Deutsche Bahn: Høyhastighet mulig og lønnsomt

Deutsche Bahn International, som på oppdrag fra Norsk Bane AS, har gjort mulighetsstudier av ulike strekninger som kan være interessante for høyhastighetstog i Norge, presenterte sine resultater for Jernbaneverket onsdag.

Ottmar Grein fra Deutsche Bahn International holdt et engasjert innlegg for høyhastighetsbaner i Norge. <strong> Foto: Njål Svingheim </strong>– Vi mener å ha klare resultater som viser at høyhastighetsbaner i Norge både er mulig og økonomisk lønnsomt, sier prosjektleder Ottmar Grein i Deutsche Bahn International AG.    
 
Deutsche Bahn International har sett på de samme korridorer og strekninger som Jernbaneverket har fått vurdert i utredninger av mulige høyhastighetsbaner i Norge. Konsulentene mener det er strekningene mellom de store byene i Sør-Norge som er interessante. Det betyr fra Oslo til Trondheim, Bergen, Stavanger og Halden/Sverige. - Mulighetsstudiene tyder på at en høyhastighetsbane til Trondheim bør gå gjennom Gudbrandsdalen og at en bane til Bergen bør gå sør for Hardangervidda, sier prosjektleder Ottmar Grein. En bane gjennom Gudbrandsdalen vil være mer kostbar, men få et høyere trafikkgrunnlag enn gjennom Østerdalen, og en bane over Haukeli vil krysse fjellet 600 meter lavere enn over Finse, sier han. Med en bane over Haukeli vil det også kunne bygges forbindelse til Haugesund og Stavanger. Dermed blir det også høyhastighetsforbindelse mellom Bergen og Stavanger.

Dobbeltspor

Deutsche Bahn anbefaler dobbeltsporede baner for hastigheter opp til 270 – 300 km/t, og som også kan brukes til godstog, først og fremst om natten. Alle tunneler på mer enn 1000 meter bygges som to-løpstunneler av sikkerhetshensyn. Største stigning er 12,5 o/oo. Tunnelandelene varierer, men blir størst for banen til Vestlandet med ca 60% tunnelandel.

– Vi finner at disse strekningene er sammenliknbare med tyske høyhastighetsstrekninger både hva byggekostnader og trafikk angår, sier Ottmar Grein.

 Årsaken er at den norske flytrafikken innenriks er enormt stor i forhold til andre land i Europa. – Nordmenn reiser mye og dere har et veinett som ikke gjør bilen til et alternativ på slike avstander, sier Grein. - Derfor bør dere satse på høyhastighetsbaner, smiler han.

Dyrt, men lønnsomt

DB International mener et slikt høyhastighetsnett vil dekke sine utgifter til drift og vedlikehold og samtidig gi et utbytte fra driften, slik at hele nettet er nedbetalt over en periode på 30 år. – Høyhastighetsbaner i Norge er dyrt, men likevel lønnsomt, sier Ottmar Grein. Kostnadene per banestrekning blir på om lag 80 – 130 milliarder kroner. Banen til Trondheim er rimeligst, banen til Bergen dyrest. Billettprisene er i beregningene satt til ca 750 kroner i snitt. – Vi ser at med reisetidene vi kan få til med hastigheter på 270 – 300 km/t, så vil vi ta ca 75% av dagens flytrafikk ned på bakken og til toget, sier Grein. I modellene legger tyskerne inn at det skal gå ett tog i timen med 4 stopp underveis og minst ett tog i timen 9-11 stopp. Dermed skal alle steder langs banene minst ha en to-timersfrekvens i hele driftsdøgnet.

Passasjertall
Hovedskillene mellom den mulighetsstudien som Deutsche Bahn har gjort på oppdrag fra Norsk Bane AS og de utredningene som er gjort i regi av Jernbaneverket, er forutsetninger om stoppmønster, frekvenser og dimensjonering for godstog.

- Mulighetsstudien til Deutsche Bahn International viser også langt høyere passasjertall enn tidligere utredningsarbeid fra VWI-gruppen og nyere analyser fra Urbanet, sier utredningsdirektør Anita Skauge. –Vi synes presentasjonen fra Deutsche Bahn International var interessant og vil gjerne studere rapportene nærmere når de foreligger, sier Skauge.

– Vi er glade for at vi fikk presentere oss og mulighetsstudiene for Jernbaneverket, sier direktør i DB International, Berthold Krall. Vi vil gjerne ha en nærmere kontakt med Jernbaneverket om dette, legger han til.

DB har også presentert mulighetsstudiene sine for Samferdselsdepartementet, Stortinget og fylkeskommuner.

Deutsche Bahn International har engasjement innenfor høyhastighetstudier og –planlegging i en rekke land både i og utenfor Europa.