Støyskjerming ved Høvik stasjon

Jernbaneverket utfører en rekke støytiltak i samband med utbyggingen av Høvik stasjon, men det er fortsatt uenighet mellom Jernbaneverket og Bærum kommune om omfanget av tiltakene.

På toppen av denne støttemuren langs Markalleen kommer en to meter høy støyskjerm. Kommunen ønsker i tillegg en 2,5 m høy skjerm i gjerdelinjen mot bebyggelsen, som Jernbaneverket har påklaget. (Foto: Gro Elden)- Våre planlagte støyreduserende tiltak gjør at alle naboer på Høvik uansett får lavere støynivå fra jernbanen når Høvik stasjon åpner, sammenlignet med før prosjektet startet. Bærum kommune har imidlertid pålagt oss noen tiltak i tillegg som vi mener er urimelige da de ikke har støymessig effekt. Derfor har vi påklaget disse, opplyser delprosjektleder Alf-Tore Angelsen i Jernbaneverket.

Disse støytiltakene utføres
Det bygges en langsgående støyskjerm på begge sider av jernbanetraseen forbi Høvik. Sør for banen er denne 390 meter lang, og nord for banen er den 450 meter. I tillegg bygges en 220 meter lang høy støttemur i forlengelsen av støyskjermen på nordsiden, slik at denne skjermen i praksis blir 670 meter.

Alle boliger på Høvik der beregninger viser at støynivået fra togene i utgangspunktet overstiger grenseverdiene tross støyskjermene, har fått tilbud om supplerende støytiltak.

Dette dreier seg bl.a. om utskifting til støydempende vinduer og ventiler, tilleggsisolering av vegger, fasader, tak eller himling, samt utvendige tiltak som lokale støyskjermer på egen eiendom. Alle boliger som har fått utført fasadetiltak har innvendig støynivå under det reguleringsplanen setter som maksgrense for støy fra jernbane.

Bakgrunnen for klagesaken
Det er Miljøverndepartementets “Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging” (T-1442) som legges til grunn i denne typen saker.  I reguleringsplanen for Høvik stasjon har kommunen vist til én konkret tabell med grenseverdier for utvendig støy istedenfor forskriften som helhet.

- Etter vår oppfatning er dette ikke i tråd med retningslinjens hensikt, og kravene blir så strenge at de i praksis er umulige å innfri uten å bygge inn hele stasjonen. Jernbaneverket søkte derfor dispensasjon fra denne bestemmelsen i reguleringsplanen, sier Angelsen.

Den 15. november 2013 innvilget bygningssjefen Jernbaneverket dispensasjon. Vedtaket ble kort tid etter påklaget av en nabo, og den 13. mars omgjorde planutvalget i kommunen bygningssjefens vedtak. Dette innebar i praksis at dispensasjonen ble innvilget på følgende vilkår:

  • Støyskjerm på støttemur langs Markalleen skal utføres i tre- og støyabsorberende materiale på begge sider.
  • I tillegg til denne skjermen skal det etableres en 2,5 meter høy skjerm i støyabsorberende materiale i gjerdelinjen mot bebyggelsen i Markalleen.
  • Det skal også etableres en absorberende støyskjerm mellom sporene på strekningen i reguleringsplanområdet.

Etterkommer ett av tre krav
Delprosjektleder Alf-Tore Angelsen i Jernbaneverket. (Foto: Olav Nordli)- Når det gjelder det første punktet vil Jernbaneverket delvis etterkomme kravet fra kommunen. Vi har besluttet å kle støyskjermen med trepanel utvendig slik at den fremstår tilnærmet lik skjermen på nordsiden av sporene, opplyser Angelsen.

Opprinnelig var denne skjermen planlagt utført i metall. Jernbaneverket har for øvrig også endret høyden på denne skjermen fra 1,27 til 2 meter. Den lavere høyden var opprinnelig fastsatt med tanke på å gi skjermen et mindre dominerende preg.

- De to andre punktene i vedtaket kan Jernbaneverket imidlertid ikke akseptere, og vi har derfor sendt inn en klage på planutvalgets vedtak, sier Angelsen.

- Støyskjermen langs gjerdelinjen for private eiendommer i Markalleen har tilnærmet ingen effekt på støy fra jernbanen. I praksis vil den kun dempe støy fra biltrafikken i Markalleen, og vi mener derfor at skjermen ikke bør bekostes av oss, utdyper han.

- Siden det skal etableres høye støyskjermer på begge sider av sporene har det tilnærmet ingen støydempende effekt med en lav skjerm mellom sporene. Derfor mener Jernbaneverket at også dette vilkåret er urimelig, påpeker Angelsen.

Klagen fra Jernbaneverket skal nå behandles av Bærum kommune. Dersom Jernbaneverket ikke får medhold av kommunen, går saken til Fylkesmannen i Akershus for endelig avgjørelse.