Søker om mudring i Mjøsa

Fellesprosjektet har søkt om å mudre og deponere 370.000 m3 med masse i Mjøsa. – Vi ønsker en slik tillatelse for alle tilfelles skyld, men jobber samtidig parallelt for å redusere behovet til et minimum, sier prosjektleder Taale Stensbye.

Det er kun mudring og deponering av masser fra lekter som er søknadspliktig, ikke graving i Mjøsa fra land.  (Illustrasjonsfoto: Johs J. Syltern AS)Tiltaket krever tillatelse i medhold av forurensningslovens bestemmelser, og søknad er rettet til Fylkesmannen i Hedmark og Fylkesmannen i Akershus. Saken er nå lagt ut til høring, hvor fristen er 1. juni. Klikk på lenken til høyre for å lese saksdokumentene. 

Arbeid fra lekter
- Søknaden gjelder bruk av lekter med gravemaskin til å grave opp masser i strandsonen, for deretter å tømme massene i Mjøsa. Jeg understreker at graving av masser i Mjøsa fra land og deponering av disse massene på land, kan utføres i henhold til vedtatt reguleringsplan. Slike arbeider er med andre ord ikke søknadspliktige og har da også startet opp flere steder på Fellesprosjektet, sier fagansvarlig Rolv Anders Systad, som legger til at det er ønskelig å utnytte perioden med lav vannstand nå om våren.

 - Der hvor det nye dobbeltsporet skal bygges i strandsonen, må bløte masser i traseen skiftes ut. Behovet for masseutskifting har vist seg større enn tidligere forutsatt, og det er foreløpig ikke tilstrekkelig med løsmassedeponier på land. I og med at massene er veldig bløte kan de også være vanskelige å transportere til landdeponi. Dette er grunnen til at vi har søkt om deponering i Mjøsa, fortsetter Systad.

- Prosjektet gjorde for øvrig mer omfattende grunnundersøkelser enn det som er vanlig i samband med reguleringsplanen. Da disse ble supplert med mer detaljerte undersøkelser under arbeidet med byggeplanen, ble det imidlertid påvist to kortere strekninger, hver på ca. 300 meter, hvor det er forsenkninger i Mjøsa og dermed opphopning av løsmasser som ikke ble registrert gjennom de innledende undersøkelsene, legger han til.

Ser på alternativer
- Selv om vi har søkt om mudring og deponering, arbeider vi med alternative løsninger som kan gjøre at dette kanskje ikke blir nødvendig. I hvert fall håper vi at omfanget kan bli mye mindre enn det vi har søkt om, sier prosjektleder Taale Stensbye.

- Blant annet vurderer vi å erstatte noen av de planlagte fyllingene med bruløsninger i strandsonen. Dette ligger som en opsjon i inngåtte kontrakter og er dermed hensyntatt i kostnadsberegningen for prosjektet. Vi vil dessuten vurdere tiltak som gjør det mulig å deponere en større del av massene på land, opplyser Stensbye.

Vurderer virkningene
Dersom deponering i Mjøsa likevel blir aktuelt, har Norsk institutt for vannforskning (NIVA) beregnet hvordan dette vil påvirke innsjøen.

- Det er ingen forurensning i de aktuelle massene, men leire- og siltpartikler blir spredd i vannet og NIVA har beregnet disse konsentrasjonene.   Det blir områder med brunt vann som vil ha negative effekter for plankton og fisk, men situasjonen kan sammenlignes med flomsituasjoner hvor erfaringen er at Mjøsa rehabiliterer seg relativt raskt, sier Rolv Anders Systad.

- Fordi bunnstrømmen i Mjøsa periodevis går nordover, kan deponeringen også påvirke inntaket til HIAS sitt vannforsyningsanlegg i Stange. Selv om konsentrasjonen av partikler i vannet her vil være svært lav, kan partiklene skape problemer i forhold til desinfeksjonsprosesser i vannbehandlingen. I søknadsprosessen vil vi derfor ha en nær dialog med Mattilsynet og øvrige berørte parter for å sikre at dette hensynet blir optimalt ivaretatt, understreker Systad.