Må tørre å tenke stort

Klar rollefordeling, skikkelig nettstruktur, gode knutepunkt og – ikke minst – en vilje til å sette gåing, sykling og kollektivtransport foran bilkjøring i sentrum, er noe av lærdommen fra KVU Oslo-Navets studietur i Tyskland og Sveits.

I München er det tenkt helhetlig for å sikre god framkommelighet for både myke og harde trafikkanter. Det er selvsagt lov å kjøre bil i byen, men parkering er både dyrt og lavt prioritert i sentrum.

I tre dager trålet KVU Oslo-Navet tre byer og lot seg inspirere av attraktive, funksjonelle og effektive transportsystemer.

– Ikke alt var feilfritt og optimalt, selvfølgelig, men vi sitter igjen med mange gode eksempler på hvordan andre byer har løst eller er i ferd med å løse lignende utfordringer som vi ser for vårt hovedstadsområde, sier prosjektleder Terje Grytbakk.

– I bunnen for planleggingen ligger selvsagt den eksisterende by- og infrastrukturen. Tanken på “den ideelle løsningen” må ikke bli til hinder for utvikling og utbygging.

Axel Kühn er en av KVU Oslo-Navets uavhengige, utenlandske eksperter. Han var også guide for studieturens vel 20 deltakere.

Klare roller i München

Studieturen åpnet med et møte med representanter fra henholdsvis Münchner Verkehrs- und Tarifverbund (MVV – tilsvarer norske Ruter) og avdelingen for byutvikling i München kommune.

De la vekt på hvilke strategiske og konseptuelle grep som er gjort for å sikre god framkommelighet for gående, syklende og kollektivtransport. Det som ble trukket frem som det mest betydningsfulle grepet for kollektivtransporten i byen kan oppsummeres med MVVs slagord: Ett nettverk, en rutetabell, en billett.

– I tillegg har de forskjellige transportmidlene en tydelig rollefordeling, påpeker Grytbakk.

Trikk og undergrunnsbane (U-bahn) sørger for hurtig sirkulasjon og distribusjon i sentrum av byen. S-banen (T-banelignende tog med lokaltoghastighet) knytter omlandet i en radius på 3 mil til bykjernen. Områder som ikke har passasjergrunnlag for en baneløsning dekkes av busser med S-banestasjoner som endeholdeplass i begge ender. Der det finnes plass, brukes pendlerparkering for å utvide S-banens dekning.

Gode knutepunkt gir enkel omstigning. Her kan man bytte fra U4 til U3 ved å krysse plattformen.

Transportmidlene er bundet sammen i et sammenhengende nettverk med gode knutepunkt, der omstigningen oppleves sømløs. I stedet for et nav har man et nettverk som gir frihet til å reise på kryss og tvers: Man slipper å reise helt inn til sentralstasjonen for å bytte til en annen linje for så å reise utover igjen.

I 2015 starter byggingen av en ny sentrumstunnel for S-banen. Den vil gå parallelt med dagens tunnel, som har nådd sin maksimale kapasitet på 30 avganger i timen i hver retning.

Total byfornying i Stuttgart

Neste stopp: Stuttgart Hauptbahnhof. Delegasjonen kjørte gjennom store sporområder med togstaller og driftsbygninger før ankomst sentralstasjonen. Her må alle tog snu – en såkalt sekkestasjon.

Om syv år vil situasjonen være helt annerledes: En stor og omfattende ombygging av jernbanen – Stuttgart 21 – er i gang. Ombyggingen er et gigantisk byutviklingsprosjekt der stasjonen skal legges under bakken, noe som vil frigjøre store areal til boligbebyggelse og parkanlegg. Den nye stasjonen vil ha 8 spor til plattform, og togene kan kjøre gjennom stasjonen uten å måtte snu.

 Det er et stort arbeidet som er på gang i Stuttgart. Om syv år skal sporene og stasjonsområdet ligge under bakken. Oppå blir det plass til både boligområde og parkanlegg.

I Stuttgart har det vært en årelang kamp med mange utredninger og diskusjoner for å komme frem til den løsningen som er under bygging i dag. Da det viste seg at innbyggerne var forvirret over hva som faktisk var hensikten med vedtatte planer, tok prosjektledelsen grep. I et tårn i sentralstasjonsbygget er det etablert et informasjonssenter i flere etasjer.

– Et helt gulv med flyfoto av byen og området rundt viser tydelig de nye traseene. Dette, animerte filmer, samt arkitektenes modell av den nye bydelen med underjordisk jernbanestasjon, har gitt folk mulighet til å få greie på hvordan fremtidens Stuttgart vil se ut, forklarer Grytbakk.

Et tilbygg på stasjonen er satt av til å infomrere om ombyggingen i Stuttgart. Her kan man blant annet se hvor de nye togtraseene skal gå på et opplyst flyfoto over byområdet.

På overflaten i Zürich

Studieturens siste dag ble tilbragt i Zürich. Som den største byen i Sveits er den, i likhet med Oslo, det store navet i landets tog- og veitrafikk.  Den kollektive trafikken inn til byen betjenes av S-bane og tog, mens i sentrumskjernen er det trikk som i hovedsak gjelder, med noen få bussruter i tillegg.

– Alle trikkene som kom fra alle retninger i sentrum opplevdes litt voldsomt for en fotgjenger som ikke var kjent i gatene, sier Terje Grytbakk.

– Men det er nok mer oversiktlig for trafikantene enn vi fikk inntrykk av som deltaker på studieturen.

Zürich flyplass ligger såpass nærme sentrum at det er naturlig med både sykkel og "flytrikk" som transportmiddel til og fra.

For tiden jobbes det med å bygge en ny del av jernbanestasjonen, nye spor for tog og S-bane og en ny tunnel under dagens jernbanestasjon. Alt mens stasjonen stort sett er i full drift. Ombyggingen er en kjempeinvestering, som til dels finansieres av et kjøpesenter i stasjonslokalene med høy pris for leie av lokaler. Zürich tar utgangspunkt i det de allerede har og utvikler dette trinnvis, med en klar strategi for hvordan kollektivtrafikksystemet skal være i framtiden.

– I likhet med München, har man i Zürich våget å være helt klar på at bysentrum først og fremst skal brukes av gående, syklende og kollektivtransport. Privatbilister må finne seg i et knapt parkeringstilbud til en høy pris om de skal kjøre helt inn til bykjernen, bemerker Terje Grytbakk.

S-banen i Zurich har også toetasjers togsett.

– München, Stuttgart og Zürich viser også en evne til å tørre å tenke stort og ta de omfattende grepene som er nødvendig for dem, om de skal bevare en god framkommelighet for kollektivtrafikantene. Det hele dreier seg i bunn og grunn om å ha trivelige og funksjonelle byer.

– Her er kanskje den aller største lærdommen for oss som jobber med et så omfattende prosjekt som KVU Oslo-Navet: Vi må tørre å tenke stort fremfor å se begrensningene, avslutter prosjektlederen for KVU Oslo-Navet.

Rapport fra studieturen ligger i menyen til høyre. I tillegg legges alle rapportene fra KVU Oslo-Navet samlet på siden "Bakgrunn og dokumenter", som du finner i menyen til venstre.