Jernbanedirektør Elisabeth Enger hyllet Bergensbanen i jubileumsåret ved å åpne ny utstilling på Finse sammen med tidligere banemester Georg Brekke. Hun minnet om at Norge plasserte seg i første rekke ved å planlegge og bygge jernbane over og gjennom fjell og at det i mange år vil være viktig å ta vare på 100-åringen.
Sist i april fullføres arbeidene på den 71 meter lange Selura bru på Flekkefjordbanen. Dermed er den største jobben gjort for at den 17 kilometer lange banen fra Sira til Flekkefjord skal kunne framstå som det viktige kulturminnet den er.
I år er det 100 år siden Bergensbanen ble åpnet. Det betyr også at jernbanen har vært til stede i høyfjellet like lenge med sine folk og sitt utstyr for å holde banen mellom landets to største byer åpen. Selv om deler av høyfjellsstrekningen har blitt modernisert, er Bergensbanen fortsatt en av Europas mest krevende baner å holde klar for trafikk året rundt.
Jernbaneverket vil sette i stand Tinnsbanen fra Notodden til Tinnoset slik at det kan kjøres tog på strekningen i forbindelse med banens 100-årsjubileum. Tinnosbanen inngår som en del i transportkjeden som gjorde Norsk Hydros industrieventyr på Rjukan mulig. Tinnosbanen er under vurdering for fredning som en del av denne transportkjeden.
Jernbaneverket arbeider med implementering av ein nasjonal verneplan for kulturminne i jernbanen (NVP). Dette skjer i lag med Riksantikvaren og aktuelle fylkeskommunar.
På dagen 100 år etter at skinnene fra øst og vest ble skrudd sammen ved Ustaoset ble begivenheten minnet med en høytidelig gjentakelse av programmet fra den gang. Folk fra Jernbaneverket Region Vest skrudde sammen en symbolsk skinnesgang av samme type som banen hadde ved skinneleggingen i 1907. -Ingen ting har betydd så mye for Hallingdal som Bergensbanen, sa ordføreren i Hol.
Tysdag 10. juni er det nøyaktig 100 år sidan togtrafikken mellom dei to største byane i landet starta opp. Etter prøvedrift om vinteren som raskt måtte stoppast, vart Bergensbanen opna for ordinær trafikk mellom Gulsvik og Bergen 10. juni 1908.
Det første spadetaket for byggingen av jernbane i Norge skjedde 8.august 1851. I 2001 markerte Jernbaneverket jubileet med et arrangement i sentrum av Sandvika der byggingen av det nye dobbelsporet for Drammenbanen var i gang.
Caroline er verdens tredje eldste lokomotiv i drift. Bit for bit har lokomotiv og karetvogner blitt pusset opp.
Søndag 13. oktober markeres Rørosbanens 125 årsdag med et større arrangement på Røros. Banejubileet markeres blant annet med nyåpning av den oppussede Røros stasjon.
Fredag 15. november 2002 var det hundre år siden skinnegangen på Ofotbanen ble koblet sammen med det svenske jernbanenettet ved Riksgränsen.
Tirsdag 26 november var det 100 år siden åpningstoget kjørte mellom Kristiania og Gjøvik. Dagen markeres bl.a med servering, utstilling og taler på Gjøvik stasjon.
Dieselloket Di3.602 ble 26.juni presentert etter det omfattende restaurerings- arbeidet maskinen har gjennomgått. Lokomotivet er restaurert i anledning Jernbanens 150års-jubileum.
1.november 2004 var det tid for et lite jernbanejubileum i Nordland. Dunderlandsbanen ble åpnet for drift 1.november 1904. Dette var en privat industribane som på slutten av 1940-tallet ble innlemmet i Nordlandsbanen. Men fortsatt ruller malmtogene på den 100 år gamle banen.
Meråkerbanens 125-årsjubileum ble markert på Kopperå stasjon fredag 31/8-07. Meråkerbanen, som går mellom Trondheim og Storlien, blir for tiden oppgradert og i desember skal banen åpnes for 22,5 tonns aksellast. Godstrafikken på banen er stadig økende.
La oss ta en reise tilbake i tid og se på landets jernbaner for mer enn 100 år siden. I 1905, ved unionsoppløsningen, var allerede jernbanen mer enn 50 år år gammel i Norge.
I 1854 fikk Norge sin første jernbane. Hovedbanen var 68 kilometer lang og gikk fra Kristiania til Eidsvoll. Dette er faktisk den samme strekningen som også har landets mest moderne jernbane, Gardermobanen som åpnet i sin helhet i 1999.
PostadressePostboks 43502308 Hamar
BesøksadresseStortorvet 7, Oslo
Orgnr.: 971 033 533
E-postpostmottak@jbv.no
Sentralbord/Vakttelefon05280
Ansv. redaktørEtatsdirektør Svein Horrisland
NettredaktørSeksjonssjef Njål Svingheim