Sjeldne arkeologiske funn i Stange

Hedmark fylkeskommune og Jernbaneverket har funnet flere verdifulle eldre gjenstander. To spenner og en sølvbarre ble oppdaget under kartleggingen av kulturminner i forbindelse med planleggingen av dobbeltspor på strekningen Sørli-Lillehammer.

Hedmark fylkeskommune har på oppdrag fra Jernbaneverket gjennomført arkeologiske registreringer på strekningen Stangebyen-Ottestad.

-Vi har samarbeidet med Fylkeskommunen om registreringer i over ett år, og er veldig fornøyde med de to rundene som er gjennomført. Ekstra morsomt er det at de nå har funnet flotte gjenstander, sier Arnt Nyborg fra Jernbaneverket.

-Det er svært uvanlig å finne så mange sjeldne gjenstander på et så tidlig stadium i prosessen. Dette er veldig spennende, og kan tyde på at vi kanskje kan finne enda mer i dette området senere, sier arkeolog May Tove Smiseth hos Fylkeskommunen. 

Funnene ble gjort på gårdene Guåker og Næsten i Stange.

Spenner og sølvbarre.
To spenner ble funnet. Den ene kalles en fuglespenne fordi den har fasong som en fugl. Den er i samme stil som den kjente Åkerspenna som ble funnet på Åker gård på Hamar på slutten av 1800-tallet. Den andre spennen kalles en konisk spenne fordi spennen ofte er konisk i formen, det vil si at de ser ut som en bolle snudd på hodet. Både den fugleformede spenna og den koniske spenna er datert til merovingertid, som er en periode fra omtrent 550 – 750 e.kr. Merovingertid er en arkeologisk betegnelse brukt i Norge for perioden mellom folkevandringstid og vikingtid. Disse to spennene er trolig fra mellom 5 – 600 e.kr.

Sølvbarren har fungert som betalingssølv. Det vil si at man klipte biter av barren for å betale for seg. Den var trolig verdt en god del som betalingsmiddel. Det er usikkert når sølvbarren er fra siden kokegropene den ble funnet ved ikke er datert ennå.

Det er i tillegg til disse gjenstandsfunnene også gjort funn av en pynteknapp til spyd, en god del kokegroper, rester etter en mulig gravhaug/røys, og bosetningsspor som stolpehull og koksteinslag.

Arnt Nyborg fra Jernbaneverkets InterCity-avdeling sammen med arkeolog May-Tove Smiseth hos Hedmark Fylkeskommune.Forsøksprosjekt med georadar
Jernbaneverket og Hedmark fylkeskommune ønsker å bidra til å utvikle arkeologiske metoder som på sikt vil minske behovet for graving med gravemaskin i dyrket mark. Derfor har Hedmark fylkeskommune for første gang brukt en såkalt georadar i arbeidet med å kartlegge kulturminner. Georadaren er en metode som bruker radarpulser til å avbilde hva som ligger under matjorden. Målet på sikt er at bruk av moderne metoder skal øke effektiviteten og minske inngrepene i blant annet matjorda.

-Med georadaren kan man grave mer målrettet etterpå. Vi er veldig fornøyde med bruken av georadar så langt. Vi ønsker å grave minst mulig i dyrket mark og det kan denne metoden bidra til, sier Arnt Nyborg fra Jernbaneverket.