Jernbanen blir stadig tryggere

16.12.2009 Gjennom de siste ti årene er det gjennomført en rekke tiltak for å bedre sikkerheten i jernbanetrafikken. Tiltak som GSM-R-radiosamband mellom tog og togleder på alle baner, ATC på Rørosbanen, alarm i togledersentralene dersom tog passerer rødt lys, rassikringsarbeider og ikke minst nedleggelse av mer enn 1100 planoverganger bidrar alle til at jernbanen blir stadig tryggere.


Utbygging av radiosambandet GSM-R på alle strekninger er et av største viktigste sikkerhetstiltakene som er gjennomført de siste ti årene. <strong> Foto: Øystein Grue </strong>

– Vi jobber med henblikk på 0-visjonen, og de siste årene har det vært svært få fatale ulykker på jernbanen. Dette gjør at vi nå tenker at det er mulig å oppnå null drepte som følge av virksomheten ved å lære av nestenulykkene og velge virkningsfulle tiltak, sier sikkerhetsdirektør Monika Løland Eknes i Jernbaneverket.

Jernbanen er et av våre sikreste transportmidler og Jernbaneverket arbeider aktivt for ytterligere å bedre sikkerheten. Ved inngangen til 2010 er det planovergangene, ulovlig ferdsel i jernbanesporet og faren for ras og utglidninger ved ekstremvær som er våre største utfordringer, sier Løland Eknes. Sammenliknet med andre land i Europa har vi større utfordringer knyttet til ras- og utglidningsfare. Dette skyldes trolig både at mange av våre banestrekninger ligger i vanskelig terreng og at vi har mye vær her i landet sier hun. Selv om det er liten sannsynlighet for sammenstøt mellom tog, representerer dette likevel en risiko for store ulykker, derfor er også dette et prioritert område for sikkerhetstiltak.

Sikkerhetsdirektør Monika Løland Eknes. (Foto: Øystein Grue)
Etter den tragiske togulykken ved Åsta på Rørosbanen for ti år siden, har jernbanen beveget seg fra en hendelsesbasert sikkerhetsstyring som hadde preget virksomheten i de nesten 150 årene siden jernbanen kom til Norge, og over mot risikobasert sikkerhetsstyring. Dette har betydd at risikoanalyser i perioden har blitt integrert i alle arbeidsprosesser og bidrar til at farer avdekkes og håndteres før de fører til ulykker. Læring av uønskede hendelser har en sentral plass i sikkerhetsstyringen og verktøyet for registrering og oppfølging av uønskede hendelser utvikles og forbedres stadig. Rapporteringsgraden øker kontinuerlig og i 2009 håndterte systemet nærmere 9000 innmeldte saker.

Her er en oversikt over noen viktige punkter i sikkerhetsarbeidet i perioden 2000 – 2010:

Planoverganger

Gjennom de siste ti årene er det fjernet ca 1100 planoverganger. Det finnes nå ca 3700 registrerte planoverganger på jernbanenettet. 3360 av dem er private og svært mange av disse er ikke i bruk og er bare registrert som en gammel rettighet knyttet til eiendommer langs sporet. Det reelle tallet på planoverganger som er i bruk er om lag 2000. Det er brukt store beløp på å erstatte planoverganger med underganger, overgangsbruer og på å bygge oppsamlingsveier langs jernbanen fram til sikre kryssingspunkter. Til grunn for arbeidene er det laget kartlegginger knyttet til risiko slik at de mest utsatte overgangene har fått gjennomført tiltak først. Dette arbeidet skal videreføres og fjerning eller sikring av planoverganger er fortsatt et av de viktigste sikkerhetstiltakene.  
Mer enn 1100 planoverganger er fjernet på ti år. Mange av dem er erstattet av sikre underganger, som her. (Foto: Njål Svingheim) 

GSM-R

Dette er et lukket mobilnett (digitalt radiosystem) utviklet for jernbanen i Europa. GSM-R har funksjoner som gjør kommunikasjonen mellom togleder og lokfører enklere. Den gir også sikker og effektiv kommunikasjon i en nødsituasjon og alle tog i et område kan varsles samtidig ved eventuelle faresituasjoner. GSM-R ble tatt i bruk på alle baner i 2007 og Norge var da første land i Europa med full utbygging av systemet.

Klimaendringer

Mer nedbør og større temperatursvingninger har gitt behov for nye tiltak. Jernbaneverket driver systematisk kartlegging av alle strekninger med tanke på rasfare. Sentralt er også samarbeidet med Meteorologisk institutt om værvarsling og utbygging av værstasjoner langs jernbanenettet. Dette gir nøyaktige varsler og god oversikt over lokale forhold. Jernbaneverket tar høyde for å forsterke fyllinger, utbedre dreneringssystemer for vann, sikre skjæringer og fjellsider og å bygge rasvarslingsanlegg. Dette er omfattende arbeider som har pågått de siste årene og som vil bli videreført. De siste ti årene har det vært en økende trend med flere ras og utglidninger, dette er derfor et prioritert område for kommende sikkerhetstiltak.

ATC

ATC (automatic train control) er en barriere mot sammenstøt mellom tog som inntrer dersom et tog ikke følger bremsekurven (normal nedbremsing) inn mot et signal som viser stopp. Dersom toget passerer et rødt lys vil ATC-systemet alltid forårsake nødbrems.
På grunn av at enkelte tog krever lange bremselengder kan det i noen få tilfeller være slik at toget likevel ikke stanser før det kan komme i konflikt med en annen togveg (spor for et annet tog). Denne muligheten jobbes det også systematisk for å hindre. Det er gjennomført tiltak på 20 stasjoner og det er planlagt slike tiltak på ytterligere seks stasjoner. Arbeidet med å bygge inn slike barrierer vil bli videreført.

Rørosbanen

Strekningen Hamar – Røros ble fra 30.juni 2000 utrustet med ATC. Banen var den eneste der signaler og stasjoner var fjernstyrt, uten at strekningen hadde ATC-utrustning. Dette er en driftsform som ikke lenger benyttes.

Togledersentralene

I tillegg til at GSM-R –systemet gir sikkert samband til alle tog, har togledersentralene også blitt utstyrt med alarmer som gir svært tydelig varsel dersom et tog passerer stoppsignal. Toglederen for den aktuelle strekningen kan da straks varsle øvrige tog og kontakte det toget som har passert stoppsignalet.

Stasjoner

Jernbaneverket har startet opp et stort arbeide for å utbedre plattformer som er for korte i forhold til toglengdene. Dette vil bedre sikkerheten for passasjerene ved av- og påstigning. I år utføres det slike tiltak ved 18 stasjoner, og arbeidet vil bli videreført.

Kulturendring

Gjennom de siste ti årene er det brukt flere milliarder kroner på sikkerhetstiltak i jernbanetrafikken. Jernbanen i Norge ligger høyt på statistikkene over land med få ulykker i forhold til trafikkmengde. I tillegg til de nevnte fysiske tiltakene som er utført og som blir videreført, har det også i perioden blitt lagt stor vekt på sikkerhetsforståelse, opplæring, systematisk sikkerhetsarbeid og kulturbygging internt i både Jernbaneverket og hos togselskapene. Dette arbeidet blir også videreført fremover.