Anbefaler elektrifisering av Røros- og Solørbanen

Elektrifisering av Røros- og Solørbanen bør umiddelbart vurderes i det aktuelle arbeidet med godsstrategi for Jernbaneverket. Elektrifisering av Nordlandsbanen og Raumabanen anbefales vurdert i samband med neste rullering av NTP.

Dette er anbefalingene i en utredning om de banestrekningene som ikke har elektrisk drift.

Mange fordeler

For godstransportens konkurransekraft haster det med å sikre framføringen av gods mellom landsdelene. Der er Røros- og Solørbanen helt sentrale. For disse banene er det ingen god strategi å vente, sier Jernbanedirektør Elisabeth Enger:

– Vi ser at fordelene med disse banene, både som alternativ for Dovrebanen og som avlastning av Hovedbanen, vil være store. Når arbeidet med InterCity-utbyggingen vil pågå i mange år, må Dovrebanen også holdes stengt i lange perioder. Da kan togene komme frem langs Røros- og Solørbanen. Om et par år har arbeidet med elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen kommet så langt at vi vet mer om kostnadene og kan gjøre nye beregninger for Nordlands- og Raumabanen, sier Elisabeth Enger.

 Jernbanedirektør Elisabeth Enger overrekker rapporten til samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Foto: Thor Erik Skarpen, Jernbaneverket.

Fremtidsteknologi vurdert

Ulike driftsformer for ikke-elektrifiserte strekninger er kartlagt med bistand fra SINTEF. Når transportsektoren skal kutte klimagassutslipp, er elektrisk strøm det mest kjente alternativet for å oppnå nullutslipp. Men nå skjer det en rivende utvikling på annen fossilfri energi. Spørsmålet er om denne er egnet til å drive tog slik at man slipper å bygge kostbare KL-anlegg.

– Andre løsninger vil komme. Spesielt interessant er en hybridløsning med hydrogen og batteri. Biodrivstoff kan være aktuelt i en kort periode fremover for å kutte utslipp. Strøm fra kun batteri vil også kunne brukes, men ikke over altfor lange og tunge avstander. Men mye av denne teknologien vil utvikle seg raskt og være enklere å vurdere som alternativ til diesel om noen år, sier prosjektleder for utredningen i Jernbaneverket Lise Nyvold.

Et godstog fra CargoNet passerer Rugldalen i Røros kommune like ved Rørosbanens høyeste punkt på 670 moh. Dette er 354 høydemeter lavere enn det høyeste punktet på Dovrebanen. For tunge godstog på vei nordover er det mye energi å spare ved å kunne kjøre Rørosbanen. Foto: Arvid Bårdstu, Jernbaneverket.