Elektrifiseringsprosjektet i Trøndelag klimagassnøytralt på to år

En overgang til drift med elektriske tog på Trønder- og Meråkerbanen vil gi store miljøgevinster, både globalt og lokalt. Jernbaneverket har ambisiøse miljømål for prosjektet, elektriske tog er mer miljøvennlige enn dieseltog og i løpet av to år vil prosjektet være klimagassnøytralt.

Jernbaneverket har utarbeidet et miljøbudsjett som beregner miljøpåvirkning ved utbygging, drift og vedlikehold av Trønder- og Meråkerbanens infrastruktur i et livsløpsperspektiv.

Utbygging av all jernbaneinfrastruktur er energikrevende og medfører direkte og indirekte klimagassutslipp. Direkte utslipp er hovedsakelig forbundet med utslipp fra anleggsmaskiner og transport. De indirekte klimagassutslippene vil oftest være større enn de direkte og stammer i hovedsak fra produksjonsutslipp fra materialer.

Miljøbudsjettet viser at prosjektet har en antatt klimapåvirkning på totalt rundt 25.000 tonn CO₂-ekvivalenter. Med en levetid på 75 år blir det 328 tonn i året, noe som tilsvarer det årlige utslippet fra rundt 30 personer. [1]

Miljøbudsjettet viser også at produksjon av kobber og stål til transformatorer i omformerstasjonene og autotransformatorsystemet, samt stål til mastene for kontaktledningsanlegget, er det som påvirker miljøet mest i dette prosjektet.
– I løpet av høsten skal vi starte med detaljplanleggingen av prosjektet, og vi vil da se på hvilke tiltak vi kan gjøre tiltak for å redusere de miljømessige påvirkningene, forteller prosjektsjef Brede Nermoen.
– Vi vil blant annet vurdere om det er mulig å benytte oss av materiell som inneholder mindre kobber og stål enn hva som tradisjonelt har vært brukt på jernbanen. Vi skal også se på muligheten for å benytte lavkarbonbetong og master som inneholder lite stål, resirkulert stål eller andre materialer.

Jernbaneverket har ambisiøse miljømål for anleggsperioden

Detaljene for hvilke tiltak vi kan gjøre for å redusere de miljømessige påvirkningene vil bli klare i løpet av detaljplanleggingen, forteller prosjektsjef Brede Nermoen (Foto: Arvid Bårdstu / Jernbaneverket).

Jernbaneverket har som ambisjon at arbeidene med å elektrifisere Trønder- og Meråkerbanen skal gjennomføres på en måte som er mest mulig skånsom for miljøet. Derfor er følgende miljømål definert for anleggsperioden:

  • Bruke råstoff og materialer som gir minst negativ miljøpåvirkning
  • Unngå vesentlige negative konsekvenser for miljøinteresser langs banestrekningene
  • Unngå miljøfarlige utslipp til luft, vann og jord
  • Oppfylle krav og retningslinjer til anleggsstøy
  • Unngå bruk og deponering av miljøfarlige stoffer

Lavere energiforbruk med elektriske tog

Elektriske tog forsynes med energi via kontaktledningsanlegget (KL-anlegget). På Trønder- og Meråkerbanen skal Jernbaneverket bygge et moderne KL-system, med autotransformatoranlegg (AT). Dette gir bedre og sterkere banestrømforsyning, og en vesentlig energibesparelse i forhold til et ordinært KL-anlegg. 

Elektriske tog er sterkere, akselerer bedre og er rimeligere å drifte og vedlikeholde enn dieseldrevne tog. Miljømessig gir de bedre lokal luftkvalitet og de har et totalt lavere energiforbruk enn dieseldrevne tog. Elektriske tog gir i tillegg mindre støy og slipper ut mindre klimagasser enn dieseldrevne tog. Elektrifisering vil derfor også ha positive effekter for miljøet i omgivelsene nær jernbanen så vel som det globale miljøet. Mange av tiltakene som reduserer energibruken ved kjøring av tog ligger hos selskapene som eier og drifter togene.

Elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen er anslått å gi 12.300 tonn CO₂-ekvivalenter per år i reduserte utslipp fra jernbanen. Dette betyr at prosjektet i løpet av ca. to år vil være klimagassnøytralt.

Jernbanen løser transportutfordringer

For å redusere utslippene fra transportsektoren, må det i henhold til Klimaforliket [2] «[…] fases inn ny og miljøvennlig kjøretøyteknologi og legges til rette for at det skal være lettere å velge kollektivtransport, gange og sykkel. Mer gods skal over på sjø og bane, og det må tas i bruk mer miljø- og klimavennlig kjøretøyteknologi og drivstoff».

Befolkningsveksten rundt de store byene i Norge har vært stor de siste årene. Utviklingen ser ut til å fortsette, og der Trønderbanen går, mellom Trondheim og Steinkjer, er det ventet en befolkningsvekst på mellom 15 % og 30 % fram mot 2040. Trondheimsregionen har utviklet seg til én stor bo- og arbeidsmarkedsregion, og det er sterkt press på både infrastruktur og miljø.

Nasjonal transportplan (NTP) understreker at elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen er ett av tiltakene som skal bidra til at målene i klimaforliket kan nås. Trønderbanen må videreutvikles for å kunne møte behovet for økt persontransport, og elektrifisering av Meråkerbanen legger til rette for økt godstrafikk til og fra Trøndelag.

Jernbaneverket skal elektrifisere Trønder- og Meråkebanen (Foto: Helge Sunde / Samfoto / NTB scanpix).

[1] I dag slipper en gjennomsnittlig nordmann ut ti tonn CO₂-ekvivalenter per år. For å kunne sammenligne de ulike klimagassenes evne til å varme opp atmosfæren, kan de regnes om til CO₂-verdier. Mengdene kalles for CO₂-ekvivalenter. Alle utslipp kan da sammenlignes direkte etter som de får samme enhet. Som omregningsfaktor benyttes gassenes GWP (globalt oppvarmingspotensiale) -verdier (kilde: Miljøstatus.no).

[2] Innst. 390 S (2011–2012)