- Slik skal vi drive oss forbi løsmassene ved Snekkestad.

I fire uker har tunneldriften sørover på Snekkestad-entreprisen stått stille på grunn av løsmasser. I dag starter driften opp igjen og løsmassene skal først forseres med en liten tunnel.

Tidligere har Jernbaneverket fortalt om løsmasser som dukket opp inne i trasén til den nye jernbanetunnelen, og i fire uker har det vært driftsstans sørover. Det har vært fire hektiske uker i byggeledelsen for å finne en god løsning på utfordringen ved Snekkestad.

Tunnel i tunnelen
I dag starter entreprenøren opp gjen med tunneldriften og som en foreløpig løsning skal det lages en mindre tunnel som går ca. tre meter lavere og forbi det utfordrende området. Dette gjøres for å dukke under og forbi løsmassene som kommer inn i tunnelen. Når området med løsmasser er passert utvides og heves tunnelen igjen og det drives vanlige tunnel helt ut i dagen på Fegstad.

Les også: Drivestopp på Snekkestad

Med denne metoden går vi dypt nok i fjellet til at det blir en forsvarlig mengde med fjell over taket til å drive sikkert forbi. Det vil bli noe dårlig fjell også i den mindre tunnelen, men ikke verre enn hva vi har forsert og er vant til andre steder på prosjektet, eller hva som er vanlig i tunneldrift generelt.

Normalprofilet på jernbanetunnelen som bygges er ca. 140 m2, den mindre tunnelen som kalles en pilot, er nede i ca. 50 m2. Det forventes at piloten skal bli ca. 60-65 meter lang, og at “gulvet” inne i tunnelen ligger 2,5 til 3 meter lavere enn vanlig. Når piloten er drevet til der Burmaveien går i terrenget vil tunnelstørrelsen øke på igjen til normalen, og det blir drevet som vanlig ut i dagen på Fegstad.  I mellomtiden blir det gjort flere undersøkelser rundt løsmassene for å finne den beste metoden. 

Trenger mer tid
Siden drivestoppen har byggeledelsen i Jernbaneverket, sammen med blant andre rådgiver Rambøll og Norges Geotekniske Institutt (NGI), entreprenøren og en rekke andre faginstanser vurdert flere forskjellige løsninger. Så langt er det ingen av de aktuelle metodene som har pekt seg ut, og for å få i gang igjen driften velger altså Jernbaneverket å drive en mindre tunnel forbi området. Dette for å få mer tid til å velge den riktige løsningen, og for at selve driften av tunellen ikke skal bli mer forsinket enn nødvendig.

Totalt sett går ikke stoppeperioden ut over datoen for ferdigstillelse av prosjektet, men vi blir nødt til å gjøre noen omprioriteringer på anlegget totalt. Hva kostnadene for stoppen og den permanente løsningen blir, er det alt for tidlig å si noe om. 

De uforutsette utfordringene på Snekkestad-entreprisen kunne vi ikke ha unngått. Trasén ligger der den ligger, og dette området måtte vi har forsert uansett. Men vi kunne med fordel hatt mer kunnskap om hvor omfattende området med løsmassene er før vi kom dit. Det var gjort undersøkelser i området og det ble da antatt at løsmassene ikke ville komme i konflikt med tunnelen.