Spørsmål og svar til Eidsvoll-Hamar

Her finner du svar på en del aktuelle spørsmål om utbyggingen til dobbeltspor mellom Eidsvoll og Hamar.

Foreløpig bare ett spor langs Mjøsa. Foto: Trude Isaksen.Hvorfor utvide fra enkeltspor?

Eidsvoll-Hamar er Norges mest trafikkerte enkeltsporede strekning, og det er ikke mulig å kjøre flere tog enn i dag uten at reisetiden øker. Utvidelse til dobbeltspor gir plass til mange flere tog, og reisen vil gå raskere. Når hele strekningen er bygget ut, vil reisetiden mellom Oslo og Hamar bli på ca én time. Dette vil komme både person- og godstrafikken til gode.

Skal hele jernbanestrekningen Eidsvoll-Hamar bygges nå?

I følge Nasjonal Transportplan skal strekningen Minnesund-Steinsrud bygges i innenfor planperioden 2010-2019. Jernbaneverket og Statens vegvesen har i fellesskap laget en hovedplan og kommunedelplan for en 40 km lang strekning fra Eidsvoll til Sørli i Stange.

Først på trappene står et tre km langt kryssingsspor mellom Eidsvoll og Dokknes. Byggearbeidene er nå i gang.

 I 2010 reguleres den 17 km lange parsellen Minnesund-Kleverud. I tillegg reguleres ca tre km mellom Kleverud-Espa (like før Tangen).

Byggestart for dobbeltsporet skjer med enkelte forberedende arbeider i 2010 og 2011, mens hovedarbeidene starter i 2012.

For den resterende strekningen Eidsvoll-Minnesund og Espa-Sørli er ennå ikke arbeidet med reguleringsplan igangsatt. Planlegging er ikke igangsatt på de siste 20 km fra Sørli og frem til Hamar.

Hvorfor samarbeider Jernbaneverket med Statens vegvesen?


Etatene samarbeider fordi bane og vei ligger tett inntil hverandre på strekningen Minnesund-Kleverud. Felles planlegging gir store fordeler i prosjekteringen av anleggene. Derfor har Jernbaneverket og Statens vegvesen gått sammen i Fellesprosjektet E6-Dovrebanen.

Prosjektet har en styringsgruppe sammensatt fra begge etatene, og egne prosjektledere og prosjektorganisasjoner i hver etat. Fellesprosjektet har også fordelt ansvarsområder. Jernbaneverket leder prosjekteringen av fjelltunnelene, mens Vegvesenet tar hånd om dagstrekningene, konstruksjoner og offentlig planbehandling.

Samarbeidet på alle områder vil likevel være tett, og ansvarsfordelingen betyr på ingen måte at noen av etatene slipper taket i prosjektets helhet.

 

 

 

Hvor skal det nye dobbeltsporet gå?

Regjeringen avgjorde i februar 2009 at nytt dobbeltspor langs Mjøsa hovedsakelig skal følge dagens trasé. I praksis betyr dette følgende:

  • langs dagens bane ved Vorma og ny bro over Minnesund
  • dagsone mellom Minnesund og Korslund
  • en 3,8 km lang tunnel forbi Morskogen og Ulvin
  • dagløsning og en kort tunnel på ca 300 meter forbi Strandlykkja
  • tunnel ved Espa, høy bro over Tangenbukta og ny stasjon på Tangen

Hvor fort skal togene kunne kjøre på det nye dobbeltsporet?

Jernbaneverket prosjekterer en hastighet på 200 km i timen for Minnesund-Kleverud. For Eidsvoll-Minnesund og Kleverud-Sørli kan høyere hastighet (250 km/t eller mer)oppnås.

Når begynner Jernbaneverket å bygge?

For Eidsvoll-Dokknes er byggestart i 2009, mens byggestart for forberedende arbeider Minnesund-Kleverud skjer i 2010. Hovedarbeidene for Fellesprosjektet E6-Dovrebanen starter i 2012. Kleverud-Steinsrud er antatt å ha byggestart ca 2014-2015.

Hvorfor skal ikke tunnelen gjennom Espa bygges samtidig med Minnesund-Kleverud?

