Jernbanehistorie

La oss ta en reise tilbake i tid og se på landets jernbaner for mer enn 100 år siden. I 1905, ved unionsoppløsningen, var allerede jernbanen mer enn 50 år år gammel i Norge.

Svensk vakthold ved Brunnbergstunnelen.

Norge hadde da et jernbanenett på 2384 kilometer med vel 5000 ansatte ved jernbanene. Nordover var det sammenhengende spor fra Oslo til Otta og fra Hamar gjennom Østerdalen til Trondheim og Verdal. Innen årets utgang nådde banen sitt foreløpige endepunkt, Sunnan. Meråkerbanen var ferdig allerede på 1880-tallet. Ofotbanen hadde vært i drift i vel to år og malmtoget fra Sverige rullet jevnt og trutt. Det var ellers baner fra Oslo til svenskegrensen ved Kornsjø og Charlottenberg. Fra Kongsvinger var Solørbanen bygget ferdig til Flisa. Gjøvikbanen var åpnet i 1902, og Valdresbanen var under bygging. Fra Vestbanen gikk det tog til Randsfjord og Skien, og til dette nettet var det sidelinjer til Kongsberg, Horten og Brevik. Lokale banestrekninger fantes fra Bergen til Voss, fra Stavanger til Flekkefjord og fra Kristiansand til Byglandsfjord. Flere små privatbaner var også bygget ferdig først på 1900-tallet.


 

Oscar II

Vår felles konge, Oscar II, hadde foretatt en rekke jernbaneåpninger i Norge, først Rørosbanen i 1877 og senest Ofotbanen i 1903. Kongen – med sitt valgspråk ”Broderfolkenes Vel” – var i Norge flere ganger i året og det fortelles at han snakket flytende norsk. Skulle han på besøk til Norge skiftet han alltid fra svensk til norsk uniform på grensen. Han hadde egen kongevogn på den smalsporede Rørosbanen og Vestfoldbanen. Kongsvingerbanens gamle kongevogn fra 1861 ble neppe brukt i særlig grad i hans regjeringstid. Høyst sannsynlig kom han til Norge i sin svenske kongevogn. Både Kongsvingerbanens og Rørosbanens kongevogn er bevart på Norsk Jernbanemuseum og kan ses i utstillingen. Museets nye utstilling "Kongelige reiser i union og nasjon", åpner for øvrig 22. mai.

Skulle så Norge løsrive seg fra Sverige? Søndag 13. august 1905 var det folkeavstemming om unionsoppløsning og stor trafikk med jernbanen. Statsbanene hadde innvilget stemmeberettigede gratis reise til og fra valglokalene. Blant annet fikk anleggsarbeiderne langs Bergensbanens vestlige strekning være med grustog fra Langevannsoset vest for Upsete til valglokalet på Voss. I Norsk Jernbaneblad, et fagblad for jernbanefunksjonærer, var det oppfordring om å stemme "JA" og også trykt en stemmeseddel med "JA" som kunne klippes ut og brukes ved valget.

Prestebakke stasjon med grensevakten - offiserer fra 1. landstorms-kompani – i 1905

 

Spent ved grensen

Den spente situasjonen etter folkeavstemmingen berørte også jernbanen. Allerede i mai 1905 var for eksempel sprenging av jernbanebruer på Kongsvinger- og Østfoldbanen forberedt. Stasjoner i grensetraktene fikk døgnvakt og det var gitt muntlige instrukser til personalet om hva de burde iaktta og hvordan de skulle forholde seg i påkommende tilfeller. På jernbanestrekningene nærmest grensen ble det hver natt kjørt grustog med militært nærvær slik at strekningen var stengt for et eventuelt uønsket tog fra Sverige. Bruene fikk vakthold, Prestebakke bru for eksempel fra 28. juni til 16. september. De militære vaktene var utstyrt med sprengstoff slik at brua om nødvendig kunne sprenges.

Skinne av tre skulle spore av uønskede tog fra Sverige
Mellom Skotterud og Magnor holdt jernbanen på med masseutskifting av masse i banelegemeet så lenge det var lyse netter. Etter hvert som det ble mørkere fant de på en annen løsning. Jernbanens snekkerverksted på Kongsvinger laget en 7,5 meter lang treskinne, som ble malt slik at den så ut som en helt vanlig skinne. Skinnen ble oppbevart hos banevokteren mellom Skotterud og Magnor. Den ble hver kveld ved 22-tiden, etter at siste tog hadde passert, båret ned til linjen og lagt inn i yttersvingen i en kurve ved Gaustadsjøen. Om morgenen var prosedyren motsatt – før nattoget fra Stockholm kom ved 7-tiden ble stålskinnen lagt inn igjen. Skulle det så komme et svensk overfall nattetid var man sikret at toget sporet av. Denne treskinna ble i 1935 gitt til Norsk Jernbanemuseum, og den kan i sommer ses i utstillingen. Av: Thor Bjerke, Norsk Jernbanemuseum.

3. kompani fra Østerdalens landstormsbataljon oppstilt på Roverud stasjon på vei til grensevakt. Olga Christoffersen

Historisk oversikt

I 1854 fikk Norge sin første jernbane. Hovedbanen var 68 kilometer lang og gikk fra Kristiania til Eidsvoll. Dette er faktisk den samme strekningen som også har landets mest moderne jernbane, Gardermobanen som åpnet i sin helhet i 1999.

Read more

Norsk jernbanemuseum

Norsk Jernbanemuseum ble etablert i Hamar i 1896 - 42 år etter at den første, norske jernbanestrekningen ble åpnet. Museet har en unik samling fra norsk jernbanehistorie.

Read more