Jernbaneverket og knutepunktutvikling

Tett og konsentrert utbygging rundt knutepunkt er et etablert mål som flere parter må samarbeide om. Jernbaneverket er èn av flere aktører i dette samarbeidet.

Sentrale statlige myndigheter og de fleste politiske partier er enige om at byutvikling og boligbygging i all hovedsak bør skje gjennom utvikling av knutepunkt. Nasjonal transportplan er Stortingets bestilling til Jernbaneverket, og i planen for 2014-23 er utvikling av knutepunkt et viktig mål. Det er også nedfelt som et mål i statlige planretningslinjer, klimaforliket og i nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jernbaneverket er pålagt å legge til rette for knutepunktutvikling, der det er mulig.

- En sentral stasjonslokalisering er avgjørende for utviklingen av knutepunkt. Det er helt sentralt i InterCity-satsningen, sier assisterende planleggingsleder Hanne Sophie Solhaug. 

På Lillehammer jobbes det med strategidokumentet «Byutvikling 2044». Les mer om arbeidet med byutvikling og «10-minutters-byen» i denne kronikken fra Per Morten Lund i Statens vegvesen.

Hamar er planmyndighet for byutvikling og arealplanlegging
Alle statlige, regionale, kommunale og private aktører som driver innen areal- og transportplanlegging er aktører ved utvikling av et knutepunkt. På Hamar må Jernbaneverket samarbeide med kommunen og øvrige aktører om hvordan byen, knutepunktet og jernbanen skal fungere sammen, men det er Hamar kommune som skal bestemme utformingen av bebyggelsen rundt knutepunktet. Kommunen har et stort spillerom når det gjelder utformingen på fortettingen, slik som utforming av bebyggelsen, grøntarealer og eventuelt vannspeil.  Løsningene kan spenne fra få høyere bygninger med store grøntarealer rundt, til flere lave bygninger i kvartaler med mindre grønne områder i nærheten.

Dette er et forslag til slik det kan se ut i Strandgata med kulvert og fortetting rundt stasjonen. 

- Vi har vist noen muligheter for fortetting i området rundt stasjonen for formannskapet og kommunestyret i Hamar, men det finnes mange andre måter å gjøre dette på også. Det er opp til kommunen å bestemme hva som passer best i denne byen, sier Solhaug. 

Samarbeid om knutepunktutvikling kan gjennomføres på forskjellige måter. Nye Moss stasjon er i oppstarten av arbeidet med reguleringsplan. Der er det enighet om å inngå en samarbeidsavtale om planarbeid for knutepunktutvikling. Det er nedsatt en gruppe med representanter fra Jernbaneverket, Moss kommune, Østfold Fylkeskommune, Moss havn og Statens vegvesen for å avklare videre prosess, ansvar og roller.

Hvorfor knutepunkt er viktig
Nasjonal transportplan 2014-2023 trekker frem nettopp knutepunktutvikling som et verktøy for å gjøre kollektivtransport så attraktivt at de reisende velger tog fremfor bil. Konsentrert by-og tettstedsutvikling er god miljø- og klimapolitikk og bidrar til en bærekraftig fremtid.

Knutepunktutvikling er også god næringspolitikk. Ved å tilrettelegge for å utvikle næringsvirksomhet i nærheten av stasjonen gjør man knutepunktet til et mål i seg selv - et sted du reiser til, ikke kun fra.

Knutepunktutvikling rundt InterCity-stasjonene gir flere reisende og dermed høy samfunnsnytte.

Ikke alle stasjoner kan bli et knutepunkt, men der det er mulig skal InterCity-prosjektet bidra til lokal knutepunktutvikling.

Dette er et forslag til slik det kan se ut i Strandgata ved Håkonsgate med kulvert og fortetting i området.