Om prosjektet

Strekningen fra Langset ved Minnesund til Kleverud sør for Espa er første trinn i InterCity-utbyggingen til dobbeltspor mellom Eidsvoll og Hamar. Parsellen ble tatt i bruk 1. desember 2015.

Bakgrunnen for utbyggingen

Eidsvoll-Hamar (ca. 60 km) er en av Norges mest trafikkerte enkeltsporede strekninger. Med ferdig utbygd dobbeltspor på hele strekningen kan antall togavganger dobles, det blir færre forsinkelser og reisetiden for persontog mellom Oslo og Hamar reduseres til under en time.

I dag er det ikke mulig å kjøre flere tog når etterspørselen er størst, uten at det går ut over togenes punktlighet og hastighet.  Utbyggingen gir plass for både persontog og godstog, og gjennom en trinnvis utbygging kan økt kapasitet tas i bruk etter hvert som nye etapper står klare.
 
Strekningen Eidsvoll-Hamar inngår i utbyggingen av InterCity-nettet på Østlandsområdet. Her inngår også den ca. 4,5 km. lange enkeltsporede strekningen lengst nord på Gardermobanen, mellom Venjar og Eidsvoll stasjon.

Nasjonal transportplan (NTP) vedtas av Stortinget og fastsetter de overordnede prioriteringene for denne sektoren over en periode på ti år. Planen revideres hvert fjerde år. Midler til planlegging og bygging avhenger av etterfølgende årlige bevilgninger over statsbudsjettet.

I NTP for perioden 2014-23, som ble vedtatt i Stortinget sommeren 2013, er det forutsatt at sammenhengende dobbeltspor til Hamar skal stå ferdig i 2024, og at det skal planlegges for dobbeltspor til Lillehammer innen 2030.

På strekningen Langset-Kleverud (Fellesprosjektet E6-Dovrebanen) åpnet dobbeltsporet 1. desember 2015. På de andre strekningene tilsier prioriteringene i NTP at det vil være betydelig planaktivitet i perioden 2015-17. Anleggsarbeider på nye strekninger er forutsatt gjennomført fra 2018.

Fakta om Fellesprosjektet

På denne parsellen er nytt dobbeltspor og firefelts motorveg bygd i felles trasé langs Mjøsa. Jernbaneverket og Statens vegvesen har hatt et nært samarbeid om planlegging og prosjektering, og de to etatene opprettet felles prosjekt- og byggeledelse for arbeidene.

Reguleringsplaner for Fellesprosjektet ble vedtatt i november 2010, og i 2011 ble det gjort en rekke forberedende arbeider. Byggestart for grunnarbeidene var i april 2012.

Størstedelen av E6 ble åpnet 13. desember 2014. (Unntaket var snaue 4 km ved Korslund som ble forsinket grunnet konkursen til entreprenøren Alpine Bau. Denne strekningen åpnet 25. juni 2015.)  Dobbeltspor-strekningen ble tatt i bruk 1. desember 2015 og offisielt åpnet av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen 12. desember.

Dobbeltspor-strekningen er 16,75 km lang, mens motorvegen er 21,6 km (fram til Labbdalen). Fellesprosjektet er delt opp i tre parseller:

FP1: Langset – Brøhaug (grunnarbeidsentreprenør er Hæhre Entreprenør AS)
FP2: Brøhaug – Strandlykkja (JV Veidekke Hochtief)
FP3: Strandlykkja - Kleverud/Labbdalen (Hæhre Entreprenør AS)

Jernbanetekniske arbeider på dobbeltsporet er utført av Infranord Norge AS (spor og kontaktledning), samt Eltel Networks (tele og elkraft). Signalanlegget som ble tatt i bruk sammen med dobbeltsporet i 2015, er et avrop på Jernbaneverkets rammeavtale med leverandøren Thales Norway.  Gjennom denne avtalen får nybygde strekninger konvensjonelle signalanlegg inntil det nye, felleseuropeiske signalsystemet ERTMS kan bygges ut.

Det inngår tre ett løps jernbanetunneler: Molykkjatunnelen (586 m), Ulvintunnelen (3985 m) og Morstuatunnelen (158 m).

Den 30. september 2016 ble 20 km med lokalveger og 18,6 km med sykkel- og turveg offisielt åpnet av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Turvegen er stort sett bygget på det gamle, nedlagte jernbanesporet.  Strekningen inngår i «Mjøstråkk», nasjonal sykkelrute 7 rundt Mjøsa.

Kostnadsrammen på Fellesprosjektet er til sammen 11 964 mill. kr, fordelt med 6 636 mill. på Statens vegvesen og 5 328mill. på Jernbaneverket. (Tall fra statsbudsjettet i 2016-kroner).

Du kan lese mer om Fellesprosjektet E6-Dovrebanen på prosjektets nettsider.

Fra byggingen av Ulvintunnelen. (Foto: Hilde Lillejord)