Terminal i Trondheimsregionen

Konseptvalgutredning for ny godsterminal i Trondheimsregionen er nå i gang.

Jernbaneverket har startet en konseptvalgutredning (KVU) med prosess for å vurdere behov og krav til jernbane godstransport i Trondheimsregionen. En konseptvalgutredning er Jernbaneverkets fagutredning som leveres Samferdselsdepartementet. Videre skal departementet engasjere prekvalifiserte konsulentmiljø for KS1 (kvalitetssikring) av KVU’en. Det er Samferdsels- og Finansdepartementet som endelig skal vurdere resultatet av utredningen og fastsette de endelige retningslinjene.

Prosjektet har sin forankring i Jernbaneverkets godsstrategi og Nasjonal transportplan. Et hovedmål for regjeringens transportpolitikk er videre å legge til rette for mer transport av gods til sjø og bane. I henhold til godsstrategien skal det legges til rette for en dobling av kapasiteten for jernbane frem mot 2020 og 3-dobling innen 2040.


I Nasjonal transportplan 2010 – 2019 sies det følgende om godsterminalen i Trondheim: Godsterminalen i Trondheim moderniseres for å håndtere en dobling av dagens godsvolum. Dette vil kunne utgjøre et maksimalnivå av hva terminalen kan håndtere. Det må i inneværende planperiode avklares et framtidig nytt område for en ny terminal i Trondheimsområdet med delt eller samlet løsning.

Et pågående planarbeid for modernisering av godsterminal Brattøra viser imidlertid at de nasjonale mål om dobling eller 3-dobling ikke er mulig på dagens kombiterminal på Brattøra. Hvis de senere års vekst fortsetter vil Brattøras kapasitetsgrense nås før 2020. Kombi-terminalen på Brattøra er en sekketerminal med for korte spor slik at alle tog må splittes før togene kjøres inn til lastesporene.

Det er derfor strategisk viktig å snarest mulig bestemme lokalisering for en eventuell ny godsterminal. En beslutning om lokalisering vil være avklarende for næringslivets etableringer og kommunenes arealpolitikk.

En ny godsterminal må påregne en kostnad over 500 mill, og det skal derfor gjennomføres KS1 - kvalitetssikring i tidlig fase. Hensikten er å sikre at prosjektkonseptet er relevant i forhold til aktuelle samfunnsmessige behov samt sikre at det beste alternativet velges. Konseptvalget blir den viktigste beslutningen for prosjektet og for staten som eier. Prosessen skal bidra til å sikre realistiske rammer og styring på om tiltaket skal realiseres.

Dagens regionale knutepunkt; Brattøra med jernbane- havneterminal, som det største godsknutepunktet for varetransport mellom Trøndelag, Østlandet og Nordland. Jernbanens godsterminal på Brattøra er nært knyttet opp til sentrale deler av Trondheim havn med mulighet for omlasting av gods mellom bane og sjø.

 
Flyfoto av dagens Brattøra

 Over kombiterminalen på Brattøra ble det i 2008 håndtert på over 100.000 TEU/år og ca 383 TEU (Twenty feet Equivalent Unit) pr døgn. Dette tilsvarer ca 3200 tonn/døgn og ca 1 mill tonn/år over jernbane godsterminal.

I 2007 gikk det 8 godstogpar på snittet sør for Trondheim, hvorav 1 togpar med nybiler og 3 togpar Oslo/Alnabru – Bodø (via Brattøra). I Trondheim settes det i tillegg opp 1 tog til Bodø slik at det til sammen er 4 godstogpar på Nordlandsbanen.
Antall tog forventes å vokse i framtiden og for godstrafikken er det lagt til grunn prognoser som utredes i en egen kapasitetsutredning for Dovrebanen og for Nordlandsbanen startes tilsvarende i tillegg til at persontrafikken utredes i egne utviklingsplaner.

Nord for Trondheim er det flere godsknutepunkter: På Fiborgtangen i Skogn disponerer papirfabrikken Norske Skog havn med direkte kontakt jernbane-sjø. I tillegg til primærproduktene omsetter havna 20.000 TEU/år i Nord-Trøndelag.

Nabokommunen Verdal har videre skipsverftet Aker Verdal med jernbanespor til havn.

Meråker kommune inkluderes i et planområde på grunn av Meråkerbanen til Sverige og videre kobling øst- /sørover. Vurderinger av markedsgrunnlaget for Meråkerbanen er relevant i forhold til vurderingen av framtidig behov for jernbanekobling til havn.

Andre infrastrukturetater engasjeres videre i forhold til vegtilknytning, næringslivets behov og miljøvurderinger.