Nord-Norges første jernbaneanlegg var den første biten av Sulitjelmabanen. Fra starten av var denne gruvebanen bygd med bare 750 millimeters sporvidde i det vanskelige terrenget fra Sjønstå til Hellarmo. I 1915 ble banen bygd om til 1067 millimeters sporvidde og forlenget fra til Sulitjelma og Lomi. Sulitjelmabanen ble forlenget ned til Finneid i 1956 og erstattet ved veg i 1972. I 1904 åpnet en annen privat gruvebane i Nordland, nemlig Dunderlandsbanen mellom Tverrånes ved Mo og Storforshei.
Ofotbanen
Men Nord-Norges første og viktigste jernbane var Ofotbanen som åpnet mellom Narvik og Riksgrensen i 1902. Ofotbanen er tilknyttet det europeiske jernbanenettet gjennom Sverige og ble bygd for utskipningen av svensk jernmalm fra Kiruna over den isfrie havna i Narvik. Ofotbanen har over 100 år hatt meget stor trafikk og er Norges mest lønnsomme banestrekning bedriftsøkonomisk.
Nordlandsbanen
Nordlandsbanen nådde Mosjøen i 1940. Tyskerne hadde under krigen meget store ambisjoner om en rask forlengelse av Nordlandsbanen videre nordover helt til Finnmark, men da krigen sluttet i 1945 var man bare kommet til Dunderland. Nordlandsbanen åpnet til Fauske i 1958 og til Bodø i 1962. Noen forlengelse av Nordlandsbanen er for tiden ikke på agendaen, men i Troms arbeider lokale krefter for å få til en utredning av en bane som kan knytte Troms til Ofotbanen.
Også i Finnmark arbeides med en jernbanekartlegging, det dreier seg om en bane fra Kirkenes til Nikel som er tilknyttet det russiske jernbanenettet. Kirkenes hadde forøvrig en jernbane mellom byen og gruvene (AS Sydvaranger) på Bjørnevatn (7,5 km normalsporet) for transport av malm.
I 2008 planlegges det oppstart av gruvedriften igjen i Sydvaranger og dermed skal og jernbanen mellom Kirkenes og Bjørnevatn settes i stand og tas i bruk igjen.
(Kilde: Banedata, Norsk Jernbaneklubb 1994)