Apparatskap (AS): Skap som står ved signalanlegg og som inneholder diverse utstyr, eksempelvis kabelavslutninger.
Asynkronmotor: En relativt enkelt oppbygd, lett og robust lokomotivmotor der spenning og frekvens til motoren reguleres ved hjelp av mikroprosessor.
ATC - Automatisk togkontroll: Fellesbetegnelse for DATC - Delvis ATC (system som gjør at togene stopper automatisk ved eventuell passering av rødt lys) og FATC - Full ATC (system som gjør at togene ikke overskrider den maksimalt tillatte hastighet).
Baliser: Anordning med reflektorer som festes på svillene ved signalanlegg, og som benyttes til å angi togenes posisjon og signalbeskjed til lokomotivet.
Blokkpost: Skillet mellom to blokkstrekninger.
Blokkstrekning: En sporstrekning der det til enhver tid bare kan befinne seg ett tog av gangen.
Blokktelefon: Telefon på stasjoner og blokkposter for direkte kontakt med togleder.
Bæreline: En line av elektrolyttkopper som "bærer" Hengetråd og Kontakttråd.
CTC: Sentralisert trafikkontroll. System som muliggjør fjernstyring av signalanlegg for tog. Styres av togleder i en CTC-sentral.
ECTC = Elektronisk CTC.
RCTC = Relé-CTC.
PLS-CTC = CTC bygd opp av PLS (se dette).
ERTMS: ERTMS er en standardisert løsning for signalering og trafikkstyring i Europa. Satelittbasert, ingen signaler langs linjen, all informasjon er flyttet inn til lokførerens obordutrustning. Prøvestrekning skal bygges ut på Østfoldbanens østre linje.
DATC - Delvis ATC (Delvis Automatisk togkontroll): System som gjør at togene stopper automatisk ved eventuell passering av rødt lys.
Dieselelektrisk drift: Dieselmotor med en generator som omformer dieselenergien til elektrisk energi.
Dieselhydraulisk drift: Trekkraftmateriell med hydraulisk kraftoverføring for framdrift av toget.
Dvergsignal: Signal som regulerer lokale togbevelser på stasjoner.
Elektrotekniske anlegg: Et samlebegrep som omfatter anlegg for strømforsyning, signalanlegg og teleanlegg.
FATC - Full ATC (Full Automatisk togkontroll): System som gjør at togene ikke overskrider den maksimalt tillatte hastighet.
Forriglingstabell: Tabell hvor som viser hvilke krav som må oppfylles for at et tog skal få grønt lys for en togvei fra et bestemmelsessted til et annet.
Grensestasjon (signalteknisk): Det stedet en fjernstyrt strekning (CTC) møter andre driftsformer.
Hengetråd: En elektrolyttkoppertråd, festet i Bærelinen, som bærer Kontakttråden.
Hovedsignal: Signal som gir beskjed om det er klart for kjøring inn på neste blokkstrekning.
Høyt skiftesignal: Signal som regulerer lokale togbevelser på stasjoner.
Impedanser: En innretning/motstand som bare slipper returstrøm forbi isolerte skinneskjøter.
Kabelkanal: Kasse i betong eller plast hvor kabler for elektrotekniske anlegg legges.
Kabelpar: To tråder i en kabel som overfører én type informasjon, danner tilsammen et kabelpar.
Koder: Anordning festet på signaler, som avføler og gir beskjed om signalets tilstand til lokomotivet via balisen.
Kondensatorbatteri: Et batteri som reduserer overføringstap for elektrisk energi.
Kontaktledningsanlegg, KL-anlegg: Komponentene strømforsyning for elektrisk banedrift består av, dvs ledninger, master, brytere mm.
Kontakttråd: Strømledningen, massiv tråd av elektrolyttkopper, som togets strømavtaker får strømmen fra.
Koplingsskjema: Skjema som viser hvordan ledninger og brytere skal legges og kobles etter godkjent forriglingstabell.
Krenging: Teknologi som gjør at vogner krenger mer enn overhøyden tilsier i kurvene, og som dermed øker komforten til passasjerer. Krengetog kan ha større fart i kurvene enn tog som ikke krenger.
Kullslepestykke: Den del av strømavtakeren som er i berøring med den strømførende kontakttråden. Kullbelagt overflate.
Lastraktor: Skinnegående arbeidsmaskin med lasteplan og kran.
Likestrøm: Strømoverføring med konstant spenning over et gitt tverrsnitt.
Linjeblokk: System som hindrer mer enn ett tog i å kjøre inn på en definert togstrekning.
Lokomotivfører (Fører) : Personen som kjører toget og er ansvarlig for togets framføring.
