Prosjekt Oslo (Fornyelse Etterstad-Lysaker)

Strekningen mellom Etterstad og Lysaker i Oslo er hovedpulsåren i norsk jernbane. På en hverdag passerer 600 tog gjennom Oslotunnelen med 60.000 passasjerer. Hvis det oppstår et problem i tunnelen eller på Oslo S rammer det fort togtrafikken på begge sider av Oslofjorden, og etterhvert store deler av Østlandet.

 

Etter store driftsavbrudd og forsinkelser i togtrafikken gjennom Oslo i 2007/2008 ble det på oppdrag fra Samferdselsdepartementet startet et større fornyelsesprosjekt for å forbedre infrastrukturen. Prosjektet gjennomføres i regi av Jernbaneverket med Jernbaneverket Utbygging som ansvarlig.

Prosjektet startet opp i 2009 og det meste er ferdig. Det siste som vil skje er innfasing av koblingshus første halvår 2014 . Prosjektets mål er en oppetid på strekningen på 99,4 prosent. Etter oppgraderingen skal strekningen ha samme standard som Gardermobanen og et livsløp på 30 år. 


Prosjektet er beregnet å koste 1,7 milliarder kroner.

 


Togstans hver sommer
Hver natt utføres anleggsarbeider på strekningen. Effektiv arbeidstid er fra 3-5 timer. For å kunne gjennomføre arbeidsoperasjoner som krever lengre tid enn dette, må lengre driftsbrudd gjennomføres. Sommeren 2012 er det planlagt en togfri periode på seks uker. For å få en oversikt over alt som skal skje i sommer, gå inn på "Siste nyheter fra prosjektet" i venstre kolonne og velg "Togfri periode sommeren 2012". Du kan også gå direkte ved å klikke på denne lenken.   
Fordi mesteparten av arbeidet skjer i eller ved sporene må det jobbes de få timene om natten det ikke går tog. Mye av arbeidet er også av en så omfattende art at togene må stanses for en lengre periode - for eksempel ved sporvekselbytte eller utskifting av kjøreledning.  

Her er noen av arbeidene som er utført:

2009:

  • 14 sporveksler i ”trakta” ble skiftet. Trakta er området hvor alle sporene fra Oslo S samles i et dobbeltspor i Oslotunellen. De nye sporvekslene har tre drivmaskiner mot en på de gamle. Dermed skal det mer til for at de går i lås når f. eks isklumper løsner fra tog. De har også dobbel varmeeffekt i forhold til de gamle og dermed tiner is og snø raskere

  • Kabler skiftet og føringsveier bygget i tunellen


2010:

Detaljbilde av akseltellerDobbelt sett med akseltellere montert i hele tunellen. Akseltellere brukes for å overvåke hvor togene befinner seg, og skal erstatte dagens sporfeltteknologi som er nesten 90 år gammel. Innføring av akseltellere skal føre til at 45 prosent av signalfeilene forsvinner, og er det enkelttiltaket som vil påvirke driftsikkerheten mest.

  • 1100 fester for takstrømskinne montert i hele tunellen. Montering av takstrømskinneEn takstrømskinne sitter fastmontert  i taket, og det betyr at strømledningen ikke kan rives ned av toget.
  • 30 mil med signal- og strømkabler byttet ut
  • Bygget kabelkanaler/rørkryss på hele strekningen unntatt Oslo S
  • Vegetasjonsrydding på vestsiden av Oslotunnelen
  • Bygget håndløpere i tunnel. Håndløpere skal lyse opp og vise vei for passasjerene ved evakuering i tunnel.
  • Byttet 6 sporveksler og 2 km spor på Skøyen og i Oslotunnelen


2011:

Mesteparten av arbeidene foregikk i Oslotunnelen, Oslo S og Brynsbakken.

