Mulighetsstudier av kulvertalternativet i Hamar

Jernbaneverket har engasjert et eksternt konsulentbyrå og eget rådgivningsteam for å få et nytt blikk på hvilke muligheter kulvertløsningen kan gi Hamar by. Det eksterne forslaget ble presentert 7. september for formannskapet i Hamar.

- Vi har erfart at vi ikke har lykkes så godt med å kommunisere mulighetene som ligger i kulvertalternativet. Vi har derfor fått gjennomført to mulighetsstudier som hver på sin måte  belyser mulighetene, sier planleggingssjef for Sørli-Brumunddal, Lars Eide.

To konsulentteam har uavhengig av hverandre sett på hvilke byutviklingsmuligheter som finnes  innenfor rammene av planforslaget. Det ene konsulentteamet består av de 3 eksterne firmaene Dronninga landskap, C.F. Møller og Rejlers. De har jobbet sammen i fem uker med å vurdere kulvertløsningens muligheter med et blikk utenfra.

Rambøll Sweco er det andre firmaet som leverer en mulighetsstudie. Rådgiverne derfra kjenner Hamar godt gjennom arbeidet med rapporten «Byutvikling og knutepunkt», som var en del av konsekvensutredningen til Jernbaneverket. Rambøll Swecos studie blir presentert senere i høst.

En styrking av Hamars kvaliteter
«Byen til Mjøsa» er tittelen på studien fra Dronninga landskap, C.F. Møller og Rejlers. Kulvertløsningen gjør det mulig å bygge byen ned til Mjøsa og få bedre kontakt med vannet. Hamars identitet som mjøsby styrkes, viktige parker bevares og utvides, samtidig som stasjonsområdet blir et tydelig knutepunkt som bidrar til nytt liv i sentrum.

ILLUSTRASJON (Bildetekst: I dette forslaget bygges byen ned mot Mjøsa og man får bedre kontakt med vannet. Koigen utvides og viktige parker bevares og videreutvikles. Illustrasjon: Dronninga landskap/C.F. Møller)

Utgangspunktet er fire av Hamars viktigste kvaliteter, som skal utvikles og gjøres enda tydeligere og bedre enn i dag.

1. 1800-TALLSBYEN MED RUTENETTET
Hamars byplan har en sterk identitet. Langgatene Strandgata, Torggata og Grønnegata følger kotene, mens tverrgatene vender mot Mjøsa og utgjør viktige siktlinjer. Langgatene følger den opprin­nelige strandlinjens buede form. 1800-tallsbyen blir videreført i dette forslaget og danner grunnlaget for utformingen av «Nybyen» ned mot Mjøsa.

2. KIRKEAKSEN
I dag utgjør jernba­nen en barriere mellom Stortorget og Mjøsa. Når jernbanen legges i kulvert kan Kirkeaksen videreføres helt ned til Mjøsas bredder, med kanal og vannspeil i Strandparken. 1800-tallsbyen får en vid åpning mot vannet hvor en bred trappe-/amfiløsning leder ned til den nye Skibladnerbryggen.

3. STRANDPARKEN OG STRANDLINJENE
Strandparken er sentrumsparken på Hamar, med oppar­beidede leke- og rekreasjonsområder og frodig vege­tasjon. Den lange og smale formen, som en «tynnpark», gjør at den er lett å bruke og fungerer som en grønn korridor gjennom sentrum. Parken følger 1800-tallets buede strandlinje med den eksisterende jernbanetra­seen. Strandparken bevares og forlenges, og Hamars strandlinjer innlemmes i 2000-tallets nye byplan.

4. MJØSPROMENADEN
Hamars historiske promenade langs vannkanten skal gjenoppret­tes. Tidligere var det en sammenhengende promenade langs Mjøsa fra jernbanestasjonen til Domkirkeodden. Byggingen av kulverten kan kombineres med bygging av den nye «Mjøspromenaden». Promenaden får et øvre flomsikkert nivå med utsikt og et nedre nivå, som tåler oversvømmelser, og har nærkontakt med vannet.

Miljøvennlig regnvannskanal
Et interessant grep er regnvannskanalen som følger 1800-tallets strandlinje. Overvann fra alle tak og harde flater samles og renses i en langsgående kanal. Vannet ledes så under gammel jernbanetrase og videre ut i Mjøsa. Kanalen kan også benyttes til roing, padling og andre vannaktiviteter. Vannet er selvrensende, så kanalen har også stor verdi som miljøtiltak.

- Strandparken på Hamar får en frodig regnvannskanal og blir en av de første parkene i Norge som tar klimaet på alvor, sier Rainer Stange i Dronninga landskap.

Knutepunktutvikling
Det er ikke Jernbaneverkets oppgave å drive byutvikling, men det er vår oppgave å vise potensielle muligheter og konsekvenser av tiltaket vi anbefaler. Derfor har vi supplert utredningsmaterialet med en mulighetsstudie. De positive konsekvensene som vises i mulighetsstudien er det opp til kommunen selv å utvikle gjennom videre, og mer detaljert planlegging. Jernbaneverkets oppgave er å lage et stasjonsprosjekt som legger til rette for knutepunktutvikling og bærekraftig byutvikling.