Historie

Flyfoto av jernbanen gjennom Gulskogen tatt på 50-tallet av Widerøe/Polarfly. (Arkivfoto Jernbanemuseet).

Strekningen Drammen – Hokksund ble åpnet i 1868 som en del av Randsfjordbanen fra Drammen til Randsfjorden via Vikersund og Hønefoss. I dag tilhører strekningen Sørlandsbanen.

Banen ble bygget som en smalsporet jernbane og ble ombygd til dagens normalspor i 1909. Senere ble banen elektrifisert, først strekningen Drammen – Hokksund i 1929 og videre til Hønefoss i 1959.

Strekningen Hokksund – Kongsberg ble opprinnelig bygget som en sidebane til Randsfjordbanen og ble åpnet i 1871.

Gulskogen stasjon i 1900. Denne bygningen ble revet og erstattet med dagens bygning i 1914. (Arkivfoto Jernbanemuseet).

Stasjonsbygningene i Drammen, Gulskogen, Mjøndalen og Hokksund ble tegnet av arkitekt Georg Arnesen Bull og stod ferdig til åpningen av Randsfjordbanen i 1868. Imidlertid brant stasjonsbygningene i Hokksund og Mjøndalen ned i 1895 og 1899. Dagens stasjonsbygninger ble tegnet av arkitekt P. Due og stod ferdig i Hokksund i 1898 og i Mjøndalen i 1902. Stasjonsbygningen i Hokksund er i dag fredet. Den opprinnelige stasjonsbygningen på Gulskogen ble revet, og ny ble bygget i 1914.

Banen mellom Drammen og Hokksund ble fjernstyrt i 1966 og fikk sikkerhetssystemet ATC (stopper tog som kjører over rødt lys) i 1985. Banen er 17,4 kilometer lang.

Hokksund stasjon fotografert mellom 1865 og 1870. Denne bygningen ble totalskadet av brann i 1895 og erstattet av dagens stasjonsbygning i 1898. (Arkivfoto Jernbanemuseet).

Dagens bane mellom Drammen og Hokksund er en enkeltsporet bane hvor tog kan krysse på stasjonene Gulskogen, Daler, Mjøndalen, Steinberg og Hokksund. Daler er et kryssingsspor og ikke en stasjon hvor passasjerer kan gå av og på toget.

I dag er jernbanen mellom Drammen – Hokksund en av landets mest trafikkerte enkeltsporstrekninger. På grunn av mange kryssinger er gjennomsnittshastigheten for persontogene på strekningen 75 km/t. Høyeste tillatte hastighet på togene i dag er 130 km/t.

 

Mjøndalen stasjon i 1906. (Arkivfoto Jernbanemuseet).