Historisk samarbeid om Middelalderparken

Middelalderparken i Oslo får nesten dobbelt så stort parkområde og enda bedre kulturvern. Det er resultatet av en enighet mellom Riksantikvaren, Oslo kommune og Jernbaneverket.

Den nye løsningen er del av Jernbaneverkets utbygging av dobbeltspor mellom Oslo S og kollektivknutepunktet Ski (Follobanen).Teknisk skisse: Den nye løsningen for Middelalderparken gir mer vern og nær dobbelt så stort tilgjengelig parkområde (skravert grøntareal blir nytt). Nye Follobanen legges under bakken.

-Viktig jernbaneutbygging har skadet middelalderbyen fra 1880-årene. Vi får nå mulighet til å reparere skader og sikre et av Norges viktigste historiske områder, sier jernbanedirektør Elisabeth Enger.

Den nye Follobanen, som er innerste del av Intercity-utbyggingen, skal gå i kulvert under Middelalderparken. Den nye løsningen som gir grunnlag for vern og utvikling av Middelalderparken er tatt inn i forslaget til reguleringsplan for Follobanen gjennom Oslo. Forslaget ligger ute til offentlig høring til 17.september.

Stort nytt “byrom”
Løsningen som de tre partene nå har blitt enige om for Middelalderparken betyr blant annet at Jernbaneverket skal gjøre grunnundersøkelser, fylle opp med jordmasser og tilrettelegge for etablering av park mellom den nye Follobanekulverten og Vannspeilet. Opparbeidelsen vil bestå av oppfylling av arealet mellom Bispegata og Lokomotivverkstedet som i dag benyttes blant annet til parkering. Også den lange kulverten over Follobanens nye jernbanespor blir en del av parkområdet.

Det skal dannes en programkomité som skal komme fram til en landskapsplan, blant annet skal det arrangeres en arkitektkonkurranse. Riksantikvaren, Plan- og bygningsetaten og Jernbaneverket skal delta i programkomitéen. Det er et mål å gjøre landskapet til en formidler av historiske hendelser. Prosjektet vil føre til at hele Middelalderparken, med få unntak, får sammenhengende park fra bebyggelsen i Oslogate og ned til Vannspeilet på Sørenga. Totalt blir det tilgjengelig grøntarealet i Middelalderparken på 60-65 dekar, mens det i dag er på 30-35 dekar (ekskl. det som kalles Vannspeilet), Jernbaneverket regner med at oppfyllingen kan starte i 2017 og de tre partene tenker seg at anlegget kan være ferdig i 2019.

Riksantikvar Jørn Holme, Prosjektleder Follobanen Anne Kathrine Kalager, Jernbanedirektør Elisabeth Enger og Direktør i Plan- og bygningsetaten Ellen de Vibe. Foto Øystein Grue Jernbaneverket

Et kinderegg- tre goder

Det er riksantikvar Jørn Holme, plan – og bygningsetaten i Oslo kommune ved direktør Ellen de Vibe og jernbanedirektør Elisabeth Enger som har kommet fram til den nye løsningen. Til stede var også Follobanens prosjektsjef Anne Kathrine Kalager. Det er nå Oslo kommune og ROM eiendom som eier det aktuelle området.

-Løsningen er som et kinderegg. Den er god for jernbanen, god for kommunen som kan tilby nytt uterom for befolkningen og god for kulturvernet, sier riksantikvar Jørn Holme.

-Riksantikvaren er glad for den gode prosessen to statlige etater og kommunen har hatt om utbygging av Follobanen i det området som var middelalderens Oslo. En stor infrastrukturutbygging er selvsagt utfordrende i dette området. Middelalderområdet har siden slutten av 1800-tallet vært delt i to med et jernbaneanlegg som en skjæring gjennom området. Selv om den nye jernbanetraséen er vesentlig mer omfattende, blir den lagt i en kulvert med overbygning. Dette gjør at området blir en sammenhengende park som er lik landskapet fra middelalderen.  Riksantikvaren er glad for at vi nå har fått på plass en felles avklaring. Den nye middelalderparken gir en langt bedre tilgjengelighet for publikum og gir et bedre grunnlag for å formidle vår middelalderhistorie i et av våre tre viktigste steder for Norges som nasjon, sier Holme.

Spennende landskapsstudie
Oslo kommune understreker at den nye løsningen sikrer områdets historiske betydning. - Med denne utformingen vil man kunne bidra til å formidle opplevelsen av hvordan landskapet og bebyggelsen har vært i Middelalderen. Tiltaket slik det nå foreslås i reguleringsplanen vil bidra til å reparere landskapet og fremme mulighetene for rekreasjon og opphold. Prinsippet om et sammenhengende nedtrappet terreng fra kulvertlokk ned mot vannspeilet bidrar til å redusere barriereeffekten, støtbelastning og øke potensialet for bruk av Middelalderparken. Det er spennende at det skal gjennomføres en landskapsstudie og at mulighetene for utforming av området skal utforskes, sier direktør Ellen de Vibe i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune.

-For Jernbaneverket som profesjonell utbygger, er det viktig å samarbeide om godt kulturvern samtidig som vi får på plass grunnlaget for effektiv togtrafikk, understreker jernbanedirektør Elisabeth Enger.

Middelalderparken historikk:
I Middelalderparken og nærområdet ligger blant annet ruinene av Clemenskirken, Mariakirken og kongsgården. Her lå hovedstaden inntil den ødeleggende bybrannen i 1624, da kong Christian IV flyttet byen. Mot vannspeilet er det nå rekonstruert halvparten av Oslos strandlinje mot fjorden slik den fortonet seg rundt år 1300. På denne tida hadde Oslo ca. 3000 innbyggere, fem kirker og fire kloster, en kongsgård og en bispegård.. På denne tida framstod Mariakirken med sine to tårn som et imponerende byggverk, og var den tredje største kirken i landet. Lenger oppe lå bispens område, med Hallvardskirken, Oslos domkirke. (Kilde: Riksantikvaren.no)