Behov og mål for ny terminal i Bergensområdet kartlagt (dokumenter fra verksted 1)

Første steg i konseptvalgsutredningen er tatt. På et ideverksted med bred representasjon fra kommuner, transportører, næringsliv, myndigheter og organisasjonsliv ble behov og målsetninger for prosjektet kartlagt. Rapporten og presentasjoner fra verkstedet finner du på denne siden.

Den 16. juni 2014 var kommuner, transportører, næringsliv, myndigheter og organisasjoner samlet til et ideverksted for å kartlegge behov og mål for prosjektet. Innspillene som kom inn på verkstedet er oppsummert i denne rapporten.
– Prosjektorganisasjonen arbeider nå med å sortere og supplere innspillene som kom på verkstedet. Det skal utarbeides et strategidokument som definerer prosjektets behov og mål, sier prosjektleder Hanne Dybwik-Rafto. Strategidokumentet skal godkjennes av Samferdselsdepartementet. Neste ideverksted skjer høsten 2014. Det har fokus på konsepter, lokalisering og konkrete løsninger.

Næringslivet ønsker samlokalisering

– Det er behov for en samlokalisering av funksjonene. Det gir effektiv distribusjon og god økonomi. Det gir også god fleksibilitet, sier Christian Carter i CCB, som mener vi må også legge til rette for 0-utslippssamfunnet også på godssiden.

Krister Hoaas i Bergen Næringsråd– Vi må bygge stort nok, ha 100-årsperskektiv og ligge tett på hovedvei og jernbane, uten at jeg skal komme for mye inn på spørsmål om lokalisering, sier Krister Hoaas fra Bergen Næringsråd.

Utålmodige og enige

– På tide, sier Mette Svanes som er plansjef i Bergen kommune om hva hun synes om at utredningen er i gang. Bergen kommune har mange år ønsket å få frigjort tomten til Nygårdstangen til byutviklingsformål. Dagens terminal ligger sentralt plassert i Bergen sentrum.

Plansjef i Bergen kommune Mette Svanes

Deltagerne på ideverkstedet representerte ulike leire og transportformer, men enigheten om behov og målsetninger for logistikknutepunktet virket stor. Rapport med oppsummeringen fra ideverkstedet blir publisert på disse nettsidene så fort den foreligger.

Flere utredninger utført

Ulike løsninger er kartlagt og utredet fra flere hold de senere årene. – Det er godt å ha et slikt kunnskapsgrunnlag i bunn, sier prosjektleder for utredningen Hanne Dybwik-Rafto fra Jernbaneverket. Vi har startet en åpen prosess og vi vet ikke nå hvilke løsninger som kommer til å bli anbefalt. I en KVU starter man med blanke ark til tros for at det er det gjort mye interessant arbeid fra før.
Hordaland fylkeskommune er med i styringsgruppen og er med på alle nivå i arbeidet. Dette er uvanlig i KVU-sammenheng, siden utredningene ofte er preget av statlige aktører. De har lagt sin egen utredning på vent for å delta for fullt i denne.

Samarbeid om løsninger

– Nå kommer aktørene sammen og blir kjent med hverandre. Ikke bare i denne KVU-en, men også de andre prosjektene som nå pågår, som Voss-Arna og Bjørnefjorden. Dette gir et godt klima for samarbeid om å finne løsninger, sier Fylkesmann Lars Sponheim. Han peker på at det blir godt mottatt at det er staten som har tatt initiativet til utredningen.

Fylkesmann i Hordaland Lars Sponheim