  • Bygging av kabelkanaler/ rørkryss og kabellegging
  • Bygging av nytt kontaktledningsanlegg (kjøreledning) på Oslo S. Montering av master og åk.
  • Ny informasjonstavle på Nationaltheatret stasjon
  • 36 sporveksler og 3 sporkryss, samt 4 km spor på Oslo S og Brynsbakken 
    Strekke ny kontaktledning Oslo S i sporene 8 til 13
  • Ferdigstille takstrømskinne og idriftsette denne i tunnelen
  • Utskifting av 13 stk sporvekselvarmegrupper, tilførselskabler og varmeelementer i 48 stk sporveksler.

Flytog passerer Brynsbakken.
Støy
En av utfordringene for prosjektet er støy. Det bor mange langs jernbanelinja, både i Skøyen/Lysaker området og i Gamlebyen. Et varig tiltak mot støy i Brynsbakken er at vi monterer sporveksler med bevegelige kryss som virker støyreduserende. I tillegg benyttes sviller med påmonterte underlagsplater for å redusere strukturlyd.

Selv om maskinene er støydempet så mye som mulig, vil anleggsarbeide nødvendigvis medføre støy. En del av arbeidet krever dispensasjon fra Oslo kommunes støyforskrifter. Det gjelder særlig støy om natten.

Jernbaneverket er derfor i tett dialog med Bydel gamle Oslo og Helsevernetaten om dette. Alt arbeid som overgår støyforskriftene har Jernbaneverket fått dispensasjonen fra kommunen for. Til gjengjeld tilbyr Jernbaneverket overnatting på hotell hvis støyen oppleves som et helseproblem. Beboerne har også et eget telefonnummer de kan kontakte prosjektet på; tlf 40 42 78 52.
Jernbaneverket sender også ut månedlige informasjonsbrev til naboene om hva som skal skje av arbeid den nærmeste måneden.  

 Ytre miljø
Prosjektet har en grønn profil, det vil si at vi ikke bare ivaretar de forskrifter og krav som omhandler miljøet og omgivelsene rundt oss, men i tillegg har vi i vår miljøprofil lagt opp til prøvetaking av  masse, innrapportering av fjernet materiell og i størst mulig grad gjenvinning av materiell eller masse som blir fjernet. Vi har en nulltoleranse i forhold til utslipp og søl fra maskiner og utstyr, og har innført rutiner for håndtering av disse. Prosjektet jobber for at det ytre miljø i minst mulig grad skal påvirkes av våre aktiviteter.

Vegetasjonskontroll/rydding
I forbindelse med prosjekt ’Fornyelse Etterstad - Lysaker’, gjennomfører Jernbaneverket vegetasjonskontroll/rydding på begge sider av banekorridoren på strekningen Oslogate - St Halvardsgate gjennom Bydel gamle Oslo. Jernbaneverket har i lengre tid hatt behov for å rydde opp i vegetasjonsforholdene på denne strekningen. Vegetasjonen er stedvis så kraftig og høy at den i økende grad utgjør en risiko for sikkerheten langs jernbanen og effektiv framføring av tog.

 I tillegg har økende trafikk på strekningen forsterket behovet for opprydding og kontroll. Vegetasjonen er registrert og kartfestet, og faglige synspunkter vedrørende trærnes betydning er belyst fra flere sider. Det er benyttet ekspertise fra flere fag: tekniske fag, trefaglig vurdering ved arborist, landskapsarkitektur, akustikk, miljø og forurensing. Dette har dannet grunnlag for beslutninger om felling, beskjæring eller bevaring av vegetasjonen. 

 

 

2012: 

Jernbaneverket fortsetter arbeidet med å fornye jernbanen i Oslo. I tre helger i mars skal det gjennomføres arbeid som gjør at togtrafikken mellom Oslo S og Grefsen, Bryn, Hauketo og Skøyen stanses i ett døgn. 
Første helg er 3.-4. mars. Bruddet begynte lørdag 3. mars kl. 12 og varte altså i 24 timer. I dette tidsrommet  losset Jernbaneverket  sporveksler både på Oslo Sentralstasjon og ved Kværnersløyfa, og det ble strukket ledninger for nytt kontaktanlegg (kjøreledning) på Sentralstasjonen. Videre ble det foretatt kabelbytte og omkobling i Oslotunellen.
Denne helgen ble det også  foretatt vegetasjonsrydding langs sporet i Brynsbakken. Dette er trær som vokser så tett inntil toglinjen at de kommer innenfor sikkerhetssonen for elektriske forsyningsanlegg (kjøreledningen).

