Tunnelkonsept nærmer seg avgjørelse

Follobanen kan få Norges lengste jernbanetunnel på opptil 19 km. Lengden har gjort grundige vurderinger av tunnelkonsept nødvendig, og foreløpige resultater antyder at to løp er kvalitativt best for Follobanen. Det er ventet at Jernbanedirektøren tar avgjørelsen etter årsskiftet.

Prosjektsjef Anne Kathrine Kalager. Foto: Jernbaneverket.- Alle jernbanetunneler på dobbeltsporede strekninger i Norge er pr. i dag bygget som et stort dobbeltsporet løp, sier prosjektsjef Anne Kathrine Kalager. Vi ser at ute i verden har det i de siste 10 – 15 årene vært en klar tendens til å velge to separate enkeltsporede løp for tunneler lenger enn 10 km.  

Ute i verden argumenteres det for at man bør velge to separate løp for lange tunneler dersom banen skal dimensjoneres for høy hastighet, stor trafikkmengde og både gods- og persontrafikk.  

- Sammenlignet med kortere, norske tunneler vil det spesielt være sikkerhet og vedlikehold som slår annerledes ut for Follobanen, fortsetter Kalager. I Europa vektlegges sikkerhet mot store tunnelulykker høyt, og ekstrakostnadene for bygging av to tunnelløp er ofte av underordnet betydning. Anleggskostnadene for to løp ser ut til å ligge ca. 25 % høyere enn for ett dobbeltsporet løp.

- Som en del av den kommende avgjørelsen må livsløpskostnadene vurderes opp mot investeringskostnaden. Gjennom hele prosessen har vi hatt med fagfolk innen drift, vedlikehold og trafikk for å hjelpe oss med vurderingene innenfor disse områdene.  

 Vedlikehold viktig
Tilgang til tunnelen for vedlikehold og inspeksjon er viktig i beslutningen om tunnelkonsept. Samfunnet stiller strenge krav til oppetid på anlegget og punktlighet i togtrafikken.  

- Med et dobbeltsporet løp må man sannsynligvis stenge hele tunnelen ved feilretting, vedlikehold og for inspeksjon, sier prosjektsjefen. Med to enkeltsporede løp kan man opprettholde trafikken i det ene løpet, mens nødvendige arbeider pågår uforstyrret i det andre løpet. Denne muligheten til å drive forebyggende vedlikehold støtter opp under konseptet med to, separate løp.  

Foreløpig er det ikke avklart om tunnelen blir sammenhengende eller om den skal brytes opp av en dagsone. Avstanden opp fra tunnelen til overflaten vil variere fra ca 5 meter til nærmere 200 meter.  

 - Dagsone eller sammenhengende tunnel avklares forhåpentligvis i løpet av neste vår, forteller Kalager.

Jernbaneverket har nå jobbet med utredninger og analyser for tre ulike konsepter:       

Et stort dobbeltsporet løp med en parallell service/ rømningstunnel og tverrforbindelser mellom disse tunnelene for hver 1000 meter.Et stort dobbeltsporet løp med rømningsveier til overflaten for hver 1000 meter (eller til sikkert sted som fører ut i dagen).          

Boret tunnel med to enkeltsporede løp.To separate enkeltsporede løp med tverrforbindelser mellom disse for hver 500 meter. Dersom denne løsningen velges, vil Jernbaneverket vurdere både boring og sprengning av tunnelen.        

 Grundige sikkerhetsvurderinger før valget tas
 Prosjektet har bygget opp modeller som simulerer røykspredning i alle alternativene, og en rekke ulike scenarier for brann og røykspredning er analysert. I tillegg har det vært gjort risikoanalyser for en rekke andre ulykkestyper.   

- Arbeidet er ennå ikke sluttført, men resultater så langt tyder på at konseptet med to separate tunnelløp kvalitativt er sikrest, sier Kalager. Uansett ser det så langt ut til at alle konseptene tilfredsstiller gjeldende akseptkriterier for sikkerhet. Konseptet med et stort dobbeltsporet løp og en parallell servicetunnel havner på andre plass, mens dårligst ut av de tre kommer konseptet med et stort dobbeltsporet løp. Jernbanedirektørens ledergruppe vil ta stilling til tunnelkonseptet rundt årsskiftet, når alle analysene foreligger.

Til høyre i denne saken kan du se pdf av en presentasjon Anna Kathrine Kalager holdt om dette temaet på Fjellsprengingskonferansen 2009.