NTP: Jernbanesatsing må til for å løse transportutfordringene

Det er helt nødvendig å satse på videre utvikling av jernbanen for å løse de store utfordringene som transportsystemet står overfor de kommende årene, både av hensyn til framkommelighet og miljø, sier jernbanedirektør Elisabeth Enger.

Fra overleveringen av utredningsrapprten for Nasjonal transportplan 1.februar: fra venstre: Kirsti L. Slotsvik, Kystverket, fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg - Hansen, Jon Sjølander, Avinor, samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa, Elisabeth Enger, Jernbaneverket og Terje Moe Gustavsen, Statens vegvesen. <strong> Foto: Njål Svingheim</strong>
Tirsdag 1.februar leverte transportetatene og Avinor sin utredningsrapport for neste Nasjonal transportplan 2014 – 2023 til Samferdselsministeren.  Befolkningsvekst, globalisering og økt handel betyr store utfordringer for transportsystemet.

Utredningene fra Statens vegvesen, Kystverket, Avinor og Jernbaneverket viser at det ventes en kraftig vekst i både befolkning og mobilitet i de kommende årene. Det kan gi så mye som 1,6 millioner flere daglige reiser. – Dersom målene om både økt framkommelig og bedre klima skal kunne løses, må det gjennomføres en betydelig satsing på jernbanen, sier jernbanedirektøren. Både i persontrafikken mellom byene og i godstrafikken mellom landsdelene kan jernbanens rolle økes vesentlig. - Norge kommer til å bli stadig mer avhengig av robuste transportkorridorer med god kapasitet både innenlands og ut av landet, sier Elisabeth Enger.  

Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa var ved overleveringen av utredningen tydelig på at trafikkveksten i sentrale strøm må tas kollektivt. –Innsatsen på jernbane må framover også økes enda mer, sa statsråden. 

Målkonflikt


- Det kan være en målkonflikt i det at vi må håndtere både økende transport og kravene til utslipp av klimagasser, sier Enger. En vekst, slik utredningen peker på vil komme, med økt handel, bedre økonomi og flere reiser betyr at det blir enda vanskeligere å nå målene om å begrense utslippene. Å vri så mye som mulig av transport og reiser over på banebaserte systemer vil likevel være viktige bidrag i riktig retning, sier Enger. 

På Østlandet, der befolkningsveksten kommer til bli størst, vil det være særlige behov for å kapasiteten i kollektivtrafikken. Bare i Oslo-området beregnes folketallet å øke med 450.000 fram til 2040.  Det skal derfor settes ned en egen gruppe bestående av folk fra Vegvesenet, Jernbaneverket, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune for å se nærmere på fordelingen mellom transportformene og hvordan de kommende kapasitetsutfordringene kan løses. 

Godstrafikk


Jernbanen har i dag en stor markedsandel i godstrafikken mellom de store byene. Gjennom mer kapasitetssterke jernbanekorridorer ut i Europa kan andelen jernbanetransport inn og ut av landet også økes betydelig. – Analyser viser at det kan være mulig å overføre mer enn 25 prosent av antall tonnkilometer fra veg til bane og sjø. - Med høyere kvalitet i jernbanenett og terminaler kan jernbanens andel i godstrafikken økes vesentlig også innenlands, sier Enger.

Samarbeid

Det som er helt sikkert er at transportetatene, kommuner og fylkeskommuner må arbeide nært sammen for å møte de store transportutfordringene vi vet vil komme, sier jernbanedirektør Elisabeth Enger. Rapporten som 1.februar ble overlevert til Samferdselsministeren  skal gi et godt grunnlag for framtidige beslutninger om utviklingen av infrastrukturen og inngår altså som innspill i arbeidet med Nasjonal transportplan for perioden 2014 – 2023. På våren vil etatene komme med egne stamnettutredninger som sier mer om hvilke tiltak som bør utføres i de ulike transportkorridorene.

<strong> Foto: jernbaneverket </strong>

 

Felles pressemelding fra transportetatene

Les mer