Det gamle pakkhuset er på flyttefot

Holmestrand: Det er ikke bare-bare å flytte på bygninger som er over hundre år gamle. På tross av griseværet tirsdag 24. mars fulgte mottakerne spent med mens de første takstolene fra det gamle pakkhuset forsiktig ble løsnet fra reisverket og løftet ned.

Det knaker faretruende når den gamle takstolen slipper taket i resten av reisverket og vekten flyttes over på løftestroppene. Fra venstre: Sæming Rustad (museumsforeningen), Linda Nesje Drageset (Jernbaneverket) og Joost Vooren (museumsforeningen) følger spent med mens John-André Samuelsen (NRK) og Freddy Fagerheim (Jernbaneverket) filmer nedheisingen av en ærverdig takstol. Foto: Anne Mette Storvik

Reisverket til det gamle pakkhuset på Holmestrand stasjon skal plukkes fra hverandre og overtas for gjenbruk av Museumsforeningen Vestfold Privatbaner.

Det er en omstendelig og tidkrevende prosess. Arbeidet foregår kloss inntil plattform og spor hvor togene går som normalt. De eldste delene av reisverket er fra tiden da banen åpnet, altså 1880-årene. Det er kraftige dimensjoner, hardt tre og solid sammenføyd.

Imponert
–Etter å ha vært her og sett, er vi enda mer imponert over Jernbaneverket og Wike. Det tar tid å demontere på denne måten, konstaterte Håkon Westby, leder av Museumsforeningen Vestfold Privatbaner.

NRK: Leder i museumsforeningen, Håkon Westby, blir intervjuet av NRK. Foto: Anne Mette Storvik

Se hele innslaget på NRK

Merkostnaden ved å plukke reisverket pent fra hverandre deler nemlig byggherren (Jernbaneverket) og entreprenøren (OT Wike) på.
–Vi ønsker å bidra i lokalmiljøet, og til at historien til pakkhuset blir bevart, sier Christoffer Bruserud, daglig leder av OT Wike AS.
– Vi syntes det var viktig og riktig å vise velvilje til å ta vare på det vi kan av disse gamle bygningene, sier prosjektsjef i Jernbaneverket, Knut Edmund Knutsen.


Fra venstre: Sæming Rustad og Håkon Westby, begge fra museumsforeningen i livlig prat med Linda Nesje Drageset (byggeleder i Jernbaneverket) angående muligheten for å få noen utelamper i tillegg til reisverket. Foto: Anne Mette Storvik

Tenker langsiktig
Nå skal delene fraktes til Hillestad, hvor de blir lagret tørt i en låve til foreningen klarer å skrape sammen penger til å sette opp bygningen. Planen er å sette opp pakkhuset langs den gamle jernbanelinjen på Reidvintunet og muligens bruke det til å stille ut modeller av jernbane og togstasjoner fra både Vittingfossbanen og Eidsfossbanen.


INSPEKSJON: Fra venstre: Joost Vooren og Sæming Rustad (museumsforeningen) inspiserer bjelkene som er tatt ned, litt betenkte over hvor store de ser ut når de kommer ned på bakkenivå. Foto: Anne Mette Storvik

Hvem ER de?

De tre ildsjelene fra museumsforeningen som trosser både regn og vind for å studere arbeidet er (fra venstre) lederen Håkon Westby, sekretær Joost Vooren og styremedlem Sæming Rustad. Foto: Anne Mette Storvik

-Er dere tidligere jernbanefolk, siden dere er så engasjerte?
–Nei, ler Vooren.
–Jeg flyttet til Hillestad for 18 år siden, og så kjente jeg noen av dem som holdt på i foreningen. Jeg ble med, selv om jeg ikke var interessert i tog, forteller Vooren, som har røttene i Nederland.
Sæming Rustad var med og stiftet foreningen i 1999, og han var leder i ti år før han ga stafettpinnen videre.
–Jeg kjørte mye damplokomotiv som barn, oppgir Rustad som grunn til interessen.
Håkon Westby kom inn i gjengen på et litt kuriøst grunnlag.
–Jeg samlet på frimerker, og fikk etter hvert samlet en del som var stemplet på jernbanerelaterte steder. Jeg holdt et foredrag om dette for foreningen – og endte opp som medlem, humrer Westby.

Kan ta tid
–Vi er en bitteliten dugnadsgjeng, så jobben med grunnarbeidene må vi sette bort. Kanskje vi kan lage en egen pakkhus-gruppe som kan jobbe med å få inn midler, filosoferer Rustad.
–Vi må søke om midler fra alle mulige steder, konstaterer Westby.
–En ting er sikkert: Vi tar i mot all hjelp med takk, både dugnadshjelp, materialer og penger, avslutter Vooren.

 

ILLUSTRASJON: Slik kan det bli seende ut når pakkhuset blir bygd opp igjen i Hillestad. Illustrasjon: Elsbeth Morland