Dette er Eidsvoll-Hamar

Eidsvoll-Hamar (ca. 60 km) er en av Norges mest trafikkerte enkeltsporede strekninger. Med ferdig utbygd dobbeltspor på hele strekningen kan antall togavganger dobles, det blir færre forsinkelser og reisetiden for persontog mellom Oslo og Hamar reduseres til under en time.


Skjematisk fremstilling av dobbeltsporet på Dovrebanen. Illustrasjon: Jernbaneverket.I dag er det ikke mulig å kjøre flere tog når etterspørselen er størst, uten at det går ut over togenes punktlighet og hastighet.  Utbyggingen gir plass for både persontog og godstog, og gjennom en trinnvis utbygging kan økt kapasitet tas i bruk etter hvert som nye etapper står klare.

Strekningen Eidsvoll-Hamar inngår i det såkalte InterCity-nettet på Østlandsområdet. Med nye dobbeltspor på plass, vil det en gang i framtida også være mulig å bygge høyhastighetsbaner i forlengelsen av InterCity-nettet.

 
Rammebetingelser for utbyggingen
Nasjonal transportplan (NTP) vedtas av Stortinget og fastsetter de overord¬nede prioriteringene for denne sektoren over en periode på ti år. Planen revideres hvert fjerde år. Midler til planlegging og bygging avhenger av etterfølgende årlige bevilgninger over statsbudsjettet.

Arbeidene med den første parsellen mellom Langset og Kleverud (17 km) er nå i full gang. Det nye dobbeltsporet på denne strekningen tas i bruk innen utgangen av 2015.
Framdriften for planlegging og bygging av de andre parsellene avhenger av prioriteringene som fastsettes i NTP for 2014-23, som skal behand¬les i Stortinget våren 2013.

Jernbaneverket har nylig også lagt fram en konseptvalgutredning for utbyg¬ging av InterCity-nettet. Stortinget skal behandle denne utredningen samti¬dig med Nasjonal transportplan og fatte et overordnet prinsippvedtak om konsept og rekkefølge for utbyggingen.

Utredningen viser at den raskest mulige utbyggingen er en fullføring av InterCity-strekningene i løpet av ti år, med fem års planprosess og fem års byggetid. Du kan lese mer om Jernbaneverkets anbefalte løsning for Dovrebanen ved å klikke på denne lenken. 

Strekningen består av disse parsellene:
Eidsvoll-Langset ca. 7 km
Langset-Kleverud ca. 17 km (Fellesprosjektet E6-Dovrebanen)
Kleverud-Sørli ca. 16 km
Sørli-Hamar ca. 20 km


Eidsvoll-Langset
Traseen på denne strekningen ble vedtatt i kommunedelplan i 2009. Fra Eidsvoll til Kråkvål følger den i store trekk dagens bane langs Vorma. Ved Kråkvål dreier traseen vekk fra dagens spor og inn på ei ny 860 meter lang bru over Minnesund.

Eidsvoll kommune vedtok i februar 2010 reguleringsplan for Eidsvoll stasjon-Dokknes (3,3 km). Hensikten var å utnytte overskuddsmasser fra E6-utbyggingen sør for Minnesund til utfylling av en kryssingsstrekning som senere kunne inngå i ferdig dobbeltspor.

I juni 2012 la Jernbaneverket fram forslag til reguleringsplan for strekningene Eidsvoll stasjon-Kommesrud (ca. to km) og Kommesrud-Kråkvål (ca. fem km).  Dette betyr at planen for Eidsvoll-Dokknes oppdateres og planområdet forlenges.

Eidsvoll-Kommesrud omfatter nye vendespor i tilknytning til Eidsvoll stasjon. Bygging av vendesporene er en viktig forutsetning for innføring av ny grunnrutemodell i 2014, som vil gi store deler av Østlandsområdet et kraftig forbedret togtilbud.

