Fant fallos i traséen

Da det ble gjort kulturminneregistreringer i traseen for planlagt dobbeltspor mellom Kleverud og Sørli i Stange i fjor, var det mest spennende funnet en fire tusen år gammel steinfallos.

I samband med hovedplanarbeidet for denne strekningen, som inngår i prosjektet Eidsvoll-Hamar, har Hedmark fylkeskommune nylig lagt fram en rapport om kulturminneregistreringer. Rapporten forteller om funnet av en 23,5 cm steinfallos i traseen.  

Fallosen ble funnet av grunneieren for et par tiår siden, og han viste den frem til arkeologene da de holdt på med registreringer på hans eiendom. Det skal også ha vært gjort funn av en flintdolk samme år, men denne har blitt borte.

Sjeldent funn
I følge førsteamanuensis Tom Segalstad ved Geologisk museum i Oslo, som har gjort undersøkelser av gjenstanden, er dette et svært sjeldent funn. Fordi radiokarbondatering (C14-datering) ikke kan brukes til å datere stein, og man ikke har organisk materiale fra funnstedet, er datering av et slikt løsfunn vanskelig. På bakgrunn av blant annet måten fallosen er hugget på, og grunneierens beskrivelse av funnomstendighetene (og den forsvunne flintdolken), mener arkeologene imidlertid at den er ca. 4000 år gammel.

Stangefallosen er av en bergart som består av ca. 60 % kvarts og ca. 30 % amfibol. Det synes også som det er bestanddeler av granat, epidot og kloritt. Bergarten er typisk for et område som strekker seg fra Stange, sørover gjennom det østlige Eidsvoll, og inn i Sverige. Fallosen er ikke formet gjennom naturlige prosesser. Ingen mekanisk forvitring (vann, is, vind) kan være opphavet til dens form. Heller ingen kjemisk forvitring (oppløselige kjemiske forbindelser) kan være bakgrunnen for den formen fallosen innehar.

Fallosens overflate består av små slag‐groper forårsaket av såkalt prikkhugging. I hver lille grop er det knusningsspor forårsaket av hugg gjennom krystallene. Gropene er runde og blitt forvoldt av et spisst rundbuttet redskap.

Jernproduksjon
Det har også blitt gjort andre interessante funn i traseen, primært spor etter jernproduksjon. Kullgroper og kullmiler vitner om at jernvinne var en viktig næring i vikingtid og middelalderen. Det er også blitt funnet kokegroper og rydningsrøyser.

Ved Brenntjennet ble det gjort funn av trepåler og stokker som kan være rester etter et fangstanlegg for fisk. Dateringene viser at treverket stammer fra yngre bronsealder. Den gangen, for nærmere 3000 år siden, lå det et vann her som var ca. 700 meter langt og opptil 250 meter bredt. Man fant også flintskraper og et avslag av kvartsitt. Funnet ved Brenntjennet er svært interessant og gir ny kunnskap om stedet. I 1964 ble det funnet en stokkebåt like i nærheten, men denne har man foreløpig ikke klart å datere.  

Utgravninger før byggestart
- Det at de fleste funnene er knyttet til utmarksnæring er som forventet, og de medfører ingen vesentlige konsekvenser for utbyggingen ut over at det må søkes dispensasjon fra kulturminneloven. Foreløpig er det kun registreringer som er utført, og innen vi kan begynne å bygge jernbane her, vil det bli gjort arkeologiske utgravninger, sier miljørådgiver Linda Taje i Jernbaneverket.

- Selv om det dreier seg om et løsfunn, er Stangefallosen så spesiell at myndighetene vil vurdere om de skal stille krav om at funnstedet undersøkes nærmere. I tillegg vil et representativt utvalg av de andre lokalitetene også bli dokumentert grundig. Ikke minst gjelder dette Brennetjernet, hvor den mest omfattende utgravningen trolig vil finne sted, opplyser Taje.