Sørli-Brumunddal

1. juni orienterte Jernbaneverket kommunestyrene i Stange, Hamar og Ringsaker om forslag til kommunedelplan, konsekvensutredning og anbefaling av trasé fra Sørli til Brumunddal.

Jernbaneverket har gjennomført en omfattende konsekvensutredning av alternative muligheter for trase gjennom kommunene Stange, Hamar og Brumunddal. Utredningene er sammen med  jernbaneteknisk funksjonalitet og måloppnåelse grunnlaget for anbefalingen av korridor.

I Stange anbefaler Jernbaneverket at det utredede alternativet mellom Sørli og Ottestad og hovedalternativet, Stange vest - 2a, mellom Ottestad og Åkersvika legges til grunn for videre arbeid. Hovedalternativet mellom Ottestad og Åkersvika er rangert som best samlet sett. Varianten lengre øst er dårligere rangert, blant annet på grunn av større arealinngrep og nærføringen til Arstad skole, Ottestad ungdomsskole og Ottestadhallen.

I Ringsaker anbefaler Jernbaneverket å legge det utredede alternativet mellom Jessnes og Brumunddal til grunn for reguleringsplanlegging.

I Hamar anbefaler  Jernbaneverket korridor 1 med stasjon ved dagens stasjon, og at begge alternativene, både med bro over Hamarbukta og kulvert under (bro og kulvert) legges ut på høring. Jernbaneverket mener at kulvertløsningen er den beste, gitt at noe av merkostnaden kan dekkes inn gjennom byutvikling i de utfylte områdene nær stasjonen, og det er lokal oppslutning  om det.

Kulvert med betingelser
Jernbaneverket anbefaler alternativet med kulvert under Hamarbukta fordi dette alternativet gir færrest ulemper for områdene nordøst for stasjonen, og muligheter for byutvikling nær stasjonen. Alternativet åpner for at fremtidig sentrum av Hamar opprettholder direkte kontakt med Mjøsa, ved å legge til rette for byutvikling på det nye arealet kulverten gir i Hamarbukta. Det vil øke markeds- og passasjergrunnlaget og gi bedre samfunnsøkonomisk nytte. En annen vesentlig fordel er at tilgjengeligheten mellom byen og friområdene bedres. 

Alternativet med kulvert kan kun anbefales gitt at alternativet har lokal oppslutning og at premissene spesifisert under legges til grunn for vedtaket og innarbeides i videre planlegging:

  • Arealene mellom Hamarbukta og Strandgata, samt utfylte arealer i Hamarbukta øst for Kirkegata benyttes til byutvikling / sentrumsformål og gis en høy utnyttelsesgrad (ca. %-BRA = 250% og byggehøyder ikke under 7 – 8 etasjer). 
  • Arealene rundt stasjonen gis utbyggingsprioritet foran nye utbyggingsarealer lenger unna stasjonen. Det vil si en utbyggingsrekkefølge der utbyggingsområdene nevnt i kulepunktet over bebygges før andre områder, deretter utvikles andre områder som er i gangavstand til stasjonen.
  • Det forutsettes at videre planlegging av jernbanetiltaket og byutviklingsarealene (nevnt i første kulepunkt) skjer parallelt.

Flere aktører har ansvar for utvikling rundt knutepunktet
Nasjonal transportplan 2014-2023 trekker fram knutepunktutvikling som et verktøy for å gjøre kollektivtransport så attraktivt for de reisende at veksten i persontrafikken tas kollektivt og med sykkel og gange. Ansvaret for å utvikle gode knutepunkter er plassert hos flere aktører. 

-Jernbaneverkets viktigste bidrag til god knutepunktutvikling er å legge til rette for et godt togtilbud og en sentral plassering av stasjonen. Kulvertløsningen gir størst potensial for trafikkøkning, med nytt areal som kan bebygges tett opp til stasjonen. Om vi skal vi få best mulig nytte må Hamar kommune og de andre aktørene bidra. Gjennom høringsperioden ønsker vi svar på om kulvertløsningen er den foretrukne lokalt, og om det er vilje til å sørge for at noe av den økte investeringskostnaden kan kompenseres gjennom økt nytte. Vi har derfor satt opp noen premisser som må få tilslutning dersom vi skal bygge kulvert, sier direktør for InterCity-prosjektet, Anne Siri Haugen.

Veien videre
Dersom premissene ikke gis tilslutning ved 1. gangs behandling i Hamar kommune, og det i høringsperioden ikke kan inngås en avtale som sikrer god nok oppfølging av premissene, vil Jernbaneverket fraråde alternativet med kulvert (K1 vest-3b), og anbefale løsningen med bro (K1 vest-2b).

Hvis Hamar kommune vurderer alternativet med bro over Hamarbukta som en bedre løsning enn med kulvert, uavhengig av premissene, vil Jernbaneverket anbefale broløsningen.

På bakgrunn av dette vil Jernbaneverket at begge alternativer med tilhørende betingelser blir lagt ut til offentlig ettersyn. 

Offentlig ettersyn med innkomne merknader og kommunenes vedtak ved 1. gangsbehandling av planforslaget vil avklare om Jernbaneverkets betingelser for anbefaling av kulvert kan oppfylles, eventuelt om broløsningen foretrekkes lokalt. Jernbaneverkets endelige valg av korridor vil foreligge til vedtak ved 2. gangs behandling. 

For alle de tre kommunene er det administrativ og politisk 1. gangsbehandling i juni, og fra juli til september er det offentlig høring. Jernbaneverket vil vurdere og kommentere innkomne merknader fra august til november. Kommunedelplanen kan tidligst vedtas politisk i kommunene i desember 2016.