Vi utreder fremtidens jernbane!

Gjennom debattene som raser nesten hver dag i media om høyhastighetsbaner skapes et inntrykk av at vi skal bruke 50 millioner kroner kun på å utrede bygging av nye, raske tog. Men de såkalte lyntogene er ikke det eneste vi skal vurdere. Mandatet ber oss vurdere 4 forskjellige alternativer for togtrafikken.

I mandatet som samferdselsdepartementet har gitt skal vi utrede konsekvenser av disse 4 alternativene:

A. Referansealternativet - en videreføring av dagens jernbanepolitikk
B. En mer offensiv videreutvikling av eksisterende jernbaneinfrastruktur, også utenfor InterCity-området
C. Høyhastighetskonsepter som delvis bygger på eksisterende nett og InterCity-strategi
D. Hovedsakelig separate høyhastighetslinjer

Dette skal gjøres for strekningene :
Oslo – Kristiansand – Stavanger 
Oslo – Bergen 
Oslo – Trondheim
Oslo – Göteborg
Oslo – Stockholm
I tillegg skal Bergen – Haugesund/Stavanger utredes i kombinasjon med Oslo – Bergen og Oslo – Kristiansand – Stavanger.

Dette betyr at vi ikke bare skal utrede høyhastighetstog, men like mye se på andre alternativer for hver strekning. Alternativene spenner fra å gjøre relativt lite til å bygge helt nye, raske spor. Vi skal lage et forslag til en langsiktig strategi for hvordan fjerntogstrekningene i Norge kan utvikles. Mye av de bevilgede midlene vil altså gå til å se på hvordan det eksisterende jernbanenettet i sør-Norge kan utvikles for å redusere reisetiden.

3 av strekningene som Høyhastighetsutredningen skal vurdere går igjennom det man kaller intercity området rundt Oslo. Intercity strekningene er:

Oslo - Skien       
Oslo - Lillehammer 
Oslo - Halden      

Intercity strekningene utgjør en vesentlig del av distansene til endepunktene for fjerntogstrekningene.

Hva som skal skje med intercity strekningene vurderes i en separat utredning som foregår parallelt med Høyhastighetsutredningen. Og disse to utredningene foregår i tett samarbeid. I intercity utredningen vurderer man hvordan man kan legge til rette for å kjøre med maksimal hastighet på 200 eller 250 km/t på dobbeltspor på alle strekningene.

Høyhastighetsutredningen vil derfor bli påvirket av intercity utredningen i alle de 4 alternativene som skal vurderes.

Et intercity togkonsept bygger på andre forutsetninger enn et høyhastighets fjerntogkonsept.
Et intercity tog er ment å knytte byer som ligger relativt nær hverandre sammen, og har derfor et hyppig stoppmønster. I tillegg skal det kjøres lokaltog, regionstog og ikke minst godstog.

Et høyhastighetsfjerntog skal bringe passasjerene hurtigst mulig til endestasjonen, og stopper kun underveis hvis det er et vesentlig antall passasjerer som skal av/på. For hver gang et høyhastighetsfjerntog stopper mister det en del av endepunktmarkedet fordi reisetiden dit blir forlenget.

Mange mener at alle disse funksjonene kan kombineres på samme skinnegang med forbikjøringspor der sakteregående tog blir forbikjørt av høyhastighetsfjerntoget. Andre mener dette konseptet også kan fungere med enkeltspor med krysningspunkter der tog i den ene retningen stopper og venter på toget i den andre retningen.  Dette er noen av problemstillingene som skal utredes.

For disse konseptene diskuteres det også hvilken toppfart et høyhastighetstog skal ha. Men uten at konseptet er bestemt har det liten hensikt å diskutere maksimum fart på togene isolert sett.

Komplisert? Ja, det er det! Og det finnes ingen lettvinte løsninger.

Utredningen skal gi svar på konsekvensene av alle disse konseptene slik at våre myndigheter har et godt beslutningsgrunnlag for å vedta en strategi for fjerntogstrekningene i sør-Norge

Hilsen Tom Stillesby