Miljøriktige skinner gir mindre klimagassutslipp

Innkjøp av markedets mest miljøvennlige skinner til den nye Follobanen vil spare klimagassutslipp tilsvarende årlig utslipp fra 2000 personbiler. Det viser nye beregninger fra Jernbaneverket.

Jernbaneverket signerte i fjor en ny rammeavtale for innkjøp av skinner og brukte sine nye regler om at miljøhensyn skal utgjøre 20 % av vurderingen ved anskaffelser. Disse erfaringene er grunnlaget når det nå er beregnet hvor mye klimagassutslipp som kan spares ved miljøriktig valg av jernbaneskinner. Skinnene skal samtidig oppfyller krav til blant annet sikkerhet, holdbarhet og pris.

Godt miljøtiltak
Follobanen, det vil si nytt dobbeltspor mellom Oslo S og trafikknutepunktet Ski, er Norges hittil største samferdselsprosjekt.

Beregninger fra Jernbaneverket viser at valg av miljøbevisst skinneleverandør til dobbeltsporet, kan redusere klimagassutslipp fra produksjonen av skinner med 11 %. Det tilsvarende det årlige utslippet fra 2000 personbiler av dagens standard (134 g CO2 utslipp/km, 12 000 km årlig kjørelengde).

Utbyggingen av Follobanen krever totalt 104 km skinner. 104 km skinner tilsvarer 6250 tonn stål. Skinnene har en levetid på anslagsvis 30 år. Dersom man i denne sammenheng regner med 60 år levetid for dobbeltsporet, krever Follobanen totalt 12 500 tonn skinnestål.

-Det årlig forbruket av skinner for hele Jernbaneverket er rundt 12 000 tonn skinnestål. Dermed kan vi spare store klimautslipp hvert år ved valg av skinneprodusent til både Follobanen og til jernbanen for øvrig, sier Harald Nikolaisen, utbyggingsdirektør i Jernbaneverket.   – Dette er viktige opplysninger som viser at vi kan spare miljø og klima i hver fase av en jernbaneutbygging, understreker Nikolaisen.

Miljøkriterier for innkjøp
Innkjøp fra den mest miljøbevisste produsenten reduserer klimagassutslippet med 11 %, sammenlignet med gjennomsnittlig europeisk stålproduksjon. Det tilsvarer 3300 tonn CO2 ekvivalenter som igjen tilsvarer årlig utslipp fra 2000 personbiler. Det er dermed denne mengden klimautslipp som kan spares inn ved riktig valg av skinner til Jernbaneverkets årlige forbruk - og for skinner til utbygging og vedlikehold av Follobanen.

Det er særlig andel resirkulert stål og energibruk i produksjonen av jernbaneskinner som skiller leverandørene fra hverandre.

Valgte (beste) leverandør har blant annet:

•25 % resirkulert stål i produksjonen
•Gjenbruk av varme fra smelteprosess
•Elektrisitetsproduksjon fra smelteovnens avgasser
•Elektrisitet fra vannkraft
•Laveste pris
•Skinner transporteres til Norge på jernbane

I tillegg til utslipp fra produksjonen, er klimautslipp fra transport også tatt med i regnestykket siden jernbaneskinner ikke produseres i Norge, opplyser firsyningsdirektør Per Melby.

-Jernbaneverket er blant de første i Europa som vekter miljøkrav så tungt som tildelingskriterie for jernbanemateriell, sier forsyningsdirektør Per Melby. - Ved å stille krav før vi kjøper inn kan vi bidra til en vridning av markedet mot mer miljøriktig produksjon og dermed får vi en enda mer miljøvennlig jernbane, sier Melby.

Follobanen et pilotprosjekt
Follobanen får Norges lengste jernbanetunnel på 19,5 km, og den første tunnelen med to atskilte løp. Byggestart er planlagt i 2014. Grundig planlegging er en forutsetning for at et så stort prosjekt skal gjennomføres skånsomt for mennesker, natur og miljø. Jernbaneverket og Follobanen er først i Norge med å lage et miljøbudsjett for nye utbyggingsprosjekter. Miljøbudsjettet for Follobanen presenterer potensielle miljøpåvirkning ved utbygging, drift og vedlikehold av Follobanens infrastruktur i et livsløpsperspektiv.

Miljøbudsjettet skal samtidig bidra til evaluering av hvor godt miljø og klima ivaretas. I budsjettet beskrives også hvordan man skal gjøre en kvalitativ og kvantitativ vurdering av Follobanens miljøpåvirkning- utover den miljø‐ og naturpåvirkning som tradisjonelt blir behandlet i konsekvensutredninger. Miljøbudsjettet er dessuten et verktøy som skal hjelpe Jernbaneverket til å velge løsninger og materialer ut fra et miljøperspektiv.

Livsløp og sammenligning av infrastruktur
Jernbaneverket samarbeider med Trafikverket i Sverige om utvikling av Produktkategoriregler (PCR). Målet er å ha klart et system i løpet av 2012, med felles rammeverk og regler for hvordan man kan beregne livsløpspåvirkning av bygging av ny infrastruktur. Med et slikt system er det enklere å beregne miljø- og klimabelastning fra ulike transporttyper på samme måte. Slike regler gir også mulighet for å oppnå miljødeklarasjon av infrastruktur. PCR-arbeidet er tatt inn som et FOU-prosjekt under Nasjonal Transportplan og er en videreføring av arbeidet som er gjort med tverretatlig klimagassbudsjett. I dette arbeidet deltar også Statens Vegvesen og MiSA (Miljøsystemanalyse).