Ofotbanen: Travel sommer

Det aller meste av fornyelse og forebyggende vedlikehold på Ofotbanen gjennomføres i løpet av en 12-ukers sommersesong. Selv om banen er kort er slitasjen stor og mange brikker må på plass på kort tid for holde standarden oppe.

Her losses materiell til byggingen av nytt snøoverbygg på Katterat vest. (Foto: Njål Svingheim)
-Det er helt nødvendig at alt er avstemt og planlagt i detalj på forhånd for at vi skal holde tritt med slitasjen, sier banesjef Knut Karlsen på Ofotbanen. 42 kilometer bane høres kanskje ikke så mye ut å holde orden på, men når vi legger til at banen går gjennom et av Europas mest krevende terreng, skal tåle belastningen fra 33 millioner bruttotonn i år og samtidig er hovedforsyningsåre for dagligvarer til Nord-Norge så skjønner vi at den må fungere. Hele tiden.

Så snart det er snø- og telefritt så starter arbeidene. Det vil vanligvis si fra månedsskiftet mai-juni. Da er det hvert døgn en periode hvor togtrafikken er innstilt og det nytter ikke å være for mye B-menneske om man jobber på Ofotbanen. Arbeidstiden er fra klokka 01.30 til klokka 11.30. Det er lyst hele døgnet, så det spiller sånn sett ingen rolle når det jobbes. Banesjef på Ofotbanen, Knut Karlsen.

Dobler levetiden
- I år skal vi som vanlig skifte ut en god del skinner, sier banesjefen. 6000 lengdemeter med spesielt herdete skinner med skinnevekt 54 kg per meter skal skiftes inn i sporet. - Det er selvsagt særlig i kurvene vi har stor skinneslitasje fra de tunge malmtogene, - Her ligger vi hvert år med utskiftingstakt på omtrent det samme som i år. Ei skinne på Ofotbanen kan ha en levetid ned mot 10 år (med årlig sliping), mens normalen er på ca 30 år. For å øke levetiden på nettopp skinnene skal hele banen slipes, det gjelder både hovedspor, kryssingsspor og sporveksler. - Vi ser at når vi sliper skinnene hvert år så forlenger vi levetiden betydelig, sier Karlsen. Levetiden på skinnene er fordoblet ved årlig sliping noe som gir meget god økonomi i tiltaket for uten også mindre behov for spordisponering og stengt bane.
Mange av snøoverbyggene er gamle og dårlige. dette på Haugfjell øst står for tur til fornyelse i 2017. (Foto: Njål Svingheim)
Snøoverbygg til besvær
Snøoverbyggene er et stadig problemområde på banen. Gjennom flere år er det lagt ned en stor innsats i å fornye de dårligste av dem. På fjellstrekningen er både Grensebygget helt på grensen til Sverige og snøoverbyggene på Bjørnfjell stasjon fornyet. I år skal et overbygg vest for Katterattunnelen fornyes og det jobbes også med prosjektering av fornyelsen av snøoverbygget på Haugfjell der arbeidene skal skje neste år. - Selv om vi nå fornyer de dårligste overbyggene er det fortsatt mange igjen, men det går riktig vei og mye er gjennomført de siste ti årene, sier banesjefen. - Etterslepet var veldig stort da vi rundt 2005 startet med systematisk fornyelse av snøoverbyggene, legger han til. De gamle og dårligste byggene krever mye ettersyn og reparasjoner for at de skal fungere etter hensikten. - Vi må holde dem oppe uten å hindre trafikken inntil de kan erstattes av nye.

Som vanlig de siste årene er det også i år flere større fornyelsesarbeider som skjer i regi av projekttjenester i område nord. Det er byggestart på det nye Djupvik kryssingsspor, det er et større arbeid med profilutvidelse på Katterat stasjon og det er bygging av ny fjernledning for strømforsyningen. (Disse arbeidene vil det komme en egen omtale av på disse sidene).

Flere tiltak
Det er en lang liste med vedlikeholdstiltak, hvorav det meste skal skje i løpet av den travle 12-ukersperioden:

  • Utskifting av sporveksler på Narvik-terminalen og Narvik stasjon
  • Utskifting av sviller
  • Nytt kontaktledningsanlegg på Katterat stasjon i samband med profilutvidelsen
  • Utskifting av kontaktledningsmaster, inkludert nye fundamenter på flere delstrekninger
  • Sporjustering og pakking av veksler
  • Prosjektering av tiltak på fjellet over banen ved Kvitur for å forebygge ras
  • Prosjektere fornyelse av rasvarslingsanlegg under fjellet Rombakstøtta
  • Innlegging av ny stikkrenne øst for Straumsnes
  • Sikring av fjellskjæringer og tunneler.
  • Varig utfesting av linjen, VUL. Nøyaktig kontroll og dokumentasjon av sporets beliggenhet.

Jernbaneverket bruker hvert år drøyt 100 millioner på drift, vedlikehold og fornyelse av Ofotbanen. Da er ikke de store investeringene som bygging av nye kryssingsspor tatt med.