Matestasjon: Fellesbetegnelse på omformer-, transformator- og kraftstasjoner som leverer elektrisk energi til Jernbaneverkets kontaktledningsanlegg.
Motorvognsett: Tog som består av motorvogn og styrevogn, eventuelt med mellomvogner.
Omformerstasjon: Innretning som transformerer elektrisk energi til riktig spenning og gir vekselstrømmen riktig frekvens (perioder/Hz).
Overbygning: Skinner, sporveksler, sviller og ballast. Hviler på underbygningen.
Overgangskurve: Kurve som binder sammen rettstrekning og sirkelkurve. Formålet med en overgangskurve er både å bygge opp overhøyde og gi en myk overgang mellom rettstrekning og sirkelkurve.
Pakkesvitsj: Sorterer av elektronisk informasjon.
Pantograf: Se Strømavtaker.
PCM-systemer: System som transformerer tale til dataspråk og tilbake til tale.
Perioder/Hz: Hvor ofte strømmens spenning skifter mellom + og - pr sekund.
PLS-teknikk: (PLS - Programmerbare logiske systemer): Teknikk som benyttes i signalanleggene og dagens sikringsanlegg, basert på elektronikk og datateknikk.
Regenerativ bremse: System som gjør at bremseenergien kan tilbakeføres til strømnettet.
Regenerator: Forsterker signaler i kabler.
Relé: Elektromagnetisk bryter.
Returstrøm: Strømmen som går tilbake fra lokomotiv/trekkraftenhet til omformerstasjon.
Samtidig innkjør: Signalsystem som gjør det mulig for to tog i motsatt retning å kjøre samtidig inn på hvert sitt spor på en stasjon.
Skiftelokomotiv: Lokomotiver som brukes til å sette sammen og dele godstog.
Skinneisolasjon: Isolasjon mellom skinnekjøter som hindrer strøm å komme gjennom.
Skinnetraktor: Lite skiftelokomotiv.
Sporfelt: En avgrenset del av sporet, hvor det kan detekteres om det er tog eller ikke. Alle jernbanens strekninger og spor er delt inn i sporfelt. Når et tog passerer fra et sporfelt til et annet, registreres dette i sikringsanlegget.
Sporplan: En plantegning som viser alle jernbanespor og sporveksler korrekt tegnet inn.
Sporveksel: En mekanisk innretning som gjør at rullende materiell kan kjøre fra et spor over i et annet.
Sporvekseldrivmaskin: Motor som sørger for at en sporveksel kan stilles om.
Spredenett: Kabelnett fra sentral til lokal bruker.
Strømavtaker: Innretning på elektrisk materiell som fører strømmen fra kontakttråden til trekkraftenhet.
Sugetransformator: Innretning som "suger" returstrømmen fra jord, og "presser" den inn i skinnene eller returledning.
Svakstrøm: Strøm med lave spenninger.
Teleanlegg: Jernbanens tele-og datasystem.
Terminalradio: Lokalt walkie-talkie system som brukes internt i en godsterminal.
Togekspeditør (Txp): Person på stasjon som har ansvar for å ivareta nødvendig sikkerhet i togframføring på og til/gjennom stasjonen. Har to cm bredt rødt bånd rundt uniformslua.
Togleder: Fjernstyringsoperatør som overvåker og har ansvar for togframføring fra et kontrollrom.
Togradio: Radiotelefonsystem som gir lokfører kontakt med togleder.
Togvei: Definert "kjøreløype" gjennom spor og sporveksler.
Transformator: Innretning som endrer strømmens spenning fra et nivå til et annet.
Transmisjonssystem: System som overfører data og telefonsamtaler fra et sted til et annet via kabler.
Tunnelradio: Spesielle antennekabler som gjør at signaler til togradio, mobiltelefon og vedlikeholdsradio også når fram i tunnel.
Tyristor: Elektrisk halvleder som ved hjelp av elektronisk utstyr regulerer strøm og spenning til motorene slik at lokomotivet kan ha ønsket drakraft.
Underbygning: Masse bestående av grus og steinmateriale som skal sikre at ballast, sviller, skinner og sporveksler ligger stabilt og ikke beveger seg.
Universallokomotiv: Fellesbetegnelse på lokomotiv som er godt egnet til både å trekke både persontog og godstog.
Vedlikeholdsradio: Kombinert walkie-talkie og mobilt telefonsamband som benyttes av bane- og elektromannskap som jobber i felten.
Vekselstrøm: Strømoverføring hvor strømmen skifter mellom positive (+) og negative (-) spenninger hele tiden.
X25: Internasjonal standard for data-kommunikasjonssystem.
Åk: Oppheng for kontaktledninger som spenner over flere spor.