Reguleringen av Kommesrud-Kråkvål er framskutt for å kunne utnytte overskuddsmasser fra Fellesprosjektet E6-Dovrebanen uten mellomlagring. På store deler av strekningen er nytt dobbeltspor foreslått på fylling i Vorma utenfor dagens jernbane, som omgjøres til drifts- og turvei når dobbeltsporet står ferdig. 

Reguleringsplanene var ute til offentlig ettersyn sommeren 2012, og sluttbehandling i Eidsvoll kommune blir vinteren 2012/13. Siste del av parsellen Eidsvoll-Langset, inklusive ny bru over Minnesund, reguleres ikke i denne omgang.

Langset-Kleverud (Fellesprosjektet E6-Dovrebanen)
Nordre munning av Ulvintunnelen fotografert i september 2012. (Foto: Olav Nordli)På denne parsellen bygges nytt dobbeltspor og firefelts motorveg i felles trasé langs Mjøsa. Jernbaneverket og Statens vegvesen har hatt et nært samarbeid om planlegging og prosjektering, og de to etatene har opprettet felles prosjekt- og byggeledelse for arbeidene.

Reguleringsplaner for Fellesprosjektet ble vedtatt i november 2010, og i 2011 ble det gjort en rekke forberedende arbeider. Byggestart for grunnarbeidene var i april 2012.
E6 åpner høsten 2014, mens dobbeltsporet tas i bruk høsten 2015. Lokalveger og ny turveg langs Mjøsa (“Mjøstråkk”) gjøres ferdige i 2016.

Dobbeltspor-strekningen er 17 km lang, mens motorvegen er 21 km (fram til Labbdalen). Fellesprosjektet er delt opp i tre parseller:

FP1: Langset – Brøhaug (grunnarbeidsentreprenør er Alpine Bau)
FP2: Brøhaug – Strandlykkja (JV Veidekke Hochtief)
FP3: Strandlykkja - Kleverud/Labbdalen (Hæhre entreprenør AS)

I tillegg blir det egne kontrakter for jernbanetekniske arbeider for hele strekningen Langset – Kleverud. Planlagt kontraktsinngåelse er våren 2013.

Det inngår tre ett løps jernbanetunneler: Molykkjatunnelen (586 m), Ulvintunnelen (3985 m) og Morstuatunnelen (158 m).

Kostnadsrammen på Fellesprosjektet er til sammen 10 100 mill. kr, fordelt med 5 200 mill. på Statens vegvesen og 4 900 mill. på Jernbaneverket. Styringsrammen til Jernbaneverket er på 4 200 mill.

Du kan lese mer om Fellesprosjektet E6-Dovrebanen på prosjektets nettsider.

Kleverud-Sørli
Traseen på strekningen ble fastsatt i kommunedelplan i 2009. Den sydligste delen (ca. 4 km) inngår i reguleringsplanen som er vedtatt for Fellesprosjektet.

Det planlegges en 3,1 km lang tunnel forbi Espa, før traseen kommer ut av fjellet og krysser Tangenvika på ei 1220 meter lang bru. Dette blir Norges lengste jernbanebru.

På Tangen bygges en ny holdeplass vest for dagens stasjon, og traseen møter dagens bane ved Steinsrud eller Sørli.  Den nye traseen blir ca. 16 km og vil forkorte strekningen med ca. to km.

Det pågår nå arbeid med hovedplan for strekningen. Tidspunkt for oppstart av arbeid med reguleringsplan og bygging vil avhenge av statsbudsjettet for 2013 og NTP 2014-23. Byggetid er beregnet til ca. fire år.

Sørli-Hamar
Planlegging av denne ca. to mil lange strekningen har pr. i dag ikke startet opp.  Prosessen med Nasjonal transportplan 2014-23 og utbyggingen av InterCity-strekningene vil sette premisser for framdriften på denne strekningen.

Kontakt prosjektet

Her finner du kontaktinformasjon til prosjektet.

Les mer