Helhetlig plan for utvidelse av Alnabru

Utnyttelsen av kapasiteten på Alnabru godsterminal er i ferd med å nå taket, og i tillegg er de jernbanetekniske anleggene snart modne for utskifting. Det er gjort flere strakstiltak for å øke kapasiteten, men det er likevel nødvendig å utvide terminalen for å ta trafikkveksten på bane, både på kort og lang sikt.

Kran i arbeid på dagens terminal. (Foto: CargoNet)I dag er etterspørselen etter godskapasitet på tog større enn tilbudet. Det er et politisk mål å overføre mer gods fra vei til bane. Derfor har Jernbaneverket utviklet en godsstrategi hvor målet er at godsmengden som fraktes med tog skal dobles innen 2020 og tredobles innen 2040.

Både Alnabru godsterminal, linjestrekningene og endepunktsterminalene må bygges ut og effektiviseres. Dette vil gi et løft som øker punktligheten, gir forutsigbarhet og reduserer transportkostnadene på jernbane.

Navet i godstransporten
Alnabru godsterminal er navet i norsk godstransport. Terminalen ligger i tyngdepunktet for godstransport i Osloområdet, og Alnabru er et krysningspunkt for alle jernbanelinjene i det samme området.

Utredninger viser at antall transporterte tonnkilometer vil øke dersom terminalen flyttes. Lokaliseringen på Alnabru er derfor optimal både i forhold til miljø og transportkostnader.

Strakstiltak
Høsten 2008 ble det ferdigstilt en utvidelse av arealene nord på terminalen. Blant annet ble det bygd en ny lastegate, og en annen lastegate ble utvidet.

Høsten/vinteren 2009/10 ble det gjort en ombygging som øker kapasiteten i terminalens adkomstområde, samt kapasiteten for mellomlagring av lastebærere på terminalområdet.

Utredning og hovedplanarbeid
Strakstiltakene gir en økning av kapasiteten på Alnabru som ivaretar trafikkveksten på kort sikt.

På litt lengre sikt er det nødvendig med mer omfattende utvidelser dersom Alnabru skal håndtere den trafikkøkningen som Jernbaneverkets godsstrategi legger opp til.

Jernbaneverket har derfor utredet et helhetlig konsept for en gradvis kapasitetsutvidelse av Alnabru, med totalt fire byggetrinn, slik at utbyggingstakten kan tilpasses markedsutviklingen.

Konseptet var på høring hos transportselskaper, berørte bydeler og kommunale instanser, samt andre aktuelle eksterne parter, våren 2010. Innkomne merknader er behandlet og Jernbaneverket har godkjent utredningen internt. Høsten 2010 ferdigstilte Jernbaneverket en hovedplan hvor omfanget av det første byggetrinnet ble nærmere definert.

Klikk på lenken til høyre for en illustrasjon av første byggetrinn. Vær oppmerksom på at dette er en foreløpig illustrasjon som kan bli gjenstand for endringer.

Kvalitetssikring av planene
Det gjøres nå en kvalitetssikring av utbyggingsplanene for blant annet å gi tilstrekkelig sikkerhet for at rett utbyggingsalternativ og gjennomføringsstrategi for utviklingen av godsterminalen videreføres. I tillegg skal det vurderes om politiets helikopterbase kan innpasses i området.

Kvalitetssikringen av de ulike forhold knyttet til utbyggingen av Alnabruterminalen vil være et viktig innspill i forbindelse med Samferdselsdepartementets arbeid med stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2014-2023 som er planlagt lagt fram i februar 2013.

En videreføring og detaljering av prosjektet, herunder utarbeidelse av et planprogram og konsekvensutredning som grunnlag for offentlig planbehandling, kan først starte når kvalitetssikringen er gjennomført og konkludert. 

Dette består terminalen av: 

  • Adkomstområde med inn- og utregistrering av gods
  • Veier for intern transport av gods på terminalen
  • Lastegater med veier, depot for gods og kraner
  • Spor som knytter sammen terminal og jernbanenett
  • Spor for skifting og hensetting av godstog
  • Operativsystem som styrer terminalens godshåndtering

Container løftes over på tog.Mer enn bare en terminal
Mange installasjoner på Alnabru vil bli berørt av en større ombygging. Terminalen skal fungere i alle ombyggingsfaser.

Basen for Jernbaneverkets driftsavdeling i Oslo-området, samt verkstedene for vedlikehold av godsvogner, må flyttes.  Nytt signal- og sikringsanlegg på Alnabru godsterminal vil bli større enn tilsvarende anlegg på hele den 64 km lange Gardermobanen.

For å avvikle godstrafikken må det tilrettelegges for parkering av godstogene i perioder. Den veksten i trafikken som Jernbaneverkets godsstrategi legger opp til, innebærer et behov for ca. 11 km med hensettingsspor på Alnabru etter første byggetrinn.

Trinnvis utbygging gir fleksibilitet
En trinnvis utbygging gjør det mulig å tilpasse prosjektet til endringer i markedet. Dette reduserer det økonomiske risikobildet for investeringen.

Dagens tekniske anlegg på Alnabru er gammelt og slitt. Dersom terminalen ikke bygges om, vil det uansett være behov for omfattende fornyelse av anleggene i løpet av 10-20 år – uten at kapasiteten øker.

Et lønnsomt prosjekt for landet
Investeringsbehovet på Alnabru er stort, men en nytte-kostanalyse viser at utbyggingen vil være blant Norges mest lønnsomme samferdselsprosjekter i moderne tid.

Gods på bane gir:

  • Store miljøgevinster
  • Færre trafikkulykker
  • Redusert veislitasje
  • Færre lastebiler på veiene

Sparer liv og skåner miljøet
Ett godstog erstatter mellom 25 og 30 vogntog. En dobling av kapasiteten på Alnabru vil derfor fjerne 2000 trailere fra norske veier hver dag. Dette tilsvarer en reduksjon i årlige utslipp på 78.000 tonn CO2 og 520 tonn NOx.

En slik overføring av godstrafikk fra vei til bane innebærer også inntil 20 færre drepte eller hardt skadde i veitrafikken årlig. Dette betyr innsparte samfunnsøkonomiske kostnader på 300-350 millioner kroner hvert år – i tillegg til at færre mennesker blir berørt av ulykkene.

 Hektisk aktivitet på nåværende terminal. (Foto: Norfilm/Jernbaneverket)