Er ikke en sville bare en sville? Det korte svaret er nei. Det lange svaret er langt og komplisert. Her følger en enkel forklaring.

 Foto: Øystein Grue

I dag brukes i hovedsak betongsviller, men det finnes steder på det norske jernbanenettet der tresviller fortsatt er i bruk.

Selv om avstanden mellom sviller er fast på 600 millimeter, finnes det ulike størrelser på sviller. Den største svillen er 2,6 meter lang og passer til skinneprofil 60E1, og den andre svillen er 2,4 meter lang og passer til skinneprofil 54E3.

Skinneprofilet er størrelsen på skinnen, og meget enkelt sagt er skinneprofilet avhengig av hvordan strekningen skal benyttes. Bruken av skinnen i form av hastighet, trafikkmengde og tyngde på toget påvirker kravene til sporets bæreevne, som igjen stiller krav til skinneprofilet.

Skinnene er festet til svillen med en befestigelse. En befestigelse består av et svilleanker, en mellomleggsplate, en eller to isolatorer av ulik type og en type klemfjær. Klemfjæren presser skinnen fast til svillen, og her finnes det to hovedtyper. Valg av svilleanker er avhengig av skinneprofilet og selve skinneankeret er støpt fast i svillen. Det finnes totalt fem, seks ulike typer svilleankere i bruk i dagens jernbaneinfrastruktur.

I dag er arbeidet med å bytte sviller mye enklere enn i jernbanens ungdom ettersom det finnes maskiner til å gjøre mesteparten av jobben, og maskinene er spesialtilpasset til å utføre de enkelte oppgavene. I tilknytning til sviller er man avhengig av at maskinen kan håndtere den befestigelsen som svillene er utstyrt med.

I tillegg påvirkes valg av sviller av hvor de skal ligge. Både bruer og sporveksler stiller egne krav til svillene.

Så nei, en sville er ikke bare en sville.