Fellesprosjektet forurenser i liten grad Mjøsa

Undersøkelser gjennomført i 2012 viser at anleggsdriften til Fellesprosjektet E6-Dovrebanen ikke tilførte Mjøsa forurensning av betydning. NIVA vil gjennomføre tilsvarende undersøkelser også i 2013 og 2014.

Gravearbeidene i Mjøsa på Fellesprosjektet har gitt lite forurensing. (Foto: Hilde Lillejord)Fellesprosjektet E6-Dovrebanen har engasjert Norsk institutt for vannforskning (NIVA) til å undersøke forurensningen i sydligere deler av Mjøsa i perioden 2012 til 2014. Dette fordi prosjektets anleggsdrift, og da spesielt fjerningen av leirmasser i strandsonen, kan påvirke vannkvaliteten.

Ingen forurensning av betydning i 2012
Undersøkelser av de sentrale delene av Mjøsas sørende i 2012, viste at innsjøen i løpet av det første året med anleggsdrift ikke hadde blitt tilført forurensning av betydning.

Eneste registrering av økende forurensning var ved Strandlykkja og Morskogen, hvor det høsten 2012 ble registrert noe økende konsentrasjoner av partikler i vannet (turbiditetsverdier). Disse verdiene var likevel lavere enn 1 FNU, som er øvre grense for det som defineres som god vannkvalitet.

– Da vi fikk tillatelse til å grave opp masser i Mjøsa, ble det stilt noen krav til Fellesprosjektet for å redusere partikkelspredningen under mudringsarbeidene. Blant annet skal det brukes siltgardin på hele den aktuelle strekningen hvor det mudres, og mudring skal kun gjøres i perioder med gunstige værforhold, opplyser fagansvarlig Rolv Anders Systad i Fellesprosjektet E6-Dovrebanen.

- Resultatene fra undersøkelsen i 2012 viser at tiltakene vi gjør i forbindelse med graving av masser i Mjøsa fungerer, sier Systad.

Nye undersøkelser i 2013 og 2014
NIVA vil også i 2013 og 2014 gjøre undersøkelser av forurensningen av Mjøsa. I tillegg til undersøkelsene NIVA gjør av de sentrale vannmassene, har prosjektet kontinuerlig overvåkning av spredning av partikler fra anleggsarbeidet langs strandsonen. Resultatene fra disse målingene er tilgjengelige på denne websiden.