Kreative spor til Lillehammer

- Her er vi ute etter å utfordre kreativiteten!, lyder det med kraftig røst fra prosessveileder Asle Farner. Og de ordene er nok ganske betegnende for de to intensive dagene med KVU-verksted for Dovrebanen, som fant sted på Hamar den 27. og 28. april.

60 deltagere fra ulike instanser og miljøer deltok på verkstedet, sammen med Jernbaneverkets prosjektgruppe, hvor neste generasjons Dovrebane ble satt på dagsordenen. Fokuset var strekningen Sørli-Lillehammer. Spekteret av representanter spente fra kommune og fylkeskommune til pendlere, næringsliv og lokalt organisasjonsliv m.m.

KVU står for konseptvalgutredning, og resultatet fra denne samlingen gir et viktig grunnlag for arbeidet med utviklingen av utbyggingskonsept som fanger transportbehovet best mulig. Konseptene skal ut på høring og utredningen oversendes Samferdselsdepartementet, som sender saken til regjeringen for politisk behandling.

Mens bjørka sprettet grønne blader og Mjøsa glitret i vårsola utenfor, blomstret kreativiteten innendørs. Deltagerne var i gjennom 5 ulike temaer; behov, mål, konsepter, konsekvenser og effekter og virkninger. Konseptdelen var videre delt opp i 4 deler. Alle temaene hadde en introduksjon før man startet arbeidet med temaene i grupper. Gruppene ble satt sammen på nytt flere ganger i løpet av samlingen, noe som gjorde at man hele tiden fikk inn nye innfallsvinkler og perspektiver i gruppa.

Politisk deltagelse
Det var mange politikere tilstede, og ordførerne fra Hamar og Ringsaker er begge enige om at de har fått full mulighet til å få ytre sine meninger, i tillegg til at andre har hatt gode ideer og forslag som de selv ikke har tenkt på.

Anita Ihle Steen, ordfører i Ringsaker kommune syns man lærte mye nytt gjennom samarbeid med andre og med forskjellige folk på et slikt verksted.

- Verkstedet gir en opplevelse av at alle vil fram til de gode løsningene, selv om vi sitter med forskjellige hatter på oss her. Det har også vært veldig bra at det har vært tid nok til å reflektere over helheten.

Anita håper at fremtidens Dovrebane blir bygd nettopp for framtida. – Vi må greie å tenke stort nok, så den ikke har for dårlig kapasitet med en gang den er ferdig bygd. Jeg har tro på en kombinasjonsløsning, men det må være realistisk og man må prioritere, man kan ikke få alt.

Einar Busterud, ordfører i Hamar kommune, har tro på at konseptene som har blitt diskutert på verkstedet er riktig retning for Dovrebanen.

- Det er bra med et slikt verksted, og bra at man tenker vidt. Det er stor enighet om å få til et fleksibelt system, og viktig at man ser på sammenknytning øst-vest i tillegg til nord-sør. Jeg opplever også en enighet om èn godsterminal i innlandet og generelt at man er veldig positive til jernbane.

Hva skjer videre?
Noen er opptatt av tunnel under Hamar, andre er opptatt av kobling mot vestsida av Mjøsa eller raskere reisetid mellom de større stedene - hva skjer med alle disse innspillene som har kommet inn?

– Det er samfunnsmålene og de regionale behovene som er utgangspunktet for videre planlegging av en moderne Dovrebane til Lillehammer. Vi tar med oss ideene som har kommet frem under verkstedet på Hamar når ny bane skal formes, sier prosjektleder Ann Siri Haugen i Jernbaneverket.

Hun forteller videre at konsulentene nå skal lage et referat fra det som har skjedd disse to dagene, som deltagerne får kommentere på før det blir lagt ut på Jernbaneverket sine hjemmesider. Videre vil rapportene for hvert enkelt tema bli lagt ut fortløpende.

KVU-rapportene blir sendt ut på høring og til Samferdselsdepartementet ved årsskiftet.

I løpet av prosessen skal også samarbeidsgruppa og ressursgruppa møtes flere ganger, hvor flere av samlingens representanter er deltagere. Mulighetene for videre påvirking og innspill er derfor absolutt tilstede, og KVU-verkstedet er sånn sett kun starten på fremtidens Dovrebane.

Einar Busterud, ordfører i Hamar kommune, har tro på fremtidas Dovrebane.
Foto: Thor Erik Skarpen