Avgjørelse i mudringssaken

Fellesprosjektet E6-Dovrebanen har fått innvilget søknaden om mudring av masser langs strandkanten i Mjøsa. Fylkesmennene i Hedmark og Akershus har imidlertid fastslått at alle massene må deponeres på land – og ikke i Mjøsa.

Fellesprosjektet har fått tillatelse til mudring fra lekter i Mjøsa. (Illustrasjonsfoto: Johs. J Syltern AS)- Deponering på land skal vi greie, selv om det vil innebære økte kostnader for oss. Uansett er det positivt for prosjektet at vi får lov til å utføre den omsøkte mudringen, og derfor er vi godt fornøyd med denne avgjørelsen, sier prosjektleder Taale Stensbye i Fellesprosjektet.

Mudring fra lekter
- Der hvor det nye dobbeltsporet skal bygges i strandsonen, må bløte masser i traseen skiftes ut, og behovet for slik masseutskifting har vist seg noe større enn tidligere forutsatt, forklarer fagansvarlig Rolv Anders Systad om bakgrunnen for søknaden.

- Graving av masser i Mjøsa fra land og deponering av disse massene på land, har vi siden anleggsstart kunnet utføre i henhold til vedtatt reguleringsplan, men i tillegg har vi også fått behov for å bruke lekter med gravemaskin til å fjerne masser i strandsonen, opplyser han.

Dette tiltaket krever tillatelse i medhold av forurensningslovens bestemmelser, og søknad ble rettet til Fylkesmannen i Hedmark og Fylkesmannen i Akershus. Tillatelsen som nå er gitt gjelder fjerning av inntil 200 000 m3 masser i strandkanten langs Mjøsa i Stange kommune, samt 100 000 m3 i Eidsvoll kommune.

- Opprinnelig hadde vi hadde vi ikke tilstrekkelig med massedeponier på land, og vi søkte derfor også om å kunne deponere massene slik at de ble værende i Mjøsa. I løpet av sommeren har vi imidlertid fått landdeponier på plass, slik at vi ikke lenger er avhengig av dette. Flytting av svært bløte masser fra lekter til landdeponi er vanskelig, men dette er en utfordring vi skal klare å løse, sier Systad.

Fylkesmannens vurdering
Fylkesmannen mener at den omsøkte mudringen kun vil føre til en midlertidig og begrenset forurensning av Mjøsa, og at det vil bli begrensede konsekvenser for vannverk og biologisk mangfold i området.  Disse vurderingene er bl.a. basert på utredninger som er gjort av Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) og rådgiverfirmaet Sweco.

En forutsetning for tillatelsen er tiltak for å redusere partikkelspredningen under mudringsarbeidene, blant annet ved bruk av siltgardin på hele den aktuelle strekningen. Dessuten ønsker Fylkesmannen at det mudres i perioder med gunstige værforhold og brukes metoder som minimerer spredningen av partikler.

Samtidig skal det være et kontroll- og overvåkingsprogram der partikkelspredningen registreres kontinuerlig. Ved høye konsentrasjoner (turbiditet) skal arbeidene stanses inntil årsaken er klarlagt og nødvendige tiltak gjennomført.

Når det gjelder dumping av masser, mener Fylkesmannen at det er knyttet betydelig større usikkerhet til dette. Fordi dumpingen vurderes som et inngrep der tapet av miljøkvalitet kan bli større enn samfunnsnytten av tiltaket, er denne delen av søknaden avslått.

Velger ikke bruløsning
Parallelt med søknadsprosessen har Fellesprosjektet vurdert å erstatte noen av de planlagte fyllingene i strandkanten med bruløsninger, noe som ville redusert behovet for fjerning av løsmasser.

- Etter en helhetsvurdering har vi besluttet å legge vekk dette alternativet. Dette er bl.a. basert på lønnsomhetsvurderinger knyttet til at vi nå har fått tilstrekkelig deponikapasitet på land, opplyser prosjektleder Taale Stensbye.

- Vi forstår at omverdenen er bekymret for mulige skadevirkninger knyttet til mudringen, og Fellesprosjektet vil følge opp arbeidene nøye for å sikre at vilkår og miljøkrav oppfylles, avslutter Stensbye.