Delte fremtidsplanene og visjonene

Torsdag 11. juni møtte Jernbaneverket deltakere fra næringslivet, kommunene og fylkeskommunen til et møte om lokale og regionale virkninger.

I løpet av det fire timer lange møtet fikk deltakerne anledning til å presentere sine prosjekter, planer og visjoner for området hvor det framtidige, nye dobbeltsporet mellom Nykirke og Barkåker kan komme.


-Nå gjelder det å samle inn all tilgjengelig informasjon. Først til høsten skal vi avgjøre hvilket alternativ som er det beste, understreket planleggingsleder Elsebeth A. Bakke.

For å få dette grunnlaget, er det viktig å få oversikt over eksisterende planer for framtiden. Som eksempler ble det trukket fram boligbygging og ny Oslofjordforbindelse.

Etter en kort presentasjonsrunde fikk deltakerne en gjennomgang av prosjektet og planfasene. Deretter ble det gjort rede for innholdet og metodene i utredningen av lokale og regionale virkninger.

Noen deltakere var invitert til å holde fem-minutters innlegg:

Rolf Leistad fra Norautron Group AS (Horten Industripark AS).

Først ut var Rolf Leistad fra Norautron Group AS (Horten Industripark AS). Han fortalte at Horten Industripark har investert 1,1 milliard de siste fem årene.

-Å koble næringspark og akademia har vært svært vellykket. I dag har 6000 mennesker sitt virke her. Vi må tenke langsiktig. Dette kan bli en bydel med 20.000 mennesker. Det er et hav av forskjell mellom å ha jernbanestasjon inntil eller et stykke unna, understreket Leistad. Selskapet er avhengig av pendlere for å få den arbeidskraften de trenger.

-Å avgjøre hvor jernbanen skal ligge bør være en regional eller statlig avgjørelse, avsluttet Leistad.

Rolf Berg fra Knutepunkt Horten Vest .

Rolf Berg fra Knutepunkt Horten Vest brukte taletiden sin til å redegjøre for organisasjonens konklusjoner om at ett alternativ er bedre enn de andre. Han la vekt på muligheter for befolkningsvekst og arealer for mulig boligbygging. Han mente også at ett alternativ er klart best mht. matjord, naturvern og kulturminner.   

Anne-Kari Drønen Mathiesen fra Opplysningsvesenets fond.

Anne-Kari Drønen Mathiesen redegjorde for planene og visjonene til Opplysningsvesenets fond. De eier 230 mål rundt høgskolen på Bakkenteigen.

-Dette er regulert til blandet formål, også bolig, Jeg tror togforbindelse i området er helt avgjørende for å tiltrekke seg kunnskapsbasert næring, understreket Mathiesen. Hun viste til de mulighetene som kan ligge i området mht å bygge for både næring og boliger.

-Det er et unikt miljø. Se hva Kongsberg har fått til, oppmuntret Mathiesen.

Campusdirektør Johnny Thorsen (Høgskolen i Buskerud og Vestfold).

Campusdirektør Johnny Thorsen (Høgskolen i Buskerud og Vestfold) understreket at skolens engasjement ikke bare skyldtes hensynet til elever og ansatte, men at de også har et samfunnsansvar.

-Vi må være attraktive for å få de beste kandidatene, for å kunne levere videre til næringslivet og samfunnet, sa Thorsen. Han var opptatt av at den nye jernbanestasjonen ikke måtte bli en pendlerstasjon, men et knutepunkt.

-Vi er opptatt av jordvern og miljøvern, men på et overordnet nivå er vel det viktigste å få folk over fra vei til jernbane. Vei og jernbanestasjoner må legges der folk bor og jobber, konstaterte Thorsen.
Øystein Bredal-Thorsen.

Øystein Bredal-Thorsen la ikke skjul på at Horten næringsforening har klar preferanse for hvilket alternativ de vil ha, nemlig nært Bakkenteigen. Foreningen består av 80 bedrifter, med en sterk klynge innen elektronikk. Bredal-Thorsen mente dette var fremtidsrettet:

-Vi må løse eldrebølgen, og da vil vi trenge ny teknologi, hevdet han.

Kristin Saga representerte NHO Vestfold.

