Historisk oversikt

I 1854 fikk Norge sin første jernbane. Hovedbanen var 68 kilometer lang og gikk fra Kristiania til Eidsvoll. Dette er faktisk den samme strekningen som også har landets mest moderne jernbane, Gardermobanen som åpnet i sin helhet i 1999.

Foto: Norsk JernbanemuseumPå 1840-tallet økte handel og samferdsel i Norge, noe som igjen økte interessen for å bygge jernbane for å transportere varer og mennesker raskere. I 1851 godkjente Stortinget et tilbud fra et engelsk selskap om å anlegge en jernbane fra Kristiania til Eidsvoll. Banen skulle drives i privat regi med 50 % engelsk og 25 % norsk privatkapital, samt 25 % norsk statskapital. Da banen åpnet i 1854 var den 68 kilometer lang og hadde kostet 2,2 mill. speciedaler.

Hovedbanen ble en stor suksess. Allerede det første året fraktet den 128.000 passasjerer og 83.000 tonn trelast. Banen ga mersmak og flere nye baner ble planlagt bygd.

I 1861 åpnet den første egentlige statsbanen, den smalsporede Hamar - Grundsetbanen. Grundset ligger like nord for Elverum.


selsbakk størensbanenI 1868 åpnet Randsfjordbanen fra Drammen til Randsfjord, og utover i 1870 årene foregikk jernbaneutbyggingen i stort tempo. I 1877 var 6 baner under bygging med en samlet arbeidsstyrke på 11 000 mann. Norges første stambane mellom landsdelene ble Rørosbanen som sto ferdig mellom Hamar og Trondheim i 1877. I begynnelsen av 1880-årene stoppet byggingen opp som følge av økonomiske kriser og politiske konflikter. I 1883 ble forvaltningsbedriften NSB etablert. Samtidig kom utbyggingen av nye baner i gang igjen. Fra 1890 - 1910 ble det bygd 1419 kilometer bane. I 1902 åpnet Ofotbanen som vår nordligste mellomriksbane. Banen ble bygd for at utskipningen av de store og rike malmforekomstene i Nord-Sverige kunne skje fra en isfri havn. Ofotbanen har i de senere årene blitt mer viktig også som godstrafikkforbindelse mellom Sør- og Nord-Norge med hurtige direktegodstog Oslo - Narvik.


I 1909 stod Bergensbanen ferdig, en bane som det hadde kostet et helt statsbudsjett å bygge. Mange mener at Bergensbanen fortsatt mangler en direkte linje mellom Ringerike og hovedstadsområdet for å kunne kalles fullført. Med Dovrebanens åpning i 1921 hadde man to baner mellom Østlandet og Trøndelag.

I 1920-årene begynte biltrafikken å bli synlig som en konkurrent til jernbanen. Veiutbyggingen tok over, og jernbanen ble tvunget mer over på defensiven. Sørlandsbanen åpnet til Kristiansand i 1938. Banen var bygd langt inne i landet, noe som nok har hemmet trafikkutviklingen på strekningen. I dag er det planer om å bygge en forbindelseslinje mellom Sørlandsbanen og Vestfoldbanen, Grenlandsbanen.

Jernbanen under krigen

Under 2. verdenskrig 1940 - 1945 tok tyske styrker kontrollen over NSB. Det ble innført restriksjoner på energibruk, noe som ga jernbanen tilnærmet monopol på transport.

Passasjertallene steg, men bare enkelte banestrekninger som alt var påbegynt ble fullført i tysk regi. I 1940 åpnet Flåmsbanen. Nordlandsbanen kom til Mo i Rana i 1942, og i 1944 ble Sørlandsbanen åpnet til Stavanger. Tyskerne hadde gigantiske jernbaneplaner men greide selv med rene slaveanlegg, der krigsfanger ble tvunget til tungt anleggsarbeide, ikke å gjennomføre særlig mye av planene sine. Mye av arbeidet ble også provisorisk og dårlig utført og måtte utbedres etter krigen. Totalt ble jernbanenettet utvidet med 450 kilometer, mens 200 kilometer ble elektrifisert i krigsårene.

Etterkrigstiden


Da freden kom var ressursene i NSB tappet og materiellet var ødelagt og nedslitt. Det var stort behov for nyinvesteringer. Styret i NSB la fram en plan for gjenreisning, men fikk ikke støtte fra Stortinget. Først i 1952 kom det en fornyelsesbevilgning med en plan for elektrifisiering av banenettet, kalt "Vekk med dampen".

I 1960 kom et annet viktig vendepunkt i jernbanens historie: Frigivelsen av bilkjøp.

1960-tallet ble preget av laber nyinvestering og synkende status for jernbanen. Nordlandsbanen ble åpnet til Bodø i 1962 og var i mange år vår nyeste jernbane. I 1969/70 ble elektrifiseringsplanen av 1952 fullført, og damplokomotivene var fullt ut erstattet av elektriske- og dieseldrevne lokomotiver. Dette reduserte reisetiden på en rekke strekninger, og førte til vekst i togtrafikken. Jernbanen fikk også en kraftig trafikkvekst etter energikrisen på 1970-tallet. Oslotunnelen som binder sammen trafikken gjennom Oslo øst- og vestover ble åpnet i 1980, og veksten i trafikken fortsatte, særlig innenfor lokaltrafikken. I 1989 ble hele NSB-konsernet divisjonalisert, og allerede i 1990 gikk flertallet i styret inn for å omdanne hele eller deler av NSB til et statlig aksjeselskap (særlovselskap), men fikk ikke politisk støtte.

På 1990-tallet fikk jernbanen igjen større oppslutning som en effektiv og miljøvennlig transportform. dette ga seg utslag i nye jernbaneplaner og flere nyanlegg som skulle erstatte eldre linjer og bedre kapasiteten.

I desember 1996 ble trafikkdelen av NSB omgjort til et særlovselskap, og det statlige forvaltningsorganet Jernbaneverket opprettet.

I 1999 hadde jernbanen fått et positivt omdømme som en rask, behagelig og effektiv offentlig reise måte, mye på grunn av suksessen til Gardermobanen som transporterer reisende til den nye hovedflyplassen.

Jernbanen i Norge har igjen opplevd vanskelige tider etter den tragiske Åstaulykken i januar 2000. Også nedgang i trafikken som følge av store vegutbygginger, frislipp av ekspressbussruter parallelt med jernbanen og etablering av lavprisselskaper i luftfarten har preget starten på 2000-tallet. I 2003 hadde jernbanen imidlertid igjen trafikkvekst. Økningen var sterkest i lokaltrafikken på Østlandet. I 2004 er jernbanen inne i en kraftig vekst i godstrafikken og persontrafikken har forsatt å øke i jubileumsåret.

I september 2004 var det nøyaktig 150 år siden jernbanen var en realitet i Norge. NSB og Jernbaneverket markerte begivenheten på forskjellig vis i denne perioden.

Etter jubileumsåret har veksten i togtrafikken fortsatt. Kraftig vekst i både gods- og passasjertrafikk har medført at sentrale deler av jernbanenettet har blitt erklært overbelastet. Det foreligger derfor planer om økt kapasitet, flere spor og større godsterminaler.

Jernbanehistorie

La oss ta en reise tilbake i tid og se på landets jernbaner for mer enn 100 år siden. I 1905, ved unionsoppløsningen, var allerede jernbanen mer enn 50 år år gammel i Norge.

Les mer