Ledningsprosjekt på skinner

Det bygges helt nytt kontaktledningsanlegg på Jæren. Etter noen år med nokså varierende framdrift i prosjektet går det nå raskt rette veien. Nye master reiser seg i stort tempo.

Lokaltog på Launesbruene ved Egersund. Her er nytt kontaktledningsanelegg med autotrafoer satt i drift. <strong> Foto: Njål Svingheim </strong>      
Strekningen Egersund - Sandnes på Jærbanen skal få nytt kontaktledningsanelegg med autotrafoer. Det er første gang dette nye og mer robuste systemet bygges ut i Norge.
– Første del er satt i drift og nå går det virkelig raskt framover og jeg er glad for å kunne si at prosjektet nå går på skinner, smiler ass. prosjektleder Eystein Hillesund.

Ass. prosjektleder Eystein Hillesund.
Fundamenter på plass
Nylig ble de aller siste fundamentene for kontaktledningsmastene boret i bakken og en viktig milepæl ble nådd. I løpet av våren er autotrafosystemet koblet inn på strekningen Kjelland – Hellvik, og også selve kontaktledningen på denne strekningen er nå tatt i bruk. – Det gjenstår noe finjustering av ledningen, men det har stort sett fungert helt fint etter overgangen, sier Eystein Hillesund. De gamle mastene står fortsatt side om side med de nye og taler et tydelig språk om et gammelt anlegg som er overmodent for utskifting. – Det gamle anlegget Egersund – Stavanger er fra 1956 og på værharde Jæren har stolpene sett sine beste dager for mange år siden. Nå erstattes det gamle av det aller nyeste på KL(kontaktlednings-)-fronten.
- Med autotrafoer får vi mindre spenningsfall på strekningen og dermed kapasitet for flere tog og tyngre tog, forklarer Hillesund. Vi vil dessuten få mindre returstrøm i skinnene, noe som andre fagfelt er glade for. I stedet for sugetrafoer og problemer med at spenningen blir dårligere etter hvert som avstanden øker fra omformerstasjonen, får vi nå ved hjelp av autotrafoene full spenning på ledningen (15 kV) for om lag hver 10.kilometer.

Erfaringer og erfaringsoverføring
Anlegget med ny kontaktledning på Jæren fra Kjelland 6 kilometer øst for Egersund til Sandnes startet opp i 2010. Det ble en nokså trang oppstart da det viste seg at vi måtte inn med nytt og tyngre utstyr for å få på plass de nye og større mastefundamentene som trengtes, forteller Eystein Hillesund. Ledningsmastene for et autotrafoanlegg er betydelig større enn for de tradisjonelle systemene. Årsaken er at disse har to ledere på toppen for mating til KL-anlegget samt returstrømmen. Mastene er 9,5 meter høye.
– Vi har høstet mange erfaringer som vil være til stor nytte ved de kommende utbyggingene, sier Hillesund. Vi har allerede kontakt med de som planlegger nytt anlegg for dobbeltsporet langs Mjøsa. Vi vet også at flere av hovedstrekningene våre står foran utskifting av gamle anlegg så erfaringene herfra vil bli veldig viktige for Jernbaneverket.

Travel sommer
I en treukersperiode fra 30.juni blir det totalbrudd på den siste av delstrekningene i prosjektet. Da skal det  jobbes intensivt  mellom Klepp og Sandnes. Totalbruddet blir på samme tid som prosjektet for nytt signalanlegg (SignAN) skal ha sitt brudd på strekningen Stavanger – Sandnes. Vårt mål er å få reist så mange nye master som mulig. På denne strekningen skal det opp hele 160 master og 8 åk sier Hillesund. Det skal også utføres mye for-montering i master og åk, kabellegging og annet arbeid som kan utføres uten at vi kobler anlegget direkte inn. Til vanlig må KL-prosjektet nøye seg med korte intervaller om natten (mellom 3 og 4 timer), noe som selvfølgelig har gjort prosjektet vesentlig dyrere. –Men sånn er det når man jobber på tett trafikkerte baner uten omkjøringsveier , spesielt for godstrafikken, legger han til.

Her ved Kjelland omformerstasjon starter strekningen som nå får landets mest moderne kontaktledningsanlegg.