Jernbanegruppens rapport

Behov for langsiktig jernbanestrategi: Jernbanens rolle bør avklares 20-40 år fram i tid. Det trengs et vesentlig høyere bevilgningsnivå enn i dag, og det må planlegges og bygges lengre, sammenhengende strekninger. Togtilbud og infrastruktur må ses mer i sammenheng, og det er nødvendig å gå gjennom eierskapet til godsterminaler, stasjoner og verksteder.

Nytt dobbeltspor mellom Barkåker og Tønsberg. <strong> Foto: Øystein Grue </strong>

Nytt dobbeltspor mellom Barkåker og Tønsberg. Foto: Øystein Grue

Dette er noen av anbefalingene fra den såkalte jernbanegruppa som den 1. desember overleverte sin sluttrapport til samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa.

Gruppa har vært ledet av departementsråd Eva Hildrum, og hun har hatt med seg lederne for de mest sentrale virksomhetene i norsk jernbane samt en representant for transport- og logistikkbransjen.

Langsiktig og helhetlig

Jernbanegruppa peker på at jernbanenettet hovedsakelig ble bygd fra midten av 1800-tallet til midten av 1900-tallet. På denne bakgrunn mener gruppa at politikken for jernbanesektoren i mindre grad enn for luftfart og vei kan ta utgangspunkt i å bygge videre på eksisterende nett.

Et av hovedpoengene som trekkes fram i rapporten, er at jernbanen er et system der infrastruktur og togtilbud henger nøye sammen og at det derfor er svært viktig å tenke langsiktig og helhetlig.

Jernbanegruppa viser til at folketallet i Norge er beregnet å øke med om lag 25 prosent fram mot 2040. Kollektivtrafikken vil måtte spille en styrket og sentral rolle i framtidas Norge, og jernbanegruppa mener at jernbanen må ta en stor del av den ventede trafikkveksten i de markedene den er best egnet. Utviklingen internasjonalt går i samme retning, påpekes det.

Togtilbud

Om jernbanen skal spille en styrket og sentral rolle i det framtidige transportsystemet, må det ifølge rapporten tas mange nye grep. For å ivareta helheten foreslås det at planleggingen tar utgangspunkt i hva slags togtilbud som skal møte den framtidige etterspørselen og at dimensjoneringen av anleggene skjer i samsvar med dette. Videre mener gruppa at det må lages planer for lengre utbyggingsstrekninger med klarere tidsplan for når prosjekt og togtilbud skal realiseres og ikke minst at langsiktige utbyggingsvedtak må følges opp med nødvendig finansiering for å sikre rasjonell gjennomføring.

Det forhindrer ikke at det er nødvendig å gjennomføre mer og raskere vedlikehold og fornyelse av eksisterende jernbaneanlegg for å sikre dem mot ytre påvirkninger som ras og flom.

Gruppa vil øke kapasiteten i jernbanesystemet ved å fjerne flaskehalser, redusere svake punkt og øke togtilbudet.

Regjeringens ambisjon om å doble godskapasiteten på jernbane krever ifølge rapporten at rammevilkårene endres. For å sikre operatørene lik tilgang foreslår jernbanegruppa at ansvaret for å drifte godsterminalene overføres til Jernbaneverket.

20-40 år

Det aller viktigste signalet fra jernbanegruppa er likevel at det må utarbeides en jernbanestrategi med en tidshorisont på 20-40 år. Det etterlyses langsiktige mål for hva slags transportbehov jernbanen skal dekke.

Gruppa anbefaler at en tar hensyn til hva slags investeringer som kreves i linja, i togmateriell, i verksteder, terminaler, stasjoner og parkeringsområder for å kunne oppnå konkrete mål.

Jernbanegruppa peker på muligheten av å organisere utbyggingsprosjekter i egne utbyggingsselskap eller selskap der staten og eventuelt andre eiere er med. På denne måten kan deler av finansieringen skje mer uavhengig av årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Eksempler på prosjekter som kan egne seg for slik organisering, er ifølge jernbanegruppa både Ringeriksbanen og Alnabruterminalen.

Ringeriksbanen vil åpne for et helt nytt marked og reisetilbud, og Buskerud fylkeskommune har allerede tatt initiativ til alternativ finansiering og organisering av prosjektet gjennom å foreslå både utbyggingsselskap og offentlig-privat samarbeid. Prosjektet kan også avgrenses fra annen jernbanevirksomhet i byggeperioden.

I forbindelse med Alnabruterminalen kan alternativ organisering og finansiering ses i sammenheng med framtidig drift av terminalen.

Nye kilder

Jernbanegruppa konkluderer med at spørsmålet om alternative finansieringskilder, finansieringsordninger og utbyggingsorganiseringer bør utredes – primært knyttet til enkelte prosjekter.

For å sikre stabil og forutsigbar finansiering nevnes porteføljestyring innenfor gjeldende budsjettsystem, flerårige budsjetter, prosjektorganisering (vedtak om kostnadsramme som prosjektet kan trekke på) og selskapsorganisering.

Av ulike former for finansieringskilder nevnes bruker- og trafikantbetaling på jernbane, eiendomsavgift/skatt, inntekter fra kommersiell virksomhet rundt nye stasjoner, lokale offentlige eller private bidrag knyttet til stopp- og stasjonsmønster, bompengefinansiering på vei, lånefinansiering og etablering av fond.

Jernbaneverket skal samordne

Jernbanegruppa mener at det er behov for å tydeliggjøre hvem som har ansvar for hva i det norske jernbanesystemet, fordi det er åpnet for konkurranse i godstransporten og at det sannsynligvis blir åpnet for økt konkurranse innen persontransporten.

Siden jernbanen er et integrert system, mener jernbanegruppa at Jernbaneverket må få rollen som en nøytral part som samordner planer og daglig drift på en helhetlig og verdinøytral måte.

Strategisk ruteplankompetanse ligger i dag både hos JBV og NSB. Denne bør ifølge jernbanegruppa samles og styrkes i JBV.

Flertallet, unntatt NSBs Tom Ingulstad, mener også at det er behov for å gå gjennom eierskaper til verksteder, godsterminaler og stasjoner for å sikre en formålstjenlig utforming og dimensjonering samt sikre operatørselskapene tilgang, kunderettede løsninger og tilrettelegging på like vilkår.

Ingulstad viser til at full konkurranseutsetting ikke gir påviselig effekt i form av bedre punktlighet og kapasitet og at spørsmålet om eiendommene ble avgjort så sent som i 2008.

Jernbanegruppa har bestått av departementsråd Eva Hildrum i Samferdselsdepartementet (leder), jernbanedirektør Elisabeth Enger, konsernsjef Einar Enger i NSB (t.o.m. 01.05.2011), persontrafikkdirektør Tom Ingulstad i NSB (f.o.m. 01.05.2011), direktør Erik Ø. Johnsen i Statens jernbanetilsyn, administrerende direktør Linda Bernander Silseth i Flytoget, kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen i Tollpost Globe (Logistikk- og Transportindustriens Landsforening) og ekspedisjonssjef Fredrik Birkheim Arnesen i Samferdselsdepartementet.