Statsministeren åpnet Lysaker-Sandvika

Fredag 2.september ble det nye dobbeltsporet fra Lysaker til Sandvika offisielt åpnet av statsminister Jens Stoltenberg. – Dette får positive ringvirkninger for jernbanen i hele landet, sa statsministeren.

Jens Stoltenberg klipper snora og erklærer dobbeltsporet for åpnet. <strong>Foto: Hilde Lillejord</strong>

Åpningen av den nye strekningen Lysaker – Sandvika betyr samtidig at jernbaneutbyggingen i Vestkorridoren er fullført med 17,4 kilometer nytt dobbeltspor fra Lysakerelven i øst til Asker i vest. Denne nye strekningen kalles Askerbanen, men sammen med den gamle Drammenbanen betyr dette at det nå er fire spor på denne strekningen, noe som betyr en kraftig økning i kapasitet, bedre fleksibilitet, punktlighet og kortere kjøretid. – Med denne utbyggingen tar vi jernbanen som transportmiddel et skritt videre, sa Stoltenberg. – Dette er bare et av mange store løft vi nå tar for jernbanen, Regjeringen har satt i gang en stor snuoperasjon for norsk jernbane, og aldri har ambisjonene våre vært større sa stasministeren.

Gratulerte togpassasjerene

Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa gratulerte pendlerne og passasjerene med at en flaskehals på jernbanen i Oslo-området nå er borte. – Vi gir oss ikke med dette, nå er vi gang med arbeidet med den nye Nasjonale transportplanen og der blir det nye jernbane-Norge planlagt, sa Kleppa. 

Bedre hverdag

- Dette er en stor dag for jernbanen, sa jernbanedirektør Elisabeth Enger. Mer enn tre millioner arbeidstimer er nedlagt, og rundt åtte milliarder kroner er brukt i vestkorridoren gjennom ti års utbygging. Når vi nå står ved avslutningen av Norges hittil største samferdselsprosjekt dette årtusenet, ferdig til avtalt tid og kostnad, er det klart at vi er stolte og glade, sa hun. . - Men det viktige er at dette skal føre til en bedre hverdag for alle de titusener som hver dag reiser med tog på denne viktige strekningen, sa Enger. - Sammen med fornyelsen av alle tekniske anlegg på Oslo S, i Oslotunnelen og på resten av strekningen mellom Lysaker og Etterstad, et arbeid som avsluttes neste år, vil dette gi oss en helt annen driftssikkerhet enn det vi har opplevd de siste årene.

Fra to til fire spor

Før har fjerntog og andre gjennomgående tog brukt de samme sporene som lokaltogene med stopp på alle stasjoner. Lokaltogene har vært spesielt sårbare for forsinkelser, som igjen har spredt seg til de andre togene. Nå kan de raske togene bruke de nye sporene (Askerbanen), mens lokaltogene blir igjen på Drammenbanen.

Sammenblandingen av trafikktyper har også lagt beslag på mye kapasitet. Hittil har det bare vært plass til 11-12 tog pr. time i hver retning på strekningen, nå blir kapasiteten vesentlig større. Utbyggingen i Vestkorridoren er derfor en sentral forutsetning for den nye grunnrutemodellen som planlegges innført i løpet av få år.

Med noen tiltak på strekningen Oslo S-Lysaker, vil trafikken vest for Oslo kunne økes til omkring 22 tog pr. time. Dette vil gi en kraftig bedring av togtilbudet, ikke bare i Asker og Bærum, men for hele Østlandsområdet.

Før den nye grunnrutemodellen med betydelig flere togavganger kan innføres, er det behov for noe mer utbygging, i første rekke anlegg for vending og hensetting av tog flere steder på Østlandet.
 
Jernbaneverket prioriterer flere tog og bedre punktlighet i de nye rutene, men det blir også reisetidsreduksjon. Sammenlignet med før utbyggingen startet, sparer alle tog 3-4 minutter mellom Lysaker og Asker. For en pendler blir dette over ett døgn med innspart reisetid i løpet av året, i praksis mye mer, siden punktligheten også bedres.

Den totale fornyelsen av infrastrukturen på Oslo S og strekningen Lysaker-Etterstad, som avsluttes i løpet av neste år, gir oss driftssikkerheten tilbake. Samtidig har utbyggingen i Vestkorridoren gitt oss grunnlaget for å ta jernbanen som transportmiddel et skritt videre i Østlandsområdet.

Nedenfor er en bildeserie fra åpningen. Klikk på bildet for å se bildet i stort format.

 

Noen tall og fakta

• Utbyggingen fra to til fire spor i Vestkorridoren er totalt 17,4 km lang og har en total kostnad på ca. 8 milliarder kroner. Den er gjennomført i tre etapper:
Sandvika-Asker (9,5 km) 2001-05
Lysaker stasjon (1,2 km) 2006-09
Lysaker-Sandvika (6,7 km) 2007-11
• Strekningen Lysaker-Sandvika utgjøres hovedsakelig av Bærumstunnelen, som er 5,5 kilometer lang.
• Total kostnad Lysaker-Sandvika: 3,2 milliarder kroner
• Grunnarbeidene har vært inndelt i fire store entrepriser, og byggingen av de jernbanetekniske anleggene i fem hovedentrepriser.
• Største tillatte hastighet: 160 km/t
• Utsprengt masse: 1.200.000 m3 = 65.000 vogntoglass.
• Det er lagt totalt 20.2010 betongsviller 24.252 meter skinner i tunnelen.
• Første godstog fredag 26. august: Tog 5806 (CargoNet), som passerte Sandvika kl. 04.14.
• Første persontog søndag 28. august: Tog 3701 (Flytog) som hadde avgang Sandvika 04.24.

Et av de første godstogene passerer gjennom Bærumstunnelen 26.august. <strong> Foto: Karl Braanaas </strong>