Kvalitetssikringen av utredningen om nye godsterminal i Drammensområdet tilrår videre drift av dagens terminaler inntil videre fordi dette framstår som mest samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Seks stasjoner som var foreslått nedlagt av Jernbaneverket, opprettholdes etter at rikspolitikerne har sagt sitt. I tillegg planlegges det for gjenåpning av Steinberg stasjon. Her er den endelige listen.
Jernbaneverket, Statens vegvesen og Ruter skal sammen lage en konseptvalgutredning for de framtidige transportbehovene inn mot og gjennom Oslo. Nå er forslaget til prosjektplan klart.
Innkortingen av Bergensbanen mellom Hønefoss og Oslo må planlegges med dobbeltspor. Jernbaneverket er klare til å starte planlegging om oppdraget kommer i kommende NTP.
– Vi har gått grundig gjennom høringssvarene og anbefaler å opprettholde noen av stasjonene vi ønsket å legge ned, sier prosjektleder Øyvind Rørslett. Dette er stasjoner det ikke er store konsekvenser for rutetabeller eller budsjetter å opprettholde.
De mange høringsuttalelsene Jernbaneverket har mottatt til konseptvalgutredningen (KVU) for IC-strekningene, viser bred enighet om at det skal satses på en moderne, dobbeltsporet jernbane. Høringsfristen for KVU var 29. juni 2012, og mange av de som har levert sin høringsuttalelse utrykker stor utålmodighet.
Best mogleg togtilbod for flest mogleg, men dårlegare for somme. Jernbaneverket foreslår i ein ny rapport å leggje ned 31 stasjonar. De fleste stasjonane er små haldeplassar med svært få reisande og ein låg standard. Moderne tryggleikskrav til lengd og høgd gjer at mange plattformer må byggjast på nytt. I tillegg må nokre stasjonar leggjast ned for å kunne innføre ny grunnrute for toga.
Konseptvalgsutredningen for ny godsterminal i Drammen sendes nå ut til høring. De faglige analysene viser at det er tre alternativer som peker seg ut som mest aktuelle: Ryggkollen, Skoger og Semsmyra.
Utbygging av InterCity-strekningene kan lette presset på Oslo og vil med korte reisetider og hyppige avganger gjøre store deler av Østlandet til et sammenhengende bo- og arbeidsmarked. Det viser konseptvalgutredningen for InterCity-strekningene.
Jernbanens rolle bør avklares 20-40 år fram i tid. Det trengs et vesentlig høyere bevilgningsnivå enn i dag, og det må planlegges og bygges lengre, sammenhengende strekninger. Togtilbud og infrastruktur må ses mer i sammenheng, og det er nødvendig å gå gjennom eierskapet til godsterminaler, stasjoner og verksteder.
Det britiske firmaet Atkins har nå regnet seg fram til hvor togene kan stoppe underveis og hvor lang tid togturen vil ta og hvor ofte togene kan gå. Utregningene viser at høyhastighetstog i Norge også vil kunne bli et tilbud til distriktene. Nå har også de fire konsulentfirmene som har vurdert hvor linjene kan legges og hvor det kan bygges stoppesteder, levert sine rapporter.
Som en del av arbeidet med å forberede neste Nasjonal transportplan utreder Jernbaneverket nå behovet for, og mulighetene for, å bygge en ny jernbanetunnel gjennom Oslo. Bakgrunnen er at Østlandsområdet står overfor en stor vekst i befolkningen og en enda større trafikkvekst.
Jernbaneverket og Statens vegvesen har overlevert sin konseptvalgutredning for framtidig transportløsning på strekningen Trondheim – Steinkjer. Utredningen konkluderer med at det aller første som bør skje på strekningen er en elektrifisering av Nordlandsbanen fram til Steinkjer.
Både Ofotbanen og Nordlandsbanen må få bedre kapasitet for å møte behovene som økt vekst i Nordområdene skaper. Bare på Ofotbanen kan transportmengdene bli doblet på ti år. Dette er hovedkonklusjonen hva jernbane angår i Nordområdeutredningen som ble presentert 22.juni.
Hvis det norske jernbanenettet skal kunne dekke transportbehovet på korte og mellomlange reiser og for godstransport fram mot 2040, må investeringene minst dobles i forhold til i dag. Jernbaneverket presenterte sin stamnettutredning med perspektiver fram mot 2040 torsdag 7.april.
Organisering og sammensetning av utredningsprosjektet for høyhastighetsbaner i Norge er klar. Prosjektet er bredt sammensatt og består av en rekke personer med nasjonal og internasjonal spisskompetanse på så vel jernbaneteknikk som prosjektledelse.
Samferdselsdepartementet har nå gitt Jernbaneverket i oppdrag å utrede høyhastighetsbaner i Norge. – Vi er glade for denne oppgaven som vil ha stor betydning for utviklingen av den framtidige jernbanen her i landet, sier jernbanedirektør Elisabeth Enger. – Vi har sett fram til at dette skulle komme og går straks løs på denne omfattende oppgaven, sier hun.
Vedlagt ligger utviklingsplanen for Jærbanen som er et plangrunnlag for videre behandling. Formålet med å legge ut utviklingsplanen er å tilgjengeliggjøre plandokumentet for et utvalg av utenforstående parter som er invitert til å komme med merknader. Dette er altså ikke et offentlig høringsdokument.
Her er Jernbaneverket sitt legg handlingsprogrammet for perioden 2010 – 2019.
