Follobanen forbereder byggestart

Hva har varmepumper i folks hus med tog i opptil 250 km/t å gjøre? Mye mer enn du tror! Follobanen skal bygges med minst mulig skade for omgivelsene.

Illustrasjonen viser hvordan en bergvarmepumpe fungerer. Foto:NOVAP

(Artikkelen er publisert i Jernbaneverkets publikasjon "På skinner", basert på Jernbaneverkets årsmelding 2012.)

Fra dør til dør har de gått, representantene for Jernbaneverket og Bioforsk, i veier og gater over  Ekebergåsen i Oslo. Dypt der nede i bakken, noen steder hele hundre meter under gresstustene, skal Norges hittil lengste jernbanetunnel bores. I nærheten av den planlagte traséen kartlegges brønner som gir energi til varmepumper. Dype energibrønner kan legges noe om hvis de er for nærme tunnelen - eller eieren kan få erstatningssum.

På andre eiendommer kartlegges hus før byggingen av tunnelen tar til. For å sikre bygninger er det satt inn 10 000 bolter i grunnmurer. Dermed kan man registrere endringer som kan oppstå. Langs traseen er det boret 90 brønner. Fra disse skal det viktige grunnvannet overvåkes elektronisk. Hvis det blir nivåendringer kan det føre til skade på eiendom.

Nulltoleranse for skader er Jernbaneverkets holdning. Det er et nødvendig utgangspunkt når man skal bygge Norges lengste jernbanetunnel til minst mulig sjenanse for omgivelsene gjennom et av landets tettest befolkede og mest trafikkerte områder.

Størst – urban- utfordrende-raskere
Kartlegging av eiendom er bare en av de mange forberedelsene i Follobaneprosjektet i 2012. Viktige stikkord er teknologisk planlegging og beslutninger knyttet til innføringen til Oslo S, den lange tunnelen med to atskilte tunnelløp og nye Ski stasjon. Konsekvensutredningen for den nye banen ble godkjent og det ble arbeidet med Jernbaneverkets forslag til reguleringsplaner i de tre kommunene som er vertskap for Follobanen; Oslo, Ski og Oppegård. Når det gjelder den lange tunnelen, ble det bestemt at den skal bygges ved bruk av tunnelboremaskiner (TBM), i tillegg til tradisjonell sprengning. TBM er ikke brukt før ved bygging av jernbanetunnelen her til lands.

Dimensjoner og interesse
Mens gode tekniske løsninger kom på plass, startet planleggingen av hva steinmassene kan brukes til. Ja, hvem vil gjenbruke 10-11 millioner tonn steinmasse som skal tas ut for å lage ett tunnelløp i hver retning?  Størrelsen skremmer ikke de interesserte som har meldt seg! Også Follobaneprosjektets nye direktør, Erik Smith, som ble ansatt i 2012, tiltrekkes av store dimensjoner etter år som leder for flere av Norsk Hydros gigantiske byggeprosjekter. Nå skal erfaringer brukes til videreutvikling av Jernbaneverket som profesjonell byggherre for Intercity-utbyggingen. Follobaneprosjektet skal gå foran med nye arbeidsmetode, internasjonalt samarbeid og ikke minst med omtanke for naboer og eiendom langs det som blir første del av Intercity-utbygging sør-østover fra Oslo.