Boring på dypt vann

Det nye dobbeltsporet langs Mjøsa skal etter planen ut på fylling flere steder i Mjøsa. Ved Korslund har vanndybden skapt utfordringer for geotekniker Else Motzfeldt som er ansvarlig for grunnboringene langs strekningen.

Dypt vann ved Korslund skaper utfordringer for grunnundersøkelsene. Foto: Else Motzfeldt.- Det er ca 50 meters vanndybde nord for Korslund, sier Motzfeldt, og i Innlandet er utstyr for å grunnbore på slike dyp mangelvare. Hadde dette vært langs kysten ville det ikke vært noe problem å få tak i firmaer som kan utføre denne type jobber, men det er praktisk umulig å frakte borefartøy fra kysten og inn til Mjøsa. Derfor brukte vi en del tid på å se etter andre løsninger.   

Etter utlyst konkurranse var det til slutt firmaet E-service som vant anbudet. E-service stiller med en solid flåte og en kraftigere borerigg enn det som er vanlig i Innlandet. Det som skiller firmaets løsning fra andre er at de benytter en senkeboremaskin. Boringen foregår gjennom lange, sammensveisede foringsrør som strekker seg helt ned i sjøbunnen. Dette gir bedre stabilitet for borestrengen.  

Grunnundersøkelsene er helt nødvendig for å etablere fyllingen trygt og sikkert. Både bunnforholdene og marbakken videre ned i Mjøsa må sjekkes grundig.  

 - Undersøkelsene er viktige for å kunne beregne stabilitet, sikringstiltak og kostnader, fortsetter Motzfeldt. Ved å skaffe oss  tilstrekkelig kunnskap i planleggingsfasen minimerer vi sjansen for uventede problemer i anleggsfasen. Ved Korslund har vi foreløpig estimert at det trengs ca 250 000 kubikk med fyllmasse. Dette tilsvarer omtrent 14 000 billass.  

Mjøsa er for øvrig ikke bare Norges største innsjø, men også den 3. dypeste. I følge Wikipedia er største, offisielt målte dyp på 468 meter, mens uoffisielle målinger med ekkolodd har vist opp til 575 meters dyp.