Slik bygges tunnelen

I denne saken finner du en gjennomgang av hvordan anleggsarbeidene med Bærumstunnelen mellom Lysaker og Sandvika vil foregå, samt hvilke ulemper tunneldriften medfører.

Disse opplysningene finner du også i brosjyren om Lysaker-Sandvika, som du kan laste ned ved å følge linken til høyre (pdf-fil).

Tunneldrivingen


1) Forinjeksjon

21-24 meter lange hull bores rundt hele tunneltverrsnittet. Sementmasse pumpes inn i hullene under høyt trykk. Sprekkene tettes i fjellet der tunnelen skal sprenges, slik at grunnvannet ikke lekker inn.

2) Boring og lading

Det bores ca. 5 meter lange hull som lades med sprengstoff.

3) Sprengning

For å minske rystelsene på overflaten deles hver sprengning opp i mange små salver som fyres av i rask rekkefølge (5-6 sekunder). Salvene tilpasses i forhold til omgivelsene og fjellets beskaffenhet.

4) Utlasting

De utsprengte fjellmassene lastes på dumpere og fraktes til en omlastestasjon inne i fjellet. Massene overføres til mindre lastebiler før de transporteres ut av tunnelen.

5) Rensk og sikring

Løst fjell pigges ned med en stor hydraulisk hammer. Er fjellet dårlig, sikres taket i tunnelen med bolter, sprøytebetong eller armeringsbuer. Jernbaneverkets fagfolk kontrollerer fjellforholdene etter hver eneste salve og vurderer omfanget av nødvendig sikring.

Hver slik syklus driver ca. 5 meter av tunnelen. Syklusen gjentas slik at det vanligvis sprenges ca. 15 meter i gjennomsnitt pr. uke fra hver stuff, men dette kan variere avhengig av fjellforholdene. Hovedtyngden av sprengningsarbeidene avsluttes i løpet av 2009.

Støy

Naboene til tunnelprosjektet vil kunne høre og føle det som foregår i tunnelen, avhengig av avstanden og fjellforholdene.

Hus fundamentert på løsmasser er mindre utsatt for støy enn hus som står på fjell. Hvis fjellet er lagdelt og svakt, dempes støyen bedre enn om fjellet er hardt (f.eks. granitt).

Nedenfor beskrives de mest karakteristiske lydene som kan opptre i samband med tunneldriften. Vanligvis vil ca. 20 meter fjell mellom tunnelen og bygningen være nok til at bare vibrasjonene fra sprengningene merkes.

 

Lyd

Varighet

Arbeidsoperasjon

"Knatring”

Pågår i 5-6 sekunder. Uregelmessig frekvens.

Sprengning

”Hamring”

2-4 støt pr. sekund. Pågår i ca. 30-60 minutter.

Rensk (gravemaskin med hydraulisk hammer).

”During”

Svak, jevn summelyd som kommer og går i 1-3 timer.

Boring for sprengning, injeksjon eller installering av bolter.

 

I tunnelen vil det pågå arbeider i tidsrommet 06.00-02.00, men det vil ikke bli utført sprengning / støyende arbeider mellom kl. 22.00 og kl. 07.00. I dagen (utenfor tunnelene) blir det arbeider i tidsrommet 07.00-18.00. På lørdager er arbeidstiden 08.00-16.00.

Anleggsdriften følger statlige retningslinjer for begrensning av støy fra bygg- og anleggsvirksomhet (T-1442). Ved eventuelle behov for arbeid som overskrider grenseverdiene, vil dispensasjon bli søkt hos kommunale helsemyndigheter.

Hvis slikt arbeid skal utføres gis berørte naboer informasjon på forhånd, og det tilbys alternativ overnatting eller andre avbøtende tiltak.

Rystelser

Det er fastsatt grenser for rystelser fra sprengningene som er basert på Norsk Standard NS8141. Beregningene gjøres etter en fastlagt formel som tar hensyn til bygningskonstruksjoner, vibrasjonskilde, fjellets/grunnens beskaffenhet og avstand til sprengningene.

