Handlingsprogram for jernbanen ut på høring

Jernbaneverkets utkast til Handlingsprogram 2014-2023 er nå sendt på høring. Handlingsprogrammet beskriver hvordan Jernbaneverket vil iverksette prioriteringene som Stortinget og regjeringen har gitt gjennom Nasjonal transportplan 2014-2023.

– Med storsatsingen på jernbane i Nasjonal transportplan stilles det store forventninger til Jernbaneverket. Det gleder vi oss over og vi rigger oss nå til å løse oppdragene mest mulig effektivt, sier jernbanedirektør Elisabeth Enger. I tillegg til å organisere de store utbyggingene, satses det i Handlingsprogrammet på tiltak for å bedre dagens tilbud til kundene med færre forsinkelser og flere seteplasser i pressområdene.

Følgende mål skal oppnås i løpet av tiårsperioden:

  • Økt oppetid fra 98,8 % til 99,3 % (færre og mindre av stengte baner)
  • Økt regularitet 97,8 % til 99,2 % (færre innstilte tog)
  • Videreføre målene for punktlighet (90 % / 95 %) og redusere forsinkelsene i rushtiden
  • Redusert reisetid for InterCity og regiontog
  • Flere seteplasser og flere avganger i storbyområdene

 

Nye signalanlegg

En ny, felleseuropeisk standard for digitale signalanlegg skal fases inn i Norge. ERTMS vil bidra til økt kapasitet på jernbanestrekningene og mer effektiv trafikkavvikling. Systemet holder kontroll på både togenes posisjon og hastighet til en hver tid. Dette gir også enda bedre mulighet for kundene til å følge togenes bevegelse i sanntid enn i dag. Det skal investeres i nye signalanlegg for 7 milliarder kroner i tiårsperioden. En foreløpig plan for når og hvordan utbyggingen vil skje er beskrevet i Handlingsprogrammet.

Store utbygginger

En rekke store jernbaneutbygginger er nå i gang, og flere vil bli startet opp i inneværende tiårsperiode:
InterCity: Sammenhengende dobbeltspor til Hamar, Tønsberg og Fredrikstad (Seut) innen 2024 er den største investeringen.
Stor-Oslo: Follobanen gir kortere reisetid mellom Ski og Oslo, samt frigjør gamle Østfoldbanen fra Ski til Oslo til flere avganger for lokaltog på en presset og folkerik lokalstrekning.
Bergensområdet: Den viktige lokaltogstrekningen Bergen-Arna får dobbeltspor med hyppigere avganger for lokaltogene (Arna-Bergen hvert kvarter) og bedre kapasitet til gods- og øvrige persontog.
Trøndelag: Elektrifisering av Trønderbanen og dobbeltspor Hell-Værnes gir kortere reisetid og mer miljøvennlig transport mellom Steinkjer og Trondheim. Elektrifisering av Meråkerbanen gir elektrisk forbindelse mellom Trøndelag og det svenske jernbanenettet.
Narvik: Ofotbanen er en viktig forsyningslinje mellom Nord-Norge og Sør-Norge gjennom Sverige og for utskiping av svensk jernmalm. Nye og forlengede kryssingsspor gir økt kapasitet for å dekke den økende etterspørselen på banen.

Bedre tilbud

Ny grunnrute fra desember 2014 gir flere avganger og lengre togsett for flere seter i lokaltrafikken inn mot Stor-Oslo. Dette krever investeringer i anlegg for vending og parkering av tog, samt lengre plattformer på en rekke stasjoner. Disse investeringene fullføres i aller første del av perioden. Det blir lagt opp til doble togsett på alle pendellinjer som trafikkerer de store knutepunktene mellom Lillestrøm-Oslo S-Asker.
Jernbanens kommunikasjonsteknologi og trafikkstyringssystemer oppgraderes gjennom flere nødvendige tiltak som til sammen bidrar til færre forsinkelser og innstillinger. Bedre teknologi i trafikkstyringen og mer robuste baner som gir færre innstilte tog og bedre punktlighet i rushtiden.
Flere stasjoner oppgraderes og får universell utforming.

Godstrafikken

Nødvendig fornyelse av Alnabru godsterminal vil starte opp. Mot slutten av tiårsperioden vil tiltak på Alnabru, lengre kryssingsspor og mer banestrøm gi en økning i godskapasiteten på mellom 20 og 50 prosent. Generelt vil det satses på å gjøre banestrekningene mer robuste mot klimapåvirkning.

Effektivisering av Jernbaneverket

Nasjonal transportplan stiller tøffere krav til effektivisering av Jernbaneverket og drift og vedlikehold. Et eget effektiviseringsprogram for Jernbaneverket vil bli lagt inn og beskrevet i det endelige handlingsprogrammet, som ventes i løpet av februar 2014.

Faktaboks: Hva er Handlingsprogrammet?
Stortinget og regjeringen har gjennom Nasjonal transportplan 2014-2023 (St.mld 26 (2012-13)) lagt den overordnede planen for jernbanesatsingen i tiårsperioden og pekt på hvor det skal satses og når dette skal skje. Jernbaneverkets handlingsprogram beskriver hvordan disse prioriteringene skal iverksettes.

Nasjonal transportplan beskriver Regjeringens ambisjonsnivå for transportpolitikken fram mot 2023, blant annet gjennom økonomiske rammer for drift, vedlikehold og investeringer i den nasjonale transportinfrastrukturen. 18. juni sluttet Stortingets flertall seg i hovedsak til strategiene, de økonomiske rammene og prioriteringene som ligger nedfelt i meldingen.

På grunnlag av dette har Jernbaneverket utarbeidet et handlingsprogram basert på føringer og prioriteringer i stortingsmeldingen. Handlingsprogrammet er viktig for å sikre helhetlig styring og prioritering av Jernbaneverkets budsjettmidler.
Høringsfristen for handlingsprogrammet 2014-2023 er 20. desember. Endelig versjon er ventet i løpet av februar 2014.

 

Kontaktpersoner:

Paul Runnestø (Plan- og utviklingsdirektør) 916 55 326
Anne Skolmli (Nord: Regional Plan- og utviklingsdirektør) 916 72 580
Anne Marstein (Øst: Regional Plan- og utviklingsdirektør) 971 83 455
Lars Chr. Stendal (Sør/Vest: Regional Plan- og utviklingsdirektør) 911 15 516
Thor Erik Skarpen (Kommunikasjonssjef, Plan og utvikling) 916 55 144