Jernbaneverket legger nå ut handlingsprogrammet for perioden 2010 – 2019 for kommentarer. Handlingsprogrammet bygger på regjeringens foreslåtte Nasjonal transportplan.
27.november ble det for tredje gang holdt åpent seminar om utbygging av høyhastighetsbaner i Norge. Flere nye delutredninger ble lagt fram og mest oppmerksomhet fikk kanskje rapporten fra Econ Pöyry som viser at lønnsomheten blir dramatisk mye dårligere for høyhastighetstog mellom Oslo og Trondheim ved å legge en tradisjonell norsk beregningsmodell til grunn.
27.november avholdt Samferdselsdepartementet og Jernbaneverket seminar om utredning av høyhastighetsbaner i Norge. Der ble flere nye delutredninger lagt fram. Blant annet kom det fram nye økonomiske beregninger som viser at høyhastighetstog i Norge kan få en langt dårligere lønnsomhet enn hva det ser ut til dersom de tyske beregningsmodellene legges til grunn.
I konseptvalgutredningen for Ringeriksbanen som nå legges ut på høring, har Jernbaneverket i samarbeid med Statens vegvesen kommet fram til at det er nødvendig å prioritere både jernbane og vei på strekningen. Dette er nødvendig for å oppfylle samfunnsmålene om effektiv, sikker og miljøvennlig transport. I alt er det vurdert hele 10 forskjellige traseer og konsepter for bane og vei i korridoren Oslo – Hønefoss.
Ved å investere sju milliarder kroner i jernbanen mellom landets to største byer, vil vi få en rask og effektiv forbindelse, sier regiondirektør Lars Christian Stendal i Jernbaneverket Region Vest. En slik investering åpner nye arbeidsmarkeder, nye reiselivsprodukter og styrker godstrafikken. Samtidig vil vi holde tritt med utviklingen inntil vi eventuelt får en høyhastighetsbane, sier regiondirektøren.
Jernbaneverket sitt framlegg til plan for betre tilgjenge, "Strategiplan for universell utforming", vart oversendt Samferdselsdepartementet sommaren 2007. Planframlegget femnar om alle område på stasjonane som Jernbaneverket stiller til rådvelde for togpassasjerane.
Jernbaneverket har no fullført arbeidet med ein ny teknologisk strategi. Jernbaneverket står andsynes store teknologiske utfordringar i samband med val av tekniske system og anlegg for framtida. Dette gjeld både ved fornyingar og ved bygging av ny infrastruktur.
Ved å investere fire milliarder kroner i utbedringer av jernbanenettet for å øke kapasiteten for godstog, kan samfunnet oppnå store gevinster og 300.000 vogntog kan fjernes fra veiene. Det er konklusjonen i en rapport analyseselskapet Econ har laget på oppdrag fra CargoNet. Rapporten legges fram på en samferdselspolitisk konferanse 14.november.
Godstransporten på jernbanen i Norge er i kraftig vekst. Jernbaneverket legger opp til at denne veksten skal fortsette og at kapasiteten for godstrafikken på norske spor skal dobles innen 2020.
Det er fullt mulig å bygge og drive høyhastighetsbaner i Norge på en nyttig og lønnsom måte. Tyske eksperter som har studert mulige høyhastighetsbaner i Norge på oppdrag for Jernbaneverket, konkluderer med at flere strekninger er godt egnet for dette og at høyhastighetstog vil være lønnsomt for samfunnet. Rapportens fase to og tre ble lagt fram i en pressekonferanse torsdag 1. november. -Dette er en spennende rapport som vi har sett fram til å motta, sier jernbanedirektør Steinar Killi.
Prosjektet Ringeriksbanen omfatter en ny jernbanelinje mellom Sandvika i Bærum og Hønefoss i Ringerike. Ringeriksbanen vil forkorte Bergensbanen med ca 60 km og reistetiden med om lag 50 minutter.
Jernbaneverket har utredet muligheten for å bruke deler av jernbanenettet til kombibanedrift. Kombibanetog er tog som kan kjøre på minst to ulike banesystemer, for eksempel både togskinner og trikkeskinner. Strekningene som har blitt vurdert, er Hovedbanen fra Oslo til Lillestrøm og Jærbanen fra Stavanger til Egersund.
Den tyske konsulentgruppen som ser på mulighetene for høyhastighetsbaner i Norge har nå avsluttet og levert sin rapport fra fase en i utredningene. Til høsten kommer den endelige utredningen som inneholder vurderinger av alle de aktuelle strekningene.
Toget skal kunne konkurrere med bilen i reisetid på viktige strekninger også i framtida. Kapasiteten i jernbanenettet skal også økes for å styrke godstrafikken mellom landsdelene. Dette er hovedinnholdet i Jernbaneverkets stamnettsutredning.
På denne nettsiden samler vi et utvalg utredninger om jernbanen i Norge. Jernbaneverket har gjennom arbeidet med forslag til Nasjonal transportplan, NTP, og en egen utredning utført for Samferdeslsdepartementet, "Utfordringer og valg for jernbanesektoren" juni 2003, redegjort for prioriteringer av investeringer ved ulike rammeforutsetninger/ bevilgningsnivåer.
Del på
Orgnr: 971033 533
Nå får du togtider for alle jernbanestasjonene i Norge på mobilen. Last ned mobilapp "Togtider" på Appstore eller gå inn på m.jbv.no.