Dette er Eidsvoll-Hamar

Eidsvoll-Hamar (ca. 60 km) er en av Norges mest trafikkerte enkeltsporede strekninger. Med ferdig utbygd dobbeltspor på hele strekningen kan antall togavganger dobles, det blir færre forsinkelser og reisetiden for persontog mellom Oslo og Hamar reduseres til under en time.


Skjematisk fremstilling av dobbeltsporet på Dovrebanen. Illustrasjon: Jernbaneverket.I dag er det ikke mulig å kjøre flere tog når etterspørselen er størst, uten at det går ut over togenes punktlighet og hastighet.  Utbyggingen gir plass for både persontog og godstog, og gjennom en trinnvis utbygging kan økt kapasitet tas i bruk etter hvert som nye etapper står klare.
 
Rammebetingelser for utbyggingen
Strekningen Eidsvoll-Hamar inngår i utbyggingen av InterCity-nettet på Østlandsområdet. Her inngår også den ca. 4 km. lange enkeltsporede strekningen lengst nord på Gardermobanen, mellom Venjar og Eidsvoll stasjon.

Nasjonal transportplan (NTP) vedtas av Stortinget og fastsetter de overordnede prioriteringene for denne sektoren over en periode på ti år. Planen revideres hvert fjerde år. Midler til planlegging og bygging avhenger av etterfølgende årlige bevilgninger over statsbudsjettet.

I NTP for perioden 2014-23, som ble vedtatt i Stortinget sommeren 2013, er det forutsatt at sammenhengende dobbeltspor til Hamar skal stå ferdig i 2024, og at det skal planlegges for dobbeltspor til Lillehammer innen 2030.

Strekningen Langset-Kleverud (Fellesprosjektet E6-Dovrebanen) er under bygging, og her åpner dobbeltsporet høsten 2015.

På de andre strekningene tilsier prioriteringene i NTP at det vil være betydelig planaktivitet i perioden 2015-17. Anleggsarbeider på nye strekninger er forutsatt gjennomført fra 2018.

Venjar-Eidsvoll-Langset
I løpet av første halvår 2015 vil Jernbaneverket starte arbeidet med reguleringsplaner for strekningene Venjar-Eidsvoll (4 km) og Eidsvoll-Langset (9 km).

Trasékorridoren på strekningen Eidsvoll-Langset ble vedtatt i kommunedelplan i 2009. Fra Eidsvoll til Kråkvål følger den i store trekk dagens bane langs Vorma. Ved Kråkvål dreier traseen vekk fra dagens spor og inn på ei ny bru over Minnesund.

I perioden 2013-14 bygde Jernbaneverket nye vendespor nord for Eidsvoll stasjon. De nye vendesporene ble åpnet samtidig med innføringen av ny rutemodell den 14. desember 2014. Dette var en viktig forutsetning for at antall tog pr. time mellom Eidsvoll og Oslo kunne økes fra to til tre tog pr. time fra samme dato.

Reguleringsplan for vendesporet ble vedtatt i februar 2013. Omtrent samtidig valgte Jernbaneverket å trekke tilbake et forslag til reguleringsplan som var utarbeidet fram for strekningen videre nordover fra vendesporet fram til Kråkvål. Når planleggingen gjenopptas skal det lages nytt reguleringsplanforslag for hele strekningen til Langset.

Langset-Kleverud (Fellesprosjektet E6-Dovrebanen)
Fra Fellesprosjektet ved Strandlykkja, september 2014. (Foto: Olav Nordli)På denne parsellen bygges nytt dobbeltspor og firefelts motorveg i felles trasé langs Mjøsa. Jernbaneverket og Statens vegvesen har hatt et nært samarbeid om planlegging og prosjektering, og de to etatene har opprettet felles prosjekt- og byggeledelse for arbeidene.

Reguleringsplaner for Fellesprosjektet ble vedtatt i november 2010, og i 2011 ble det gjort en rekke forberedende arbeider. Byggestart for grunnarbeidene var i april 2012.

Dobbeltsporet tas i bruk 19. oktober 2015, mens størstedelen av E6 ble åpnet 13. desember 2014. (Unntaket er snaue 4 km ved Korslund som ble forsinket grunnet konkursen til entreprenøren Alpine Bau. Denne strekningen åpner sommeren 2015.)  Lokalveger og ny turveg langs Mjøsa (“Mjøstråkk”) gjøres ferdige i 2016.

Dobbeltspor-strekningen er 17 km lang, mens motorvegen er 22 km (fram til Labbdalen). Fellesprosjektet er delt opp i tre parseller:

FP1: Langset – Brøhaug (grunnarbeidsentreprenør er Hæhre Entreprenør AS)
FP2: Brøhaug – Strandlykkja (JV Veidekke Hochtief)
FP3: Strandlykkja - Kleverud/Labbdalen (Hæhre Entreprenør AS)

Jernbanetekniske arbeider på dobbeltsporet utføres av Infranord Norge AS (spor og kontaktledning), samt Eltel Networks (tele og elkraft). Signalanlegget som skal tas i bruk sammen med dobbeltsporet i 2015, blir et avrop på Jernbaneverkets rammeavtale med leverandøren Thales Norway.  Gjennom denne avtalen får nybygde strekninger konvensjonelle signalanlegg inntil det nye, felleseuropeiske signalsystemet ERTMS kan bygges ut.

Det inngår tre ett løps jernbanetunneler: Molykkjatunnelen (586 m), Ulvintunnelen (3985 m) og Morstuatunnelen (158 m).

Kostnadsrammen på Fellesprosjektet er til sammen 11 742 mill. kr, fordelt med 6 461 mill. på Statens vegvesen og 5 281 mill. på Jernbaneverket. (Tall fra statsbudsjettet i 2015-kroner).

Du kan lese mer om Fellesprosjektet E6-Dovrebanen på prosjektets nettsider.

Kleverud-Sørli
Trasékorridoren på strekningen ble fastsatt i kommunedelplan i 2009. Den sydligste delen (ca. 4 km) inngår i reguleringsplanen som er vedtatt for Fellesprosjektet.

Det planlegges en 3,1 km lang tunnel forbi Espa, før traseen kommer ut av fjellet og krysser Tangenvika på ei ca. 1220 meter lang bru. Dette blir Norges lengste jernbanebru.

På Tangen bygges en ny holdeplass vest for dagens stasjon, og traseen møter dagens bane ved Steinsrud eller Sørli.  Den nye traseen blir ca. 16 km og vil forkorte strekningen med ca. to km.

I løpet av første halvår 2015 vil Jernbaneverket starte arbeid med å utarbeide forslag til reguleringsplan på strekningen.

Sørli-Hamar-Brumunddal
Jernbaneverket kunngjorde i desember 2014 oppstart av arbeid med kommunedelplan med konsekvensutredning for denne strekningen. Dette arbeidet skal føre fram til vedtak om trasékorridor på strekningen.

Samtidig ble forslag til planprogram for kommunedelplanen lagt fram for offentlig ettersyn.  Planprogrammet er en «plan for planen» som definerer hva som skal utredes gjennom arbeidet med kommunedelplanen. Planprogrammet skal vedtas politisk i de berørte kommunene.

Frist for høringsuttalelser er 15. februar 2015. Les planprogrammet og finn mer informasjon om høringsprosessen, informasjonsmøter, kontaktpersoner osv.i denne saken.  Du finner også mer informasjon i denne saken.

Kontakt prosjektet

Her finner du kontaktinformasjon til prosjektet.

Les mer