Tunnelen fra Kleverud og gjennom Espaområdet tilhører parsellen Kleverud-Steinsrud, selv om Espa-området reguleres samtidig med Minnesund-Kleverud. Det vil ikke være mulig å utnytte tunnelen gjennom Espa til togtrafikk før det er bygget dobbeltspor videre nordover som kan knyttes sammen med eksisterende bane ved Steinsrud. Ved å regulere jernbanen allerede nå, sikrer Jernbaneverket og Statens vegvesen en helhetlig planlegging av Espaområdet. 

 

Hvordan blir den videre planprosessen for Minnesund-Espa?

Reguleringsplaner for Minnesund-Espa ligger ute til høring i perioden 21. april -4. juni 2010. Det er en plan i Eidsvoll, og en plan i Stange. Deretter skal alle uttalelser som kom inn til planen behandles, før kommunene Eidsvoll og Stange sluttbehandler og vedtar planene.

 

Hva er en reguleringsplan?

En reguleringsplan er en plan for utnyttelse og utforming av grunn, bebyggelse og det ytre miljø innenfor et nærmere avgrenset område. En vedtatt plan er rettslig bindende for alle tiltak innenfor planområdet.

Reguleringsplanen gir rettigheter til å utnytte arealene slik planen viser og gir adgang til å foreta en eventuell ekspropriasjon.

Reguleringsplanen for Minnesund-Espa er ute på høring i tidsrommet 21. april til 4. juni 2010. Ved offentlig ettersyn kan alle berørte parter og interesserte komme med merknader. Til slutt behandles planen politisk, og kommunestyret fatter endelig vedtak.  

Reguleringsplanen for Eidsvoll-Dokknes er vedtatt av Eidsvoll kommune sammen med en plan for hvordan miljøet skal ivaretas under anleggsperioden.

Hvor mange hus må rives eller fraflyttes i byggetiden?

 Dette er avhengig av reguleringsplanen for strekningen. Alle grunneiere som berøres direkte av prosjektet skal være kontaktet. Dersom du er usikker, kan du ta kontakt med prosjektets grunnervervseksjon. Se Jernbaneverkets kontaktside.

Jernbaneverket ønsker å inngå frivillige avtaler med samtlige berørte grunneiere. Avtalene vil bli utformet i tett dialog med de enkelte grunneierne.

I enkelte tilfeller kan det være aktuelt at boliger fraflyttes i byggetiden på grunn av støy eller andre anleggsulemper. Alle kostnader forbundet med midlertidig fraflytting dekkes selvsagt av Jernbaneverket.

Hva slags ulemper innebærer en anleggsperiode?

 Ulempene knytter seg i første rekke til støy og støv fra anleggsområdene og eventuelle midlertidige omlegginger av veier. Fra tunneler skal det fraktes bort store mengder stein, og noen veier vil få mye anleggstrafikk.

Det utarbeides egne planer for hvordan miljøspørsmål skal håndteres i anleggsfasen. Plan for ytre miljø for Minnesund-Espa høres og vedtas sammen med reguleringsplanen. Entreprenørene blir kontraktsmessig forpliktet til å følge tiltakene som fastsettes.

Vil det bli arbeider om natten?

 Når utbyggingen starter, er dessverre nattarbeid ikke til å unngå der anlegget kommer i berøring med jernbanespor i drift. Støyende nattarbeid gjennomføres kun etter tillatelse fra kommunale helsemyndigheter.

Naboene får varsel i postkassa i forkant av all nattjobbing og spesielt støyende arbeider. Hvis særskilte hensyn tilsier dette, gis nære naboer tilbud om alternativ overnatting ved støyende nattarbeid.

 Nordgående tog over Minnesund bro. Foto: Trude Isaksen/ Jernbaneverket.

Blir det like store ulemper for alle langs hele linjen?

 De største ulempene i en anleggsfase knytter seg til spunting, utgraving, sprenging og bortkjøring av masser.

Dagstrekninger er mest utsatt for støyulemper gjennom hele byggetida. Tunnelarbeidet vil medføre en avgrenset periode med støy og vibrasjoner for bebyggelsen over og langs tunneltraseen.

Blir det store anleggsområder i byggeperioden?

 Det legges stor vekt på å bruke så liten plass som mulig. Riggområdene er foreslått i reguleringsplanen.

Hva med skolebarn i nærheten av anleggsområdene?