Rystelsesmålere monteres på nærliggende bygninger og avleses fortløpende. Dersom rystelsene nærmer seg grenseverdiene, kan sprengningsarbeidene justeres for å bedre forholdene.

Fra naturens side er mennesket utrustet med stor følsomhet for vibrasjoner. Vi kan merke rystelser som er flere hundre ganger svakere enn grenseverdiene. Derfor kan sprengningene oppleves som kraftige og ubehagelige uten at det er fare for skader.

Selv om rystelsene er forholdsvis små, kan lette gjenstander sakte bevege seg mot kanten på hyller og bord. Jernbaneverket oppfordrer derfor naboene om å holde øye med løse ting og kontrollere at bilder, speil o.l. er godt festet.

Grunnvann og setninger

Tunnelen sprenges ut under grunnvannsnivået. Skulle vann lekke inn i tunnelen slik at grunnvannet synker, kan dette forårsake setninger på overflaten og dermed skader på bygninger og infrastruktur.

For å unngå slike skader er det fastsatt strenge krav til tetting av tunnelen basert på en vurdering av geologi, grunnvann og omgivelser.

Tetting skjer ved innsprøyting av sementmasse i fjellet før tunnelen sprenges ut (se over). Gjennom løpende målinger kontrolleres det at omfanget på innlekkasjene ikke overskrider kravene.

En rekke målebrønner for poretrykk og grunnvannsnivå er etablert langs tunneltraseen og avleses fortløpende. Hvis grunnvannet synker, pumpes vann inn i grunnen slik at nivået holdes stabilt. Tilføringen av vann opprettholdes inntil tilstrekkelig tetthet er oppnådd i tunnelen.

Setningsbolter monteres på utsatte bygninger nær tunneltraseen. Innmålinger gjøres før, under og etter anleggsperioden for tidlig å kunne oppdage eventuelle setninger og iverksette avbøtende tiltak.

Anleggsskader

Strenge krav og oppfølging av rystelser, grunnvann og setninger gjør det lite sannsynlig med skader på bygninger og miljø. Skulle skader som skyldes tunnelarbeidene likevel bli påvist, vil disse bli erstattet eller utbedret av Jernbaneverket.

Før byggestart utføres en tilstandsregistrering av alle bygninger i tunnelens nærområder. Dette gjøres av et eksternt konsulentfirma som foretar utvendig og innvendig filming med videokamera. Det blir ikke foretatt ny tilstandsregistrering etter at tunnelbyggingen er avsluttet.

Hvis det oppdages en skade som kan være knyttet til tunnelanlegget, bør Jernbaneverket kontaktes så snart som mulig. Det er viktig at tidspunktet for når skaden oppsto fastslås med størst mulig sikkerhet.

Skaden inspiseres og vurderes av sakkyndige, som gjennomgår data fra setnings- og grunnvannsmålinger i området, rystelsesmålinger og tilstandsregistreringen.

Anleggstrafikk

Ca. 800.000 kubikkmeter med sprengstein skal fraktes bort fra tunnelene. Hovedtyngden av overskuddsmassene blir brukt til utvidelse av havneområdet i Drammen, men det kan også bli aktuelt å levere stein til andre formål.

Massetransporten skal benytte bestemte kjøreruter som er fastsatt for å gjøre belastningen på nærmiljøet minst mulig. Trafikkmengdene vil variere i løpet av dagen - i de travleste periodene vil det gå 20-25 kjøretøyer pr. time til og fra anleggsområdene. I områder ved barneskoler vil det ikke foregå massetransport i tiden 08:00-08:30.

Det er etablert en egen arbeidsgruppe som gir råd og anbefalinger om trafikksikkerhet ved anleggsområdene. Gruppen består av representanter fra Statens Vegvesen, Bærum kommune, FAU fra berørte skoler, velforeninger og Jernbaneverket.