Færre forsinkelser og driftsproblemer
- Dette bruddet markerte starten på en rekke brudd på Oslo S i år, sier prosjektleder for Osloprosjektet i Jernbaneverket Utbygging, Vibeke Aarnes. - Bare i mars ble det arbeidet i 3 av 4 helger, så kom påsken og ett brudd til i mai, før sommerens store sjau på seks uker. I løpet av året skal det meste være på plass for at togpassasjerene skal oppleve færre forsinkelser og driftsproblemer på strekningen Etterstad-Lysaker. Målet er at infrastrukturen som Jernbaneverket har ansvaret for (strøm, signaler, skinner og stasjoner) skal være oppe og gå i over 99 prosent av tiden.

- Vi er i rute, avslutter Vibeke Aarnes.

 

Ny vedlikeholdsommer på Oslo S

Også denne sommeren skal Jernbaneverket utføre omfattende vedlikeholdsarbeid på jernbanen i Oslo. Derfor blir de fleste tog til og fra Sentralstasjonen innstilt mellom 24.juni og 6.august.

 Den første og største forskjellen passasjerene vil se i august, er at det har kommet på plass en ny informasjonstavle i sentralhallen. Den gamle har hengt der siden 1999, og det begynner å bli vanskelig å få tak i reservedeler til den. Hele tavlen på 60 kvadratmeter med gamle lysstoffrør skal byttes ut med 100 nye LCD-skjermer som sammen skal fungere som en enhet. Skriften blir skarpere og informasjonen kan lettere tilpasses den enkelte situasjon. På dagens tavle er alle meldinger standardisert.


Martin Algrøy foran informasjonstavlen som skal skiftes i løpet av sommeren.
    
Normalt gjør man vedlikeholdsarbeider om natten når det ikke går tog, men disse vedlikeholdsarbeidene er så omfattende at man ikke kan gjøre det på noen få nattetimer. Arbeidets kompleksitet bidrar også til at det ikke er mulig å gjennomføre arbeidene uten en lengre stans i trafikken – som for eksempel ved sporvekselbytte eller utskifting av kjøreledning.

Nesten ett års planlegging
Dette er den tredje sommeren Martin Algrøy overvåker arbeidet mellom Etterstad og Lysaker. Han er nestleder i prosjektet og den som leder planleggingen og koordineringen i bruddene, altså i de planlagte togfrie periodene. Og det er nitid planlegging som ligger bak den store arbeidsoperasjonen. I løpet av sommerbruddet har man en arbeidsplan som forteller time for time hva slags arbeid som skal gjøres. Og for å sitere en tidligere statsminister; alt henger sammen med alt.
- Logistikken i en slik operasjon er kjempeviktig, sier Martin Algrøy. - Dette er som et dominospill, og hvis en operasjon blir forsinket eller slår feil, kan det få kjedelige konsekvenser. Når man jobber på spor er det for eksempel ikke bare å kjøre rundt en anleggsmaskin som har havarert, og rekkefølgen på maskiner som skal inn i f.eks. Oslotunellen, må være nøyaktig omvendt av rekkefølgen ut.
Detaljplanleggingen av årets sommerbrudd begynte allerede i fjor og har pågått gjennom hele vinteren, og prosjektet har i alt tre personer som koordinerer aktivitetene i sommer. Men det arbeides også ute i sporene resten av året og ikke bare om sommeren.  Nesten hver eneste natt utføres mindre arbeider og forberedelser i prosjektet. Og både helger og andre perioder med lite trafikk utnyttes. Bare denne våren har det tre vært tre helgebrudd i mars, ett i påsken og dessuten ett 5.-6. mai.