Kristin Saga representerte NHO Vestfold. Hun var bekymret over den lave verdiskapingen i fylket, og var redd Vestfoldbyene skulle bli redusert til sovebyer med døde sentrumskjerner.

-Våre medlemmer er klare på at de aldri kan bli billigst, så da må de bli best. Og for å få til det er de avhengig av å få tak i gode folk. Her er universitetet viktig , og vi må ha en tett dialog. Medlemmene våre i Vestfold er mer positive om fremtiden enn gjennomsnittet, og næringene våre er mindre oljeavhengige. Men samferdsel er viktig for å få en kjede av levende byer gjennom fylket, sa hun. Saga kunne ikke dy seg fra å erte Horten litt for å «holde seg for seg selv», og ymtet frampå om at navnet «Innovasjonsbyen» var ledig.
Tor Fredrik Solberg fra DNB Næringseiendom.

Tor Fredrik Solberg fra DNB Næringseiendom hadde sett på eiendomsmarkedet og boligprisene i distriktet. Han fortalte om salget av tomter i mer eller mindre nye boligfelt.

- Revetal er blitt et ekte knutepunkt, her er de så å si «selvforsynte», påpekte han. På spørsmål om hvorfor dette tettstedet har hatt så positiv utvikling, svarte han at de hadde bygd de riktige tingene til rett tid.

-Det var en skrikende etterspørsel blant det vi kaller yngre voksne etter leiligheter. Dette ble bygd sentrumsnært – og fort.  Solberg sa at det var tre minimumskrav for å få folk til å bosette seg et sted: Skole, barnehage og matbutikk. -En ny stasjonsby konkurrerer med Horten, Holmestrand og Tønsberg. Suksesskriterier, utover minimumskravene, er god infrastruktur, hyggelig nærmiljø, nærhet til dagligdagse fasiliteter, boligtyper for alle. -For boligkjøpere er pris, solforhold og støy viktige faktorer, påpekte Solberg.
Magnar Simensen fra næringsseksjonen i Vestfold fylkeskommune.

Magnar Simensen fra næringsseksjonen i Vestfold fylkeskommune fortalte at fylket sakker akterut på verdiskapningen i næringslivet, at befolkningsveksten er under landsgjennomsnittet, og at det er økende pendling ut. Alle kommunene ligger lavt på inntektsiden.

-Vi har fått gode veier, men husk at disse kan brukes på begge sider, minnet han tilhørerne på.

-Med høyere boligbygging i Oslo-Akershus, er det stor fare for at befolkningsveksten vår avtar. Mange er overbeviste om at Campus Vestfold er «redningen», sa Simensen.Jørgen Tofte, næringssjef i Horten kommune.Karl Jørgen Tofte, næringssjef i Horten kommune, minnet om at Horten har en av de sterkeste næringsklyngene i landet. -Vi er viktige for hele fylket. Innovasjon, samspill og kompetanse blir viktig i framtiden, avsluttet han.    Lars Strøm snakket varmt for å få et knutepunkt for gods på Kopstad. -Det er et geografisk origo for vestsiden av fjorden. Vi presenterte ideen for Enger allerede i 2008. Ideen er at i stedet for å bygge ut Alnabru, så kan man bygge «trykkventiler». Kopstad kan fungere for omlasting til Buskerud, Telemark og Vestfold. Så lenge Jernbaneverket bygger sporet, skal vi holde vår del, forsikret han.
Øyvind Sandtrø, næringssjef i Tønsberg kommune.
Øyvind Sandtrø, næringssjef i Tønsberg kommune, fortalte at kommunen satser på fortetting for å ta unna befolkningsveksten. Kommunen har tilpendling, dobbelt så mange pendler inn, som ut. -Det som er best for Campus, er det beste for næringsvirksomheten i regionen, hevdet Sandtrø.

Etter innleggene ble det en halv times gruppearbeid rundt: «Hva er de 3-4 viktigste faktorene for næringslivet å ta hensyn til når effekten av stasjonslokaliseringen skal vurderes?»   Resultatene av arbeidet ble satt ned på papiret, og tas med i det videre planleggingsarbeider til Jernbaneverket.