Spørsmål og svar

Her finner du svar på en del aktuelle spørsmål omkring utbyggingen fra to til fire spor mellom Lysaker og Asker.

Hvorfor utvide fra to til fire spor?
Kapasiteten på det gamle dobbeltsporet var oppbrukt, og det oppstod ofte forsinkelser. Utvidelsen gir plass til dobbelt så mange tog.

Trafikken skilles slik at de langsomste togene (godstog og fullstoppende lokaltog) bruker de gamle sporene, mens øvrige tog benytter det nye dobbeltsporet. Dette gir en kraftig forbedring av punktligheten.

Videre reduseres reisetiden for de raskeste togene med sju minutter mellom Asker og Lysaker når hele utbyggingen står ferdig.

Hvor skal det nye dobbeltsporet gå?
De nye sporene bygges i en ny trasé som hovedsakelig legges i tunnel. Bare ved stasjonen på Lysaker og gjennom Sandvika blir de nye sporene lagt side om side med eksisterende Drammenbane.

Mellom Sandvika og Asker er det nye dobbeltsporet ferdig bygget og tatt i bruk. To lange tunneler fører fra Jong vest for Sandvika fram til Asker stasjon, kun avbrutt av en kort strekning i dagen ved Solstad.

Hva skjer med det gamle sporet?
Som nevnt skal de gamle sporene fortsatt brukes. Når utbyggingen er ferdig, er det hovedsakelig lokaltog og godstog på dagtid som vil bruke de gamle sporene.

Når står prosjektet ferdig?
I henhold til Nasjonal transportplan skal hele strekningen Lysaker-Asker være ferdig utbygd i 2011. Framdriften avhenger av at Stortinget følger opp med nødvendige årlige bevilgninger over statsbudsjettet.

Byggestart for parsellen Sandvika-Asker fant sted våren 2001, og strekningen ble åpnet i august 2005. Utvidelsen av Lysaker stasjon startet på nyåret 2006 og avsluttes i 2009. Byggestart for Lysaker–Sandvika var våren 2007, med ferdigstillelse 2011.

Hva skjer mellom Skøyen og Lysaker?
Nytten ved en utvidelse fra to til fire spor på denne korte strekningen (2,1 km), er forholdsvis liten sammenlignet med andre utbyggingsprosjekter. Denne parsellen er derfor foreløpig ikke prioritert av Jernbaneverket, og den er ikke med transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan for perioden 2010-2019.

Ved å gjøre noen forholdsvis enkle utbedringer av dagens bane får denne strekningen likevel tilnærmet samme kapasitet som strekningen videre fra Skøyen til Oslo S.

Blir strekningen Oslo S-Lysaker en ny flaskehals når Lysaker-Asker står ferdig?
Nei. Det er kort avstand mellom stasjonene Lysaker, Skøyen og Nationaltheatret, som alle vil ha fire spor. Når de fleste togene stopper på alle tre stasjonene, blir kapasiteten på Oslo S-Lysaker tilnærmet den samme som for Lysaker-Asker.

Hvor mange hus må rives eller fraflyttes i byggetiden?
Vest for Sandvika ble 6-7 bolighus revet. Jernbaneverket inngikk frivillige avtaler med samtlige berørte grunneiere, og vi håper det gode samarbeidsklimaet kan videreføres på resten av prosjektet. Avtalene utformes i tett dialog med de enkelte grunneierne.

På strekningen Lysaker–Sandvika vil 3-5 bygninger bli revet. I tillegg vil ca. 25 bolighus bli midlertidig fraflyttet i byggetida. Alle kostnader forbundet med midlertidig fraflytting dekkes selvsagt av Jernbaneverket.

Hva slags ulemper innebærer anleggsperioden?
Ulempene knytter seg i første rekke til støy og støv fra anleggsområdene og noen midlertidige omlegginger av veier. Fra tunnelen skal det fraktes bort store mengder stein, og noen veier vil få mye anleggstrafikk.

For alle delstrekningene lages egne planer for hvordan miljøspørsmål skal håndteres i anleggsfasen. Slike miljøoppfølgingsprogram (MOP) legges ut til høring og vedtas sammen med reguleringsplanen. Entreprenørene blir kontraktsmessig forpliktet til å følge tiltakene som fastsettes.

Vil det bli arbeider om natten?
Nattarbeid er ikke til å unngå i områder der anlegget kommer i berøring med jernbanespor i drift. Støyende nattarbeid gjennomføres kun etter tillatelse fra kommuneoverlegen.

Naboene får varsel i postkassa i forkant av all nattjobbing og spesielt støyende arbeider. Hvis særskilte hensyn tilsier dette, gis nære naboer tilbud om alternativ overnatting ved støyende nattarbeid.

Ordinær arbeidstid ved tunneldrivingen er 0600-0200. Sprengninger eller forstyrrende arbeider utføres ikke etter klokken 22 om kvelden.

