Der vei krysser jernbane

Det er flere typer planoverganger på jernbanenettet; de kan være sikret med hel- eller halvbommer, lyd- og lyssignaler eller bare med grinder. Det er nå om lag 3 900 planoverganger på jernbanenettet, ca 3 400 av dem er på private veier. I perioden 1998 - 2008 har Jernbaneverket fjernet mer enn 1000 planoverganger.

Planovergang ved km 100.00, Randsfjordbanen.Det er grunn til å minne vegtrafikantene om følgende ansvarsforhold, sitat fra Trafikkreglene §10:
Trafikant skal gi fri veg og om nødvendig stanse for sporvogn og for jernbanetog.

Før passering av planovergang skal trafikant være oppmerksom på om jernbanetog eller sporvogn nærmer seg. Dette gjelder selv om overgangen er særskilt sikret. Kjørende skal holde så liten fart at stans om nødvendig kan skje i trygg avstand fra overgangen.

Vi har følgende typer planoverganger:

Helbomanlegg

Planoverganger med helbomanlegg brukes særlig der veier med stor trafikk krysser linjen. Her dekkes hele veibredden av bommene. Ved alle bom- og lysanlegg er det også signaler mot togene som viser om bomanlegget fungerer slik det skal. Dersom bomanlegget ikke fungerer, skal toget bare kunne passere planovergangen i 10 km/t. Like før bommene senkes blir det tent røde blinkende signaler mot veitrafikken. Det er selvsagt både farlig og ulovlig å krysse planovergangen på rødt lys. Det er viktig at man forserer bommene dersom man av en eller annen grunn skulle bli innestengt mellom dem. Det er bedre å kjøre ned bommen enn å kollidere med toget!

Halvbomanlegg

Halvbomanlegg, RørosbanenHalvbomanlegg brukes på de fleste offentlige veier. Halvbomanleggene krever en noe kortere tid fra det røde lyset tennes til bommene er senket. halvbommene senkes like inntil sporet og veifarende kan kjøre uhindret ut på andre siden. Også her er det selvsagt farlig og ulovlig å starte kryssingen av jernbanelinjen på rødt blinkende lys.

Lyd og lyssignaler

På noen steder er det lyd- og lyssignaler som varsler at tog er i vente. Her gjelder de samme reglene som på anlegg med bommer. Rødt blinkende lys betyr at tog er i vente og at det er farlig og forbudt å krysse linjen. Slike anlegg har det blitt færre av de siste årene.

Grinder

Ved Svenkerud, BergensbanenDe fleste private planoverganger er bare utstyrt med grinder. Her kreves det meget stor aktsomhet fra veifarende som vil krysse linjen. Slike planoverganger finnes bare der et fåtall trafikkanter vanligvis krysser linjen, men de utgjør likevel det store flertallet av planovergangene. I løpet av de siste årene er flere hundre slike overganger fjernet til fordel for bygging av underganger eller overgangsbruer. Dette gjøres som regel ved at man samler opp flere slike gamle planoverganger og leder trafikken til en undergang eller bru. Jernbaneverket ønsker å samarbeide med eierne av private planoverganger for å reduserer farene ved bruken av dem.

Tilbakeblikk

Da jernbanen i Norge ble anlagt ble det inngått avtaler med jordeierne langs de forskjellige traseene. Som del av kompensasjon for grunnavståelse til jernbanen, fikk grunneierne rett til å ha privat planovergang for å få tilgang til sine arealer på andre siden av jernbanelinjen. Disse private overgangene er grunneiers ansvar, og må ikke forveksles med offentlige planoverganger. En del private overganger er utstyrt med spesielle lyssignaler, bekostet av grunneier.

Ansvarsforhold

Det påhviler brukere av planoverganger en streng aktsomhetsplikt ved kryssing (Trafikkreglenes § 10, nr. 2).

Med mindre noe annet er avtalt er det Jernbaneverkets ansvar å vedlikeholde samt sørge for at sikrede planoverganger fungerer til enhver tid. Når det gjelder de private planovergangene er det de bruksberettigede som har ansvar både for sikkerhet og trafikk på overgangen (bruksberettiget tilsynsplikt). Varsellampene ved private overganger er kun et hjelpemiddel for brukeren, og må ikke sammenlignes med lyssignaler ved offentlige overganger. På private varsellamper er det et enkelt hvitt lys som slukker når tog nærmer seg, ved offentlig planovergang vil trafikklys blinke rødt når tog ventes.

Krav

Ved Daler, RandsfjordbanenPå strekninger hvor toget kan kjøre i mer enn 130 km/t kreves det helbomanlegg ved planovergangen. Bommene skal da dekke hele veien på begge sider av jernbanen. Skal toget passere i mer enn 160 km/t kreves planfri løsning, det vil si at overgangen erstattes med undergang eller bru.

Kompensasjon

Stenging av planoverganger kan føre til lengre kjørevei og andre forhold som vil kunne påføre næringsdrivende økonomiske tap. I spesielle tilfeller kan det være aktuelt at Jernbaneverket gir kompensasjon. Jernbaneverket vil ta kontakt med rettighetshavere og brukere på strekninger hvor man planlegger å fjerne planoverganger. Den regionen i Jernbaneverket som er ansvarlig for de enkelte planovergangene gir opplysninger om saksgangen og hvilke rettigheter og muligheter til påvirkning den enkelte har.

Spørsmål?

Har du spørsmål vedrørende planoverganger i ditt nærområde, kan du ta kontakt med din region. Informasjon og oversikt over ansvarsområder for de tre forskjellige regionene finner du under "Om oss".

 

Planovergangar

Da jernbanen vart bygd i Noreg, vart mange eigedomar delte i to. Da vart det mange stader naudsynt å tillate ferdsel via planovergang, undergang eller overgangsbru. Nå finst det om lag 3500 planovergangar på jernbanenettet.

Les mer

Planovergangene fortsatt største sikkerhetsutfordring

Planoverganger representerer om lag 1/3 av dødsrisikoen knyttet til jernbanetrafikk. Planovergangsulykkene medfører i gjennomsnitt 3–4 drepte pr. år, men kan også føre til storulykker.

Les mer

Stor satsing for tryggare ferdsel

Jernbaneverket gjennomfører no ei rad tiltak for å gjere det tryggare å krysse jernbanen. Dei siste fire åra er det gjennomført ulike utbetringstiltak på nesten 1000 av dei ca. 3 900 planovergangane som finst i landet.

Les mer