 

Stengningen i sommer
I perioden mellom 24.juni og 6.august stanses altså det meste av togtrafikken på Oslo S. Men i likhet med foregående sommer vil togene på Østfoldbanen gå som normalt til Oslo S, og snu der. Mellom Oslo S og Skøyen, Grefsen, og Bryn vil det ikke gå tog. Mellom Nationaltheatret og Oslo S kan reisende med gyldig togbillett ta T-banen og det samme gjelder fra Grefsen (Storo) og Bryn. Flytoget kjører buss til Lillestrøm. Uansett bør reisende beregne ekstra god tid. Publikumsarealene på Oslo S vil ikke bli stengt og butikker og restauranter vil holde åpent som vanlig.

Martin Algrøy har klokkertro på at togene går som normalt igjen om morgenen 6.august. Selv om det kan dukke opp uventede ting i løpet av sommeren, settes det mye inn på å være ferdig i tid.
– Folk er jo avhengige av toget!

 

Juli:
Nå rives informasjonstavlen på Oslo S

For mange er den selve symbolet på Oslo S, men nå er den snart historie. Den store informasjonstavlen i hallen på Oslo sentralstasjon skal erstattes av 100 LCD-skjermer mens togene står i sommer.

  

 Arbeidet med å demontere den 60 kvadratmeter store tavlen er godt i gang. Dette er en del av det store vedlikeholdsarbeidet som Jernbaneverket gjør på Oslo S i sommer. Den gamle tavlen med lysstoff-rør er fra 1999, og var moden for utskifting. Det er snart ikke lenger mulig å få reservedeler til den.

Nostalgi
- For mange er det nostalgi forbundet med denne tavlen, sier Geir Hagen, som er delprosjektleder Tele i Jernbaneverket Utbygging. Det var stemning for å beholde den analoge urskiven med viserne. Dermed fikk vi laget et dataprogram som viser en analog klokke med riktig tid, men som altså bare er et skjermbilde.
Den nye informasjonstavlen blir heist opp, og skal henge, i åtte vinsjer. Vinsjene er av lignende type som brukes i Operaen og på rockekonserter. Og det trengs, for den nye tavlen veier seks tonn.
- Det mest kompliserte er likevel rammer og braketter som skal tilpasses, samt programvare, sier Hagen.

Automatisk justering av skriften
Den nye tavlen vil bestå av fire moduler, hver med 25 skjermer. Hvis det skulle bli bortfall på en skjerm, vil ikke publikum miste informasjon. Da tilpasser den avanserte programvaren seg automatisk rundt.  Den nye tavlen er også tilpasset fremtidig multimedia-bruk. Den kan brukes til å vise både bilder og film.  

Nye LCD-skjermer gjør en forskjell
Når togene igjen begynner å rulle om morgenen 6.august vil passasjene fort legge merke til den den nye tavlen som vil bestå av 100 LCD-skjermer. Skriften blir klarere og det blir mulig å tilpasse beskjeder til forskjellige situasjoner. Hittil har man bare kunnet bruke standardmeldinger.
Ute på perrongene vil det også bli satt opp 10 nye monitorer, og alle nedgangene (tubene) fra hallen til perrongene vil ha nytt interiør.¨

 

Europas største videovegg på Oslo S

Togpassasjerer på Oslo S som har gløttet opp langs veggen i sentralhallen har sett den ta form i løpet av sommeren. 2.august ble den nye informasjonstavlen på Oslo S satt i drift.

Dette er nå den største videoveggen for trafikkinformasjon i Europa. Passasjerene vil oppdage at den nye tavlen har bedre kontrast og lesbarhet, og at tavlen også gir informasjon ved trafikkavvik.

Nytt er også at alle tog står oppført kronologisk (nær- og fjerntrafikk er blandet). Den analoge klokka er beholdt – men den har ingen bevegelige deler fordi den er fremstilt grafisk. Den er supplert med digitale klokker øverst på hver ramme.

Hele tavlen veier seks tonn, og utgjør 513 tommer.

Tavlen er sammen med det nye interiøret i tubene (gangene ned til plattformene fra hallen) det første synlige beviset på arbeidet når togpassasjerene kommer tilbake mandag 6.august.