Bergensbanen 100 år

27.11.2009 Fredag 27. november var det på dagen 100 år siden HM Kong Haakon VII åpnet Bergensbanen, jernbanen mellom landets to største byer. Samtidig ble en av Europas mest spektakulære jernbanestrekninger åpnet for trafikk. Bergensbanen er fremdeles en av verdens mest berømte jernbaner, og ble så sent som våren 2009 kåret som en av de 20 beste jernbanereisene i verden.

Tog 602 ankommer Ustaoset. <strong> Foto: Njål Svingheim </strong>
Bergensbanen over høyfjellet ble av Kong Haakon karakterisert som "vår tids storverk" da han åpnet banen i november 1909. Oslo og Bergen, Østlandet og Vestlandet, var knyttet sammen med en jernbane som mange mente det ville være umulig å bygge og drive.

Bergensbanen kostet et helt statsbudsjett og er fortsatt en av verdens mest kjente turistbaner og persontrafikken øker stadig. Like viktig er banen for næringslivet og den store godstrafikken mellom øst og vest.

Høyfjellsbane


Bergensbanen er først og fremst kjent som en høyfjellsbane. Det er den 100 kilometer lange fjellstrekningen (Geilo - Mjølfjell) som har kostet mest slit, både under anleggstiden og gjennom banens til nå 100-årige historie. I Europa er det mange baner som krysser fjellområder, men det spesielle med Bergensbanen er at høyfjelsstrekningen er så lang og at så mye av den går over tregrensen. I tilegg kommer at banen ligger mye lenger mot nord enn for eksempel banene som krysser Alpene.

Selv om deler av høyfjellsstrekningen har blitt modernisert, er Bergensbanen fortsatt en av Europas mest krevende baner å holde klar for trafikk året rundt.

Tog 602 ved Finse <strong> Foto: Helge Sunde </strong>

Vær, vind, temperatur og rasfare er til stede nå som for 100 år siden. I rikt monn. -Det er klart at vi har en helt annen hverdag nå, enn for bare 20 år siden, sier snøkoordinator på Finse, Kjell Erik Giljarhus. Hovedårsaken er Finsetunnelen og Gråskallen tunneler med sine kryssingsspor inne i fjellet. Fra Finse til Gråskallen, der banen hele veien går i 1100 – 1200 meters høyde, er også selve sporet lagt om og løftet i terrenget for å gjøre brøytingen enklere.

For å holde banen åpen har Jernbaneverket to store Beilhack-ploger som til vanlig er stasjonert på hver sin side av fjellet. Disse erstatter de berømte roterende plogene som tidligere var avgjørende for å holde banen åpen. I tilegg disponeres et diesellokomotiv av typen Di3 med stor frontplog, samt høyfjellssporrenser. NSB har også et diesellokomotiv med vogner stasjonert på Ål stasjon om vinteren i tilfelle noe skulle skje på høyfjellet.

For det er fortsatt slik at man aldri kan garantere seg 100 % i forhold til naturkreftene på en av Europas mest værharde jernbanestrekninger.

Kortere?


Turen mellom Oslo og Bergen tar i dag drøyt 6 1/2 time, kommer den planlagte forkortelsen Sandvika - Hønefoss (Ringeriksbanen ), kan turen gjennom dette tiltaket alene forkortes med en time. Avstanden mellom Oslo og Bergen over Drammen er 484,1 kilometer.

Godværsdag på Hallingskeid. <strong> Foto: Njål Svingheim </strong>

Markeringer


Gjennom jubileumsåret har det blitt arrangert en rekke markeringer, tilstelninger og kjøring med veterantog på banen. I jubileumshelgen vil det blir flere markeringer i presse og kringkasting. Den største satsningen kommer på fjernsynet der NRK sender en hel reise med dagtog 602 fra Bergen til Oslo, filmet fra førerplass. Programmet tar 7 timer og 16 minutter, det som var togets kjøretid den dagen filmen ble tatt opp. Under veis ( i ”tunnelene” ) får seerne også se historiske klipp og andre innslag fra banen. På jubileumsdagen blir det også et arrangement på Voss stasjon, stedet der Kong Haakon åpnet banen for trafikk for 100 år siden.

Se: Bergensbanen minutt for minutt NRK 2 fredag kl 19.55

Se også: Artikler om Bergensbanen på Jernbaneverkets nettsider

Ottar Stegen (tv) og Geir Roe er blant dem som holder banen åpen. <strong>Foto: Njål Svingheim</strong>