 Anleggsområdene vil bli sikret med gjerder. I tillegg kartlegges barns gang- og sykkelruter til og fra skoler. Jernbaneverket legger vekt på forsvarlig sikring av skoleveier som blir berørt, og forsøker i størst mulig grad å styre anleggstrafikken utenom viktige skoleveier. I dette arbeidet samarbeider vi med blant annet velforeninger og skoler.

Blir det stygge sår i naturen?

 Dagstrekninger og tverrslagsområder medfører inngrep i landskap, samt eventuelt i bolig- og friområder. Her vil terrenget bli utbedret og satt i stand etter at anleggene står ferdig.

 

Kan tunnelarbeid føre til skader på miljø og bebyggelse?

 Jernbaneverket legger ned betydelige ressurser i forundersøkelser av geologi, grunnforhold og grunnvann. Det er fastsatt strenge krav til tetting av tunneler, og målet er at tunnelbygging ikke skal gi varige skader på natur, miljø eller bebyggelse.

Det vil bli utført systematisk tetting av tunneler, og gjennom løpende målinger kontrolleres det at omfanget på innlekkasjene ikke overskrider fastsatte krav. Samtidig vil grunnvannsnivået følges opp nøye, og det vil bli gjort løpende setningsmålinger på nærliggende bygninger.

Blir det forsinkelser og problemer med togtrafikken i anleggsperioden?

 Målet er at togtrafikken skal gå som normalt gjennom hele byggetiden. Av hensyn til sikkerheten kjører tog sakte forbi arbeidssteder, men dette legges inn i rutetidene.

Fra tid til annen må det likevel gjøres arbeider som fordrer full stans i togtrafikken. Da blir busser satt opp som erstatning for tog. Dette vil bli gjort fortrinnsvis i perioder med liten trafikk, for eksempel om natten, i helger eller i fellesferien.

Hvordan får innbyggerne informasjon om utbyggingen?

Du er velkommen til å besøke Fellesprosjektet E6-Dovrebanens informasjonssenter på Minnesund. Ta kontakt med enten Jernbaneverket eller Statens vegvesen for å avtale et tidspunkt.

Direkte berørte får skriftlig informasjon tilsendt på ulike stadier i planprosessen, bl.a. ved oppstart av arbeidet med reguleringsplan. Generell informasjon om prosjektet gis dessuten gjennom brosjyrer og nyhetsbrev, etatenes nettsider, Fellesprosjektets egen nettside og gjennom lokalpressen. Se side med alle publiserte nyhetsbrev og bbrosjyrer.

Den beste informasjonen til berørte og naboer skjer likevel ansikt til ansikt. Vi legger derfor stor vekt på å snakke direkte med folk, både på åpne møter gjennom hele plan- og byggeperioden, samt på tomannshånd. Vi setter pris på at folk ringer oss når de lurer på noe. Jernbaneverket har egen nabokontakt med spesielt ansvar for å følge opp henvendelser fra nærmiljøet.

Tunnelarbeider. Foto: Jernbaneverket.Hvorfor ville ikke Jernbaneverket bygge så mange og så lange tunneler som kommunene ønsket?

Ved de dyreste løsningene med mye tunnel får samfunnet mindre bane og vei for hver krone som bevilges til utbyggingen. Dette kan sette standard for senere prosjekter, og føre til at mange utbyggingsprosjekter blir dyrere.

Jernbaneverket og Statens vegvesen har også vurdert samfunnsøkonomien i planforslagene, og kommet frem til at samfunnsnytten av flere tunneler ikke oppveier de økte kostnadene for både utbyggingen og vedlikeholdet i etterkant.

Hvorfor ble tunnelen på Morskogen forlenget etter at traseen ble vedtatt?

Den nye tunnelstrekningen ble en forlengelse på 1,5 km av den planlagte jernbanetunnelen på Morskogen, som dermed fikk en totallengde på 3,8 km. Ved Korslund var det opprinnelig planlagt fylling i Mjøsa. Grundige undersøkelser viste at bygging av fyllingen ville få store usikkerheter knyttet til fremdrift og kostnader, og at risikoen var stor for at utfyllingen ville forsinke hele Fellesprosjektet – både bane og vei. Merkostnaden for en tunnelløsning vil bli i underkant av 50 millioner.