Spuning på Jongsjordet vest for Sandvika (Foto: Rolf Harr Larsen)Blir det like store ulemper for alle langs hele linjen?
De største ulempene i anleggsfasen knytter seg til spunting, utgraving, sprenging og bortkjøring av masser. Ved spunting slås lange stålplater ned i bakken, noe som hindrer utrasing av masser ved utgraving.

Det blir en hel del spunting i forbindelse med bygging av kulvert i området ved Marstranderveien på Lysaker vest, samt gjennom hele stasjonsområdet på Lysaker. Det blir også støyende arbeider langs Engervannet øst for Sandvika.

Dagstrekningene er mest utsatt for støyulemper gjennom hele byggetida. Arbeidet med tunnelene vil medføre en avgrenset periode med støy og vibrasjoner for bebyggelsen over/langs tunneltrasèen.

Blir det store anleggsområder i byggeperioden?
Det legges stor vekt på å bruke så liten plass som mulig. Ved dagsonene på Lysaker og Sandvika blir det et sammenhengende anleggsbelte langs banen. Områder rett ved tunnelmunningene vil også preges av anleggsvirksomhet.

Det opprettes også midlertidige anleggsområder på Skallum og ved Fossveien. Her blir det etablert tverrslag, altså atkomsttunneler ned til hovedtunnelen.

Hva med skolebarna i nærheten av anleggsområdene?
Anleggsområdene er sikret med gjerder. I tillegg er barnas gang- og sykkelruter til/fra skolene kartlagt. Jernbaneverket legger vekt på forsvarlig sikring av skolevegene som blir berørt, og forsøker i størst mulig grad å styre anleggstrafikken utenom viktige skoleveger. I dette arbeidet samarbeider vi med bl.a. velforeninger og skoler.

Blir det stygge sår i naturen?
Store deler av den nye banen vil gå i tunnel uten å gjøre inngrep i natur og landskap. Dagstrekningene på Lysaker og Sandvika, samt tverrslagsområdene på Skallum og ved Fossveien, medfører inngrep i landskap, boligområder og friområder. Her vil alle "sår" i terrenget bli utbedret og satt i stand etter at anleggene står ferdig.

Det mest omfattende varige naturinngrepet blir langs Engervannet, der fjellskjæringen må utvides for å gi plass til den nye banen.

Kan tunnelarbeidene føre til skader på miljø og bebyggelse?
Jernbaneverket har lagt ned betydelige ressurser i forundersøkelser av geologi, grunnforhold og grunnvann. Det er fastsatt strenge krav til tetting av tunnelene, og målet er at tunnelbyggingen ikke skal gi varige skader på natur, miljø eller bebyggelse.

Fra arbeidet med Skaugumtunnelen i Asker sentrum (Foto: Trine Bratlie Evensen)Tetting utføres ved innsprøyting av sementmasse i fjellet før tunnelen sprenges ut. Løpende målinger kontrollerer at omfanget på innlekkasjene ikke overskrider kravene. Samtidig følges grunnvannsnivået nøye, og det gjøres løpende setningsmålinger på nærliggende bygninger.

Ved byggingen av de to fjelltunnelene mellom Sandvika og Asker, var denne strategien svært vellykket. Det var ingen nevneverdig reduksjon av grunnvannsnivået, og ingen bygninger ble setningsskadet.

Blir det forsinkelser og problemer med togtrafikken i anleggsperioden?
Målet er at togtrafikken skal gå som normalt gjennom hele byggetida. Av hensyn til sikkerheten kjører togene sakte forbi arbeidsstedene, men dette legges inn i rutetidene.

Fra tid til annen må det likevel gjøres arbeider som fordrer full stans i togtrafikken, som erstattes med buss. Dette gjøres fortrinnsvis i perioder med liten trafikk, for eksempel om natten, i helger eller i fellesferien.

Hvordan får innbyggerne informasjon om utbyggingen?
Generell informasjon om prosjektet gis gjennom bladet "Nye Spor" og i Bærum kommunes informasjonsavis "Bæringen". Ved spesielle arbeider legges nabovarsler direkte i postkassene. Andre kanaler er Jernbaneverkets nettsider og annonser i lokalpressen.

Den beste informasjonen til berørte og naboer skjer likevel ansikt til ansikt. Vi legger derfor stor vekt på å snakke direkte med folk, både på åpne møter og på tomannshånd. Vi setter også pris på at folk ringer oss når de lurer på noe. Jernbaneverket har egne nabokontakter med spesielt ansvar for å følge opp henvendelser fra nærmiljøet.

Spørsmål og svar

Her svar på noen spørsmål som vi ofte får. Finner du ikke svar på ditt spørsmål, kan du sende det til oss ved å bruke "kontakt" valget øverst.

Les mer