Borer i dybden

Over sju tusen grunnboringer er allerede utført som et ledd i planleggingen av Fellesprosjektet langs Mjøsa. Inn mot byggestart skal det suppleres med noen hundre til.

Fra en tidligere grunnundersøkelse like nord for Minnesund. (Illustrasjonsfoto: Jernbaneverket)Omfattende undersøkelser av grunnforholdene er en viktig del av forberedelsene til alle store utbyggingsprosjekter.
 
- De første gjøres allerede i konseptvalgfasen, hvor ulike traséalternativer vurderes opp mot hverandre. Data fra boringer i felten, kombinert med kartlegging gjort i andre sammenhenger, er en viktig del av beslutningsgrunnlaget, sier Anne-Lise Berggren i Jernbaneverket, som er ansvarlig for geoteknikk på prosjektet Eidsvoll-Hamar.

- Etter hvert som planene gjøres mer og mer detaljerte, blir det også utført mer omfattende og grundige grunnundersøkelser. De sju tusen boringene fram til nå har gitt oss god kunnskap om den 17 km lange strekningen hvor vi denne våren skal starte bygging av E6 og dobbeltspor, sier hun.

Supplerende undersøkelser
- Når vi likevel skal gjøre noen supplerende undersøkelser nå tett oppunder byggestart, er det flere grunner til dette, fortsetter Berggren.

- Som en del av de forberedende arbeidene sist høst, er det bygd flere nye kryssinger av den eksisterende banen langs Mjøsa. Derfor har det flere steder blitt lettere å få tilgang til strandsonen med tungt boreutstyr fra land. Samtidig ønsker vil å utnytte den perioden på våren hvor vannstanden er på sitt aller laveste, slik at vi kan gjøre boringer så langt ut i Mjøsa som mulig, opplyser hun.

- I tillegg skal vi også gjøre noen nye boringer fra flåte, siden vindretningen ofte er mer gunstig om våren og sommeren enn om høsten. Bølger gjør det vanskelig å hente opp prøver, og selv på Mjøsa fikk vi få prøver fra flåteinnsatsen sist høst.

- Vi har nylig inngått den første av tre utlyste kontrakter i samband med de supplerende grunnundersøkelsene.  Firmaet Norconsult Fältgeoteknik AB skal bruke tre borerigger og gjøre boringene på land for oss. Denne kontrakten har en verdi på drøyt tre millioner kroner.

- De to andre kontraktene, som snart også tildeles, omfatter boringer fra flåte og laboratoriearbeid for å bearbeide prøvene som blir samlet inn fra land og sjø.

Lagdelte masser
- Massene i området er svært lagdelte. En gang i tiden har det vært en fjordarm her, og under den marine grensen kan det finnes finkornede lag; silt, leire og også kvikkleire. De finkornede lagene veksler med grovere lag avsatt under og i nærheten av isbreen. Noen av disse lagene kan være harde å bore seg gjennom og krever tungt utstyr for å komme gjennom til de mer finkornede lagene vi trenger prøver fra.

- Enkelte steder i strandsonen er det dessuten svært bratt både over og under vannet, og det er viktig å kartlegge terrengforholdene grundig. Deler av den nye jernbanetraseen skal legges på fylling, og stabiliteten til disse fyllingene er et fokusområde når vi planlegger arbeidene, påpeker Berggren.

- De omfattende undersøkelsene gir oss kunnskap til å unngå de store overraskelsene når anleggsarbeidene starter. Men vi vet av erfaring at grunnforholdene kan være svært vekslende og varierende, selv innenfor små avstander. For å håndtere eventuelle “små overraskelser” og sikre gjennomgående kvalitet på det som bygges, kreves det derfor også en grundig løpende oppfølging av de geotekniske forholdene mens arbeidene pågår, understreker Anne-Lise Berggren.

Nylig ble kontrakten om supplerende grunnboringer på land inngått. F.v. Torbjørn Løvaas og Anne-Lise Berggren fra Jernbaneverket, Markus Mangsten og James Barber fra Norconsult Fältgeoteknik AB. (Foto